Ravensbrück

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forlegningsbrakker i Ravensbrück konsentrasjonsleir

Ravensbrück var en konsentrasjonsleir for kvinner i Tyskland under andre verdenskrig. Den lå i Nord-Tyskland, 90 kilometer nord for Berlin i nærheten av landsbyen Ravensbrück. Byggingen av leiren startet i november 1938 på ordre fra SS-sjef Heinrich Himmler, og det spesielle var at denne leiren var primært beregnet på kvinner. Leiren åpnet i mai 1939. Våren 1941 ble en mindre leir for menn etablert ved siden av hovedleiren. I løpet av årene fra 1939 til 1945 var over 130 000 kvinner og 20 000 menn innom leirsystemet som utgjorde Ravensbrück. I tillegg kom 1 000 unge kvinner i ungdomskonsentrasjonsleiren Uckermark og Moringen. Bare 40 000 overlevde. Selv om fangene kom fra alle land i tysk-okkupert Europa, var de polske kvinnene i flertall, det var ca. 40 000 av dem.

Fangene[rediger | rediger kilde]

Den ble tatt bruk tidlig i 1939 og ganske raskt ble de første 50 kvinnene sperret inne. Ikke lenge etter ankom de første 1000 kvinnene fra konsentrasjonsleiren Lichtenburg. Ved utgangen av 1942 var det ca. 10 000 kvinnelige fanger i leiren, og i januar 1945 var det mer enn 45 000 fanger i leiren, mesteparten kvinner. 40 forskjellige nasjoner var representert, blant dem jøder og sigøynere. Fra Norge var det 103 kvinner. Av de 43 danske kvinnene var det mange som reddet livet ved hjelp av de tilsendte Røde Kors-pakkene.

Ved ankomst ble kvinnene kledt nakne og deretter beordret i dusjen. Leiren var overfylt og maten og de hygieniske forholdene var elendige. I Ravensbrück opprettet man sommeren 1942 en egen konsentrasjonsleir for ungdommer som skulle tilpasses det germanske systemet. Kvinneleiren ble stadig utvidet med flere brakker, og man opprettet en egen industriavdeling for tradisjonelle kvinnearbeider.

Tysk industri – bl.a. konsernet Siemens – utnyttet fangene maksimalt. Ved siden av selve leiren opprettet det tyske firmaet Siemens & Halske 20 fabrikkhaller, hvor fangene ble satt til slavearbeide. Mer enn 70 underleire sorterte under Ravensbrück. I disse underleirene ble kvinnene særlig utnyttet som arbeidskraft til krigsproduksjon.

Kvinnene fra Lidice[rediger | rediger kilde]

7. juli 1942 ankom 182 kvinner fra landsbyen Lidice utenfor Praha i Tsjekkia. Av disse var det 143 som overlevde. Byen Lidice ble totalt utslettet av nazistene etter attentatet på stedfortredende Riksprotektor Reinhard Heydrich i Praha. Alle menn over 15 år ble skutt, mens de øvrige barna – 82 med slavisk utseende ble sendt til Polen hvor de ble myrdet og de 22 med arisk utseende – ble sendt til Tyskland og tatt hånd om av Himmlers organisasjon Lebensborn. Kvinnene ble sendt til Ravensbrück.

Medisinske eksperimenter[rediger | rediger kilde]

Titusener av fanger ble myrdet, døde av sult, sykdom eller ved såkalte «medisinske eksperimenter». Disse eksperimentene ble utført av leger. Svært ofte benyttet man polske kvinner. Fra 1942 ble det gjennomført en rekke «medisinske eksperimenter» på unge polske kvinner. Disse ble behandlet med sulfonamid i forbindelse med sår og beintransplantasjoner, eller de ble direkte infisert med bakterier. Også norske kvinner møtte denne skjebnen. På unge sigøynerkvinner ble det utført steriliseringseksperimenter.[trenger referanse]

Den 7. juli 1942 avholdt Himmler et møte med tyske leger hvor de drøftet hvordan jødiske kvinner kunne steriliseres. I den forbindelse fikk SS-legen og medisinprofessoren Carl Clauberg beskjed om at Auschwitz sto til hans disposisjon. Men den 10. juli drar Clauberg, etter Himmlers ønske, til Ravensbrück for å starte tvangssteriliseringen av de jødiske kvinnene for at Himmler skulle få beskjed om hvor mye tid som trengtes for å «behandle» 1 000 kvinner. Året etter var han på plass i Auschwitz med sine eksperimenter.[trenger referanse]

Kvinner samlet da Røde Kors ankom Ravensbrück i april 1945. Det hvite merket på ryggen viser at de er fanger.[1]

Gasskamre[rediger | rediger kilde]

Mellom 40 000 og 50 000 av alle registrerte fanger ble myrdet. Andre anslag går ut på 90 000 ofre for «tilintetgjørelse gjennom arbeid», sult, epidemier, drap og medisinske forsøk. Mellom 1 500 og 3 000 ble drept med gass. En forsker har konkludert med følgende: «På slutten av 1944 bygget leireledelsen gasskammer og fram til leiren ble befridd beordret SS 5 793 kvinner inn i gasskammeret.»

