Heinrich Müller

Heinrich Müller
Fra venstre: Franz Josef Huber, Arthur Nebe, Heinrich Himmler, Reinhard Heydrich og Heinrich Müller ytterst til høyre på et møte i 1939
Født		28. april 1900 München, Vest-Preussen
Død		mai 1945 (45 år) Berlin (antatt)
Kallenavn		Gestapo-Müller
Troskap		Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945
Tjenestetid		1918 - 1945
Rang		SS_Gruppenführer und Generalleutnant der Polizei
Enhet		München-politiet (1919-1933) Gestapo (1933-1945)
Kommandoer		Gestapo
Militære slag		Første verdenskrig Andre verdenskrig
Utmerkelser		Krigsfortjenestekorsets ridderkors med sverd Jernkorset av første klasse Partiets gullnål Sudetenlandmedaljen Anschlussmedaljen Æreskorset

Heinrich Müller (født 28. april 1900 i München, erklært død 1. mai 1945), også kjent som «Gestapo-Müller», var leder av Gestapo, det politiske politiet i det nasjonalsosialistiske Tyskland og spilte en ledende rolle i planleggingen og iverksettelsen av Holocaust. Han ble sist sett da han forlot Førerbunkeren i Berlin 29. april 1945 og er en av de svært få ledende figurer i det nasjonalsosialistiske regimet som aldri ble arrestert eller fikk sin død bekreftet.

Bakgrunn

Müller ble født i Kongeriket Bayerns hovedstad München i en arbeiderklassefamilie. I det siste året av første verdenskrig var han gammel nok til å bli innkalt til tjeneste, og tjenestegjorde på Vestfronten som pilot for en artillerienhet. Han ble her dekorert flere ganger for tapperhet, blant annet tildelt Jernkorset av første klasse, Den bayerske krigsfortjenestemedaljen av andre klasse med sverd og Det bayerske pilotmerket.

Han gikk inn i det bayerske politiet i 1919, og deltok i å slå ned de kommunistiske opprørene i årene etter krigen. Etter å ha sett at de kommunistiske opprørerne henrettet gisler under Den bayerske rådsrepublikken, ble han en kompromissløs kommunisthater.

Under Weimarrepublikken ledet han den politiske avdeling i politiet i München, og han ble i denne tiden kjent med sentrale medlemmer i NSDAP, som Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich. Selv var han tilknyttet Bayerische Volkspartei som i disse årene var Bayerns største parti og hadde regjeringsmakten. Da nasjonalsosialistene ville ta makten i Bayern og avsette den valgte ministerpresidenten Heinrich Held 9. mars 1933, anbefalte Müller at dette ble forsøkt stanset ved hjelp av maktmidler.

Dette medførte at han i utgangspunktet ble møtt med skepsis blant nasjonalsosialistene, men han sto under beskyttelse av Heydrich som satte pris på Müllers profesjonalitet og dyktighet som politimann.

Karriere

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933, rekrutterte Heydrich, som leder av Sicherheitsdienst, Müller inn i sin organisasjon. Müller gikk inn i SS i 1934. I 1936 var Heydrich sjef for Gestapo med Müller som operasjonssjef. Müller avanserte raskt i gradene og ble i