Kiev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Kiev

Operahuset i Kiev, oppkalt etter Taras Sjevtsjenko

50°27′00″ N 30°31′24″ Ø

Land

Ukraina

Raion

Føderal by

Grunnlagt

sannsynligvis på 400-tallet

Borgermester

Leonid Tsjernovetskyj

Tidssone
– Sommertid

EET (UTC+2)
EET (UTC+3)

839 km²

2 660 401 (2005)

3299 innb./km²

179 m

Annen informasjon

Postnummer

01xxx-04xxx

Telefonprefiks

+380 44

Bilnummer

AA (før 2004: КА,КВ,КЕ,КН,КІ,KT)

Nettside

http://www.kmr.gov.ua

Kiev (ukrainsk: Київ – Kyjiv, IPA: [ˈkɪjiw], russisk: Киев – Kiev) er en by langs elven Dnepr i det nordlige sentrale Ukraina. Byen er hovedstad i landet, i tillegg til å være administrasjonssentrum i Kiev oblast.

Korrekt transkripsjon fra ukrainsk vil være Kyiv men den russiske transkripsjonen Kiev er den vanlige i Norge.

Kiev har offisielt rundt 2,6 millioner innbyggere, men på grunn av et stort antall uregistrerte innflyttere ligger sannsynligvis innbyggertallet langt høyere. Byen har en 1500 år lang historie, og var i sin tid en av Europas største byer da den var hovedstad i Kievriket.

[rediger] Historie

Byen ble antakelig grunnlagt allerede på 400-tallet, da som en utpost i Khazarriket. Den ble senere sentrum i den østslaviske sivilisasjonen, og ble hovedstad i Kievriket fra det niende århundre. under byens storhetstid var den en av de største i Europa, og hadde over 100 000 innbyggere. Gullalderen tok en definitiv slutt da byen ble ødelagt under mongolenes invasjon av Russland.

I 1321 ble byen erobret av Gediminas av Litauen, og ble lagt under Storhertugdømmet Litauen. Fra 1569 lå den under Det polsk-litauiske samvelde, før byen kom under russisk styre midt på 1600-tallet.

Kiev ble etterhvert en av de viktigste byene i Det russiske imperiet. Etter første verdenskrig og Oktoberrevolusjonen i 1917 ble byen et stridstema i forbindelse med oppløsningen av det russiske imperiet, og var krigsskueplass både i den russiske borgerkrigen og under den polsk-sovjetiske krig. I 1921 ble byen med i den ukrainske SSR og Sovjetunionen, fra 1934 som hovedstad i den ukrainske sovjetrepublikken.

[rediger] Samfunn

[rediger] Politikk

Kiev har en spesiell administrativ status i Ukraina. Byen er ikke underlagt den omliggende Kiev oblast, men er som forvaltningsledd direkte underlagt staten. Samtidig velges byens politiske ledelse i direkte valg, i motsetning til i resten av landet der den utpekes av staten. Siden 2006 har Leonid Tsjernovetskyj vært ordfører.

Byen er delt inn i ti rajoner (distrikter eller bydeler), med et visst politisk selvstyre.

[rediger] Utdanning

Byen har et universitet grunnlagt i 1834. Dessuten har byen 17 høyskoler.

[rediger] Severdigheter

Kiev har 25 museer, et planetarium, teater og flere botaniske og zoologiske haver i byen. Et av de mest kjente landemerkene er Den store fedrelandskrigen-museet med statuen Rodina-mat på toppen. Inklusive sokkelen er monumentet hele 102 meter høyt, og den fjerde største i verden i sitt slag. Kiev-operaen er også berømt, og er blant de beste operahus i det tidligere Sovjetunionen.

Grotteklosteret og St. Sofia-katedralen er begge på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

[rediger] Samferdsel

Kiev har et godt utbygget kollektivnett. Store deler av byen dekkes av tunnelbanen (Kiev Metro), som har 45 stasjoner. T-banesystemet er under stadig utvidelse. I tillegg til T-banen har Kiev busser, trolleybusser og trikk.

Drosjesystemet i Kiev er dårlig regulert, og det er ingen offentlig fastsatt kilometertakst. Byen har også mange mer eller mindre uformelle drosjer.

Kievs hovedflyplass er Boryspil internasjonale lufthavn, som ligger i forstaden Boryspil 29 kilometer øst for sentrum.