I tillegg til dette hadde man en spesialaksjon for utryddelse av jødekvinner «14 f 13 for tilintetgjørelse av uverdig liv». Noen ble også drept med fenolinjeksjoner. Høsten 1944 var boforholdene så prekære at leirledelsen tok i bruk telt for å huse ungarske jøder og sigøynere. Kort før krigens slutt ble omkring 7 000 fanger brakt til Sveits og Sverige av det internasjonale, svenske og danske og sveitsiske Røde Kors. De titusener av kvinner som var igjen i leiren ble drevet ut på dødsmarsjer – mot nordvest.

Barna i Ravensbrück[rediger | rediger kilde]

Mange av kvinnene som kom til Ravensbrück var gravide ved ankomsten, og endel kvinner ble sendt til leiren sammen med små barn. De fleste barna døde av sult.[trenger referanse] Det ble født mellom 800-900 hundre barn i Ravensbrück, men under de dårlige hygieniske forholdene var spedbarnsdødeligheten stor. Jødiske kvinner som fødte i Ravensbrück ble fratatt barna rett etter fødselen. De fleste henrettelsesmetodene for nyfødte barn var å bli slått til døde, slått i hjel i klosettskålen, druknet i klosettskålen, kastet til schæferhundene eller å bli brent levende i krematoriet. Det sies at de kvinnelige SS-offiserene, også kalt «flaggermusene» på grunn av deres svære, svarte flagrende kapper, var de verste til å drepe nyfødte barn.[trenger referanse] På vinterstid var det ofte at de lot nyfødte ligge i vinduskarmer med vinduet på gløtt, slik at de sakte men sikkert frøs ihjel.[trenger referanse] Noen offiserer brukte de nyfødte barna som fotball, og sparket dem rundt i luften til de døde.[trenger referanse]

Frigjøringen[rediger | rediger kilde]

27. og 28. april 1945 starter evakueringen av Ravensbrück, og fangene blir sendt vestover, på dødsmarsjer. Den 30. april 1945 befridde Den røde armé omkring 3500 syke kvinner og barn og noen få hundre menn som var igjen i leiren. Men selv om befrielsen nå var et faktum så var ikke fangenes lidelser slutt ennå. Mange døde i ukene etterpå, og andre døde underveis hjem.

De hvite bussene[rediger | rediger kilde]

Fra Ravensbrück, Neu Brandenburg og Malchow hentet De hvite bussene 7 500 fanger (iflg. Niels Christian Ditleff). Etter frigjøringen ble Ravensbrück kaserne for russiske soldater. Helt fram til 1994 ble bygningene brukt som innkvartering for soldater fra Den røde armé.

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

Massegrav foran nasjonenes mur

I dag er leiren et nasjonalt minnested, innviet 12. september 1959. Foran nasjonenes murer ble det laget et gedigent rosebed over massegraven for døde og myrdede fanger. På grunn av dårlige vekstvilkår som sies å skyldes all asken fra krematoriet, er imidlertid dette rosebedet i dag belagt med grus. Man tok i bruk det tidligere Zellenbau, av fangene kalt bunkeren. Her fikk 17 land som nazistene hentet sine fanger fra innrede egne rom til utstillingsøyemed. Siden har det kommet flere spesielle utstillinger her .

I 1991 opprettet man en egen utstilling for fanger som ble arrestert i forbindelse med 20. juli-attentatetHitler i 1944. I 1992 kom et eget rom for jødinner og i 1994 et eget rom for sigøynere. Etter befrielsen tok russerne kommandantbygningen i bruk og holdt til i denne fram til 1977. I 1984 åpnet man permanente utstillinger i kommandantbygningen hvor SS hadde holdt til. I 1994 dro de russiske troppene seg tilbake (GUS-troppen) og først da åpnet man området rundt leirinngangen. Dette skjedde i forbindelse med 50-årsjubileet for frigjøringen.

Norske fanger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Margarete Buber-Neumann (1948). Fånge hos Hitler och Stalin, s. 176. Natur & Kultur, Stockholm (svensk) [«SS saknade tyg för framställning av nya fångkläder. I stället körde man vagnslaster av rockar, kappor, klänningar, underkläder och skor, som tillhört de i öster ihjälgasade, till Ravensbrück. /…/ De mördades kläder sorterades, och under den första tiden klipptes korsen ut, och tyg av annan färg syddes fast under. Fångarna gick omkring som får försedda med kors för slakt. Dessa kors skulle försvåra flykten. Senare besparade man sig denna mera omständliga procedur och försåg kläderna med breda, vita kors av oljefärg.»].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 53°11′28″N 13°10′06″Ø