Tidsskrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bundesarchiv B 145 Bild-F079099-0023, Göttingen, Schreibwarengeschäft.jpg

Tidsskrift er en type periodikum, det vil si en publikasjon som kommer ut med regelmessige mellomrom. Begrepet dekker flere ulike typer publikasjoner.

Vitenskapelig tidsskrift[rediger | rediger kilde]

Et vitenskapelig tidsskrift, også kalt akademisk tidsskrift eller noen ganger fagtidsskrift (engelsk: academic journal), trykker vitenskapelige artikler som bidrar med ny vitenskapelig kunnskap. Denne type tidsskrifter er som regel trykket i sort-hvitt og inneholder sjeldent andre illustrasjoner enn evt. figurer som inngår i de vitenskapelige artiklene. Vitenskapelige tidsskrifter er tekstintensive og leses svært sjeldent fra perm til perm. Mange tidsskrifter omfatter et relativt bredt fagområde og det er ofte ingen særlig sammenheng mellom artiklene som trykkes i hvert nummer. En vitenskapelig artikkel er et omfattende arbeid, i mange tilfeller på rundt 20 sider, som gjerne har gjennomgått en omfattende kvalitetskontroll med mange revisjoner før artikkelen ble antatt, som det ofte ligger rundt et årsverk forskning bak, og som presenterer funn eller tolkninger som er nye for vitenskapen. Et typisk vitenskapelig tidsskrift trykker 4-5 vitenskapelige artikler i en vanlig utgave. Et vitenskapelig tidsskrift kan i tillegg inneholde ikke-vitenskapelige bidrag, slik som kortere debattartikler, anmeldelser av vitenskapelige bøker og annet fagrelatert stoff. Forfatterne får så å si aldri betalt av tidsskriftet for bidragene; vitenskapelige artikler er som regel finansiert av forskningsinstitusjonen hvor forfatteren jobber. Arbeid som redaktør, redaksjonsrådsmedlem eller referee er også som regel ubetalt. Utgiverne av tidsskriftene er likevel i mange tilfeller store akademiske forlag, som tar seg svært godt betalt for abonnementer. Derfor er de viktigste abonnentene på vitenskapelige tidsskrifter institusjoner (forskningsinstitusjoner, universitetsbiblioteker osv.), ikke enkeltpersoner. Siden årtusenskiftet er elektroniske abonnementer til hele tidsskriftarkiver i praksis viktigst.

Et vitenskapelig tidsskrift omtales ofte bare som et tidsskrift, men i noen sammenhenger vil man føye til vitenskapelig eller akademisk for å understreke forskjellen fra andre typer periodika som også omtales som tidsskrifter.

Tidsskrift[rediger | rediger kilde]

Uttrykket tidsskrift brukes alene om en type periodikum som gjerne holder et visst intellektuelt nivå eller har en intellektuell ambisjon, uten å være et akademisk tidsskrift. Eksempler på denne type tidsskrifter er Samtiden og Prosa. Slike tidsskrifter har gjerne en bredere leserkrets enn et akademisk tidsskrift. Artiklene er adskillig kortere, beregnet på et allment publikum og oppfyller ikke vitenskapelige krav. Tidsskriftene har gjerne en mer leservennlig innpakning enn vitenskapelige tidsskrifter.

Fagblad eller magasin[rediger | rediger kilde]

Fagblad, fagmagasin, evt. bare blad eller magasin (engelsk: magazine), er en type publikasjon som dekker et bestemt fagområde eller tema, men ikke er vitenskapelig eller har noen intellektuell ambisjon. Det redaksjonelle innholdet er mindre preget av aktualiteter og allmenne nyheter, men heller nyheter tilknyttet fagområdet. Ofte er feature-stilen beyttet på grunn av utgivelsesfrekvensen.

Formatet er mindre enn tabloid som er vanlig for avis, mens kvaliteten på papiret ofte er bedre. Noen fagblad trykker alle sider i farger. Fagblad utgis av forlag, bedrifter eller organisasjoner. Fagblader ses noen ganger omtalt som tidsskrifter, men denne betegnelsen er strengt tatt ikke korrekt.

Overgangen til publikasjoner som minner mer om reklame (f.eks. NæringsEiendom) kan være flytende; endel slike publikasjoner består for en stor del av reklame, med enkelte intervjuer, kortere nyhetssaker eller featureartikler.

Tidsskrifter i Norge[rediger | rediger kilde]

Det første norske tidsskriftet antas å være Aggerhusiske Acter i 1644 (et slags utenrikspolitisk skrift), etterfulgt av Ridende Mercurius i 1721, som ble forbudt etter kort tid fordi det var et rent ettertrykk av det danske Extraordinaire Relationer. Først med Ugentlige Afhandlinger i 1760 og Trondhiemske Samlinger 1761 startet utviklingen av en ubrutt tidsskrifttradisjon i Norge. I femtiårsperioden 1820-70 kom det omlag femti nye tidsskrifter i Norge, mens det i femtiårsperioden 1870-1920 dukket opp omlag fem hundre. I 1870 fantes det 87 norske tidsskrifter. I 1880 ble det utgitt 152, og tallet var steget til 314 i 1900.[1]

Det finnes et stort antall tidsskrifter i Norge. Nasjonalbibliotekets database over norske aviser og tidsskrifter på internett inneholder over 2 700 titler, hvorav et par hundre er aviser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andersen, Per Thomas: «Samtiden er hundre år», Samtiden nr 1, 1990

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Magazines – bilder, video eller lyd