Christopher Browning
Christopher Browning | |||
---|---|---|---|
Født | Christopher Robert Browning 22. mai 1944[1][2][3] (79 år) Durham | ||
Beskjeftigelse | Historian of the Holocaust | ||
Utdannet ved | University of Wisconsin Oberlin College | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Christopher Robert Browning (født 22. mai 1944 i Durham i Nord-Carolina i USA) er en amerikansk historiker kjent særlig for sin forskning på holocaust og er en fremstående ekspert på gjerningspersoner under holocaust.[4]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Doktorgrad[rediger | rediger kilde]
Browning tok doktorgraden ved University of Wisconsin–Madison i 1975, [5] ford doktorgradsavhandlingen «Referat D III of Abteilung Deutschland and the Jewish Policy of the German Foreign Office 1940–1943.» I etterfølgende bokutgivelse het den The Final Solution and the German Foreign Office: A study of Referat D III of Abteilung Deutschland, 1940–43 (1978)..[6][7]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han arbeidet ved Pacific Lutheran University 1974-1999, og flyttet i 1999 til University of North Carolina at Chapel Hill der han vvirket til 2014. Browning ble valgt inn i American Academy of Arts and Sciences in 2006.[8]
Browning har vært sakkyndig vitne rettssaker mot antatte forbrytere fra andre verdenskrig.[5] Han var sakkyndig vitne i saken mot holocausfornekteren Ernst Zündel.[9]
Ordinary Men[rediger | rediger kilde]
Browning studerte Reserve-Polizei-Bataillon 101 fra Hamburg og konkluderte i sin bok Ordinary Men med at de menige politimennene var alminnelige middelaldrende menn. Browning skriver at med hensyn til alder, opphavssted og sosial bakgrunn var mennene i bataljon 101 de man skulle tro var minst egnet som kandidater til fremtidige massemordere.[10](s164) Medlemmene av 101 hadde blitt utsatt for lite politisk indoktrinering og var trolig ikke ivrige tilhengere av Hitler. Ifølge Browning deltok flertallet av ulike grunner: krigssituasjonen, lydighet, gruppepress, dehumanisering av ofrene, karrierejag og antisemittisme.[11]
Browning tok opp den sosialpsykologiske tilnærmingen til holocaust som Stanley Milgram introduserte med sin studie av lydighet. I klassikeren Ordinary Men (1992) studerte Browning en bataljon på 500 vanlige tyske politifolk som drepte 35000 jøder (en stor del kvinner og barn) i løpet av vel ett år. Browning ble slått av hvor få som uttrykte moralske betenkeligheter ved drapene, mens noen var bekymret for moralen innad i bataljonen ved for eksempel å svikte sine kamerater dersom de avsto fra å delta i henrettelsene. Andre forskere kom til omtrent samme konklusjon, mens Daniel Goldhagen i boken Hitler's Willing Exectuioners (1996) trakk motsatt konklusjon av Browning. Goldhagen mener at bødlene ikke var lydige underordnete, men ønsket å drepe jøder fordi de ifølge Goldhagen var drevet av (en spesifikk tysk) antisemittisme.[12]
Pensjonist[rediger | rediger kilde]
Browning gikk av i 2014 og er professor emeritus på Chapel Hill.[13]
Den 30. oktober 2019 ble han i Münster i Tyskland i nærvær av sin hustru siden 1975, Jennifer Jane neé Horn, overrakt et festskrift til sin 75. fødselsdag; Laudatio ble holdt av Norbert Frei.[14]
Verk[rediger | rediger kilde]
- Remembering Survival: Inside a Nazi Slave Labor Camp (W.W. Norton & Co., 2010)
- The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939–March 1942 (University of Nebraska Press, 2004)
- Nazi Policy, Jewish Workers, German Killers (Cambridge University Press, 2000)
- Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (HarperCollins, 1992)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Babelio, oppført som Christopher R. Browning, Babelio forfatter-ID 166316[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0002870, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID 7a14e9c101b44087a89a700d40ed0f52, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hans-Christian Jasch og Christoph Kreutzmüller (2017). «Introduction. The Participants. The Men of the Wannsee Conference». I Kreutzmüller-Hughes, Charlotte og Jane Paulick. The Participants: The Men of the Wannsee Conference. Berghahn Books. s. 1–20. ISBN 978-1-78533-671-3. doi:10.2307/j.ctvw0498r.6.
- ^ a b «Christopher R. Browning». United States Holocaust Memorial Museum (engelsk). Arkivert fra originalen 16. september 2018. Besøkt 16. september 2018.
- ^ «Christopher R. Browning Papers, 1967–2015». Archives West.
- ^ «Christopher R. Browning CV» (PDF). University of North Carolina at Chapel Hill. Arkivert (PDF) fra originalen 24. februar 2020.
- ^ «Book of Members, 1780–2010: Chapter B» (PDF). American Academy of Arts and Sciences. Besøkt 21. juni 2011.
- ^ Chan, Sewell (7. august 2017). «Ernst Zündel, Holocaust Denier Tried for Spreading His Message, Dies at 78». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. januar 2023.
- ^ Browning, C. R. Ordinary Men (1992): Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (New York, Penguin).
- ^ Hinton, A. (1998). Why did the Nazis kill?: Anthropology, genocide and the Goldhagen controversy. Anthropology Today, 14(5), 9-15.
- ^ Overy, R. (2014). “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust. Journal of Social Issues, 70(3), 515-530.
- ^ «Christopher R. Browning | Department of History». history.unc.edu (engelsk). Besøkt 16. september 2018.
- ^ Westfälische Nachrichten, 31. oktober 2019: Gast beim Jubiläum der Villa ten Hompel. Der berühmte US-Holocaust-Historiker Browning ist alarmiert. Onlinetext, lest 1. januar 2021.