Kiev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kiev
Kiev

Flagg

Våpen

Land Ukraina Ukraina
Status Føderal by og hovedstad
Grunnlagt 482 e.Kr. offisielt
Tidssone EET
Areal 839 km²
Befolkning 2 847 200 (2013)
Bef.tetthet 3 393,56 innb./km²
Høyde 179 moh
Politikk
Borgermester Galyna Gerega (fung.)
Nettside Nettside

Kiev (ukrainsk: Київ – Kyjiv, IPA: [ˈkɪjiw], russisk: Киев – Kiev) er hovedstad og største by i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kiev oblast. Kiev ligger langs elven Dnepr i det sentrale Ukraina. Kiev hadde i juli 2013 en befolkning på 2 847 200 innbyggere[1] (høyere estimater har versert hos enkelte kilder[2]) og er Europas åttende største by. Kiev er den største ukrainsktalende byen i verden.

Kiev er et viktig senter for industri, vitenskap, utdanning og kultur i Øst-Europa. Et betydelig antall høyteknologiske industribedrifter, utdanningsinstitusjoner for høyere utdanning, samt verdenskjente historiske landemerker er hjemmehørende i byen. Kiev har omfattende infrastruktur og et høyt utviklet nettverk for offentlig transport, hvor Kievs metro inngår.

Byens har navn etter en av Kievs fire legendariske grunnleggere, Kyi. Gjennom historien har Kiev, som er en av Øst-Europas eldste byer, vært gjennom flere ulike epoker, hvor byen har vært alt fra av stor til relativt uten betydning. Byen eksisterte sannsynligvis som et kommersielt senter så tidlig som i det femte århundre. Som en slavisk bosetning langs den viktige handelsruten mellom Skandinavia og Konstantinopel, var Kiev under Khazarenes styre, fram til byen ble inntatt av væringer fra Skandinavia på midten av 800-tallet. Under væringenes styre ble Kiev hovedstad i Kievriket, også kjent som Kiev-Rus, den første slaviske statsdannelsen. Byen mistet imidlertid det meste av sin innflytelse i flere århundrer etter at den ble fullstendig tilintetgjort under den mongolske invasjonen i 1240. Den ble en provinshovedstad av marginal betydning og innflytelse i utkanten av områder som ble kontrollert av mektige naboer; først storhertugdømmet Litauen, etterfulgt av Polen og Russland.[3]

Kiev ble igjen en by med framgang under den industrielle revolusjon i det russiske keiserdømmet mot slutten av det 19. århundre. I 1917 ble Kiev hovedstad da Den ukrainske folkerepublikk erklærte sin uavhengighet. Fra 1921 inngikk Kiev i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (Ukrainske SSR), og var fra 1934 av dens hovedstad. Under andre verdenskrig gjennomgikk byen igjen betydelige ødeleggelser, men etter å ha blitt raskt gjenoppbygd i etterkrigstiden, forble Kiev tredje største by i Sovjetunionen.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen, samt Ukrainas uavhengighetserklæring i 1991, forble Kiev Ukrainas hovedstad, og byen hadde et jevnt tilsig av etniske ukrainere fra andre regioner i landet. Under Ukrainas overgang til markedsøkonomi og demokrati, har Kiev opprettholdt en status som Ukrainas største og mest velstående by. Kievs våpenindustri opplevde nedgangstider etter Sovjetunionens kollaps, noe som hadde negative virkninger på byens miljøer innen teknologi og vitenskap. Nye økonomisektorer, som servicenæring og finans, har imidlertid opprettholdt byens vekst av inntekter og investeringer, så vel som opprettholdt et kontinuerlig grunnlag for byutvikling. Kiev har vokst fram som den mest pro-vestlige og prodemokratiske regionen i Ukraina, hvor politiske partier som fremmer integrering i EU har dominert de siste valgene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble antakelig grunnlagt allerede på 400-tallet, da som en utpost i Khazarriket. Den ble senere sentrum i den østslaviske sivilisasjonen, og ble hovedstad i Kievriket fra det niende århundre. Under byens storhetstid var den en av de største i Europa, og hadde over 100 000 innbyggere. Gullalderen tok en definitiv slutt da byen ble ødelagt under mongolenes invasjon av Russland.

I 1321 ble byen erobret av Gediminas av Litauen, og ble lagt under Storhertugdømmet Litauen. Fra 1569 lå den under Det polsk-litauiske samvelde, før byen kom under russisk styre midt på 1600-tallet.

