Getto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra gettoen i Warszawa under andre verdenskrig, jøder fraktes vekk på lastebil

Getto eller ghetto (fra italiensk, etter bydelen Ghetto i Venezia) er et begrep brukt om et område, oftest et kvartal eller en bydel, der en gruppe mennesker med flere likhetstrekk, men som samtidig skiller seg ut i forhold til innbyggerene utenfor bor eller oppholder seg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet ble for første gang brukt på 1300-tallet om jødekvarterene i Venezia, der rike kjøpmenn og pengelånere holdt til, og «ikke-jøder» ble utestengt. Også andre steder i Europa under senmiddelalderen ble det opprettet jødegetteoer, under tvang eller frivillig. Det fantes kjente gettoer i blant annet Roma og Praha. I mange byer ble jødene stengt inne i gettoene om natten. I 1515 besluttet republikken Venezia å sperre de lokale jødene inne bak murene i et tidligere kanonstøperi kjent som ghetto nuovo (= det nye støperiet), bevoktet av ti vaktmenn.[1] Ettersom jøder ble forbudt å kjøpe jord utenfor gettoene kunne gettoene bli svært overbefolkede, og selv om Venezia-gettoen hadde vært preget av rikdom, var mange andre gettoar fattige.

I Roma holdt de fleste av middelalderens jøder til i Rua Judæorum (= Juda-gaten) i Trastevere, der de også hadde synagoger og en gravplass. Markedsplassen deres lå på De fire hoders bro over til Tiber-øyen. Men i 1555 ble Paul IV pave, og sendte etter to måneder ut sitt skriv Cum nimis absurdum, som bestemte at jøder skulle bo atskilt fra kristne. Mer enn én synagoge fikk de ikke ha, resten måtte rives. Hver jødisk mann måtte gå med gul lue, jødinnene med gule hodebånd. Gettoen deres ble plassert i det malaria-befengte området ved Tiberen. Bare to yrker var tillatt for dem: Pengeutlåning og salg av brukte klær.[2]

I gettomuren var det først to porter, etterhvert utvidet til åtte, som alle var stengt om natten. Portvokterne måtte jødene selv betale for. De måtte selge husene sine og betale høy leie for leilighetene i gettoen. Til sist gjorde jødene opprør, og pave Klemens XIII tillot fra 1604 at leilighetene fikk fast pris, og kunne omsettes av de som bodde i dem. Muren ble revet i 1885.[2]

Enkelte land som Storbritannia hadde ikke gettoer, og oppmuntret jøder til å slå seg ned der. Andre land opphevet påbudet som følge av spredningen av likhetstankene fra den franske revolusjon. I den katolske kirken var det Pave Pius IX som opphevet påbudet om gettoer.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Tvungne gettoer[rediger | rediger kilde]

Under andre verdskrig samlet tyske nazister jøder og andre folkegrupper som sigøynere i gettoer i Øst-Europa, der mange fanger døde av sult. Innbyggere fra eldre gettoer i Mellom-Europa var noen av de første som ble og sendt til uttryddingsleirer.
       Joseph Goebbels omtalte gettoene som Todeskisten (= dødskister).[3] Gettoen i Krakow var omgitt av en mur reist av jødiske gravsteiner.[4]

Apartheidstyret i Sør-Afrika gjorde noen boligområder «hvite», noen «fargede» og noen «svarte». Et av de mest kjente av disse boligområdene er Soweto i Johannesburg, som er kjent for fattigdom og voldskriminalitet.

Frivillige gettoer[rediger | rediger kilde]

I USA har det blitt dannet gettoar av nylige innvandrere, både fordi de gjerne vil bo blant sine egne og fordi boligene som regel var billigere der. Som regel er disse gettoene blitt oppløst ettersom innbyggerene ble mer integrerte i samfunnet. Det finnes likevel fortsatt nabolag i de store immigrantbyene som er særlig preget av én folkegruppe.

Chinatown, en hovedsakelig kinesisk bydel, er en svært utbredt form for getto som finnes over nesten hele verden. På grunn av tette kulturelle bånd kan slike gettoer holda seg samlet i flere århundrer.

Gettoer ble også brukt rundt 19001940 i industribyene i USA. Det var de svarte som flyttet til industribyene fra landsbygda (ca. 2 millioner), fordi behovet for arbeidskraft var stort.

Andre tolkninger[rediger | rediger kilde]

I dag blir begrepet getto både på norsk og andre språk brukt om mange steder der en viss type mennesker samler seg. Man kan bl.a. snakke om studentgettoer i studentbyer eller andre steder der hovedsakelig bare studenter oppholder seg, turistgettoer i sterkt turistifiserte områder, og rikmannsghettoer[5]. På dansk finnes f.eks. eliteghetto[6]; på engelsk rich man's ghetto[7] og affluence ghetto.
       På norsk brukes av og til boble i lignende betydning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dallas, Gregor (2006): 1945: The War That Never Ended, Yale University Press, s. 55
  2. ^ a b Bang-Hansen, Paul (2004): Roma, forlaget Damm, ISBN 82-496-0697-3. s. 97
  3. ^ Dieter Pohl: «The murder of Jews in the General government», National Socialist extermination politics
  4. ^ Dawidowicz, Lucy (1975): The war against the Jews 1933-45, Penguin books, s. ?
  5. ^ http://www.dt.no/kultur/broenes-by-1.2824430
  6. ^ http://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/eliteghetto-de-rigeste-klynger-sig-sammen
  7. ^ http://www.standard.co.uk/comment/comment/new-vauxhall-cant-be-a-rich-mans-ghetto-8346522.html

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.