Kiev ble etterhvert en av de viktigste byene i Det russiske imperiet. Etter første verdenskrig og oktoberrevolusjonen i 1917 ble byen et stridstema i forbindelse med oppløsningen av det russiske imperiet, og var krigsskueplass både i den russiske borgerkrigen og under den polsk-sovjetiske krig. I 1921 ble byen med i den ukrainske SSR og Sovjetunionen, fra 1934 som hovedstad i den ukrainske sovjetrepublikken.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kiev har en spesiell administrativ status i Ukraina. Byen er ikke underlagt den omliggende Kiev oblast, men er som forvaltningsledd direkte underlagt staten. Samtidig velges byens politiske ledelse i direkte valg, i motsetning til i resten av landet der den utpekes av staten. Siden 2006 har Leonid Tsjernovetskyj vært ordfører.

Byen er delt inn i ti rajoner (distrikter eller bydeler), med et visst politisk selvstyre.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Byen har et universitet grunnlagt i 1834. Dessuten har byen 17 høyskoler.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kiev har 25 museer, et planetarium, teater og flere botaniske og zoologiske haver i byen. Et av de mest kjente landemerkene er Den store fedrelandskrigen-museet med statuen Rodina-mat på toppen. Inklusive sokkelen er monumentet hele 102 meter høyt, og den fjerde største i verden i sitt slag. Kiev-operaen er også berømt, og er blant de beste operahus i det tidligere Sovjetunionen.

Grotteklosteret og St. Sofia-katedralen er begge på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Kiev har et godt utbygget kollektivnett. Store deler av byen dekkes av tunnelbanen (Kiev Metro), som har 45 stasjoner. T-banesystemet er under stadig utvidelse. I tillegg til T-banen har Kiev busser, trolleybusser og trikk.

Drosjesystemet i Kiev er dårlig regulert, og det er ingen offentlig fastsatt kilometertakst. Byen har også mange mer eller mindre uformelle drosjer.

Kievs hovedflyplass er Boryspil internasjonale lufthavn, som ligger i forstaden Boryspil 29 kilometer øst for sentrum.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kiev var historisk det kulturelle sentrum for den øst-slaviske sivilisasjonen, og utgangspunkt for kristningen av Kievriket. Kiev har gjennom århundrene beholdt sin kulturelle betydning, og også i perioder med relativt kulturelt forfall har byen beholdt sin posisjon som et sentrum for den østlige delen av den ortodokse kirke. Grotteklosteret og St. Sofia-katedralen er begge verdensarvsteder anerkjent av UNESCO, og fortsatt i bruk til religiøse formål, i tillegg til at de er blant byens store turistmål. Grotteklosteret og St. Sofia-katedralen er også to av Ukrainas sju underverk.

Blant Kievs kulturinstitusjoner kan nevnes Kiev-operaen, Ivan Frankos nasjonalteater, Lesya Ukrainkas akademiske nasjonalteater for russisk drama, Kievs dukketeater, Oktoberpalasset, samt Ukrainas filharmoniske orkester. I 1946 hadde Kiev fire teater, et operahus og en konserthall.[4] De fleste av billettene den gangen var forbeholdt en «priviligert gruppe».[4] Blant andre kulturinstitusjoner finner man Dovzhenko filmstudio og Kiev Sirkus.

Blant Kievs mange museer, finner man Den store fedrelandskrigen-museet, Ukrainas nasjonalmuseum for nasjonal kunst, Museet for vestlig og østlig kunst, PinchukArt-senteret (stiller ut samtidskunst) og Nasjonalmuseet for russisk kunst.

Kiev var i 2005 vertsby for Eurovision Song Contest 2005, etter Ruslanas seier med Wild Dances året før.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Соціально-економічне становище м.Києва: Січень–липень 2013 року», av avdelingen for statistikk, Statsadministrasjonen i Kiev, juli 2013. Besøkt 1. september 2013 (ua)
  2. ^ «В Киеве - до 1,5 млн неучтенного населения» («Det er inntil 1,5 millioner uregistrerte innbyggere i Kiev»), korrespondent.net, 15. juni 2005. Besøkt 2. februar 2014 (ua)
  3. ^ «Kiev», fra Encyclopædia Britannica. Besøkt 2. februar 2014 (en) (krever innlogging)
  4. ^ a b «The Ukraina», Life, 28. oktober 1946 (en)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


UkrainastubbDenne Ukrainarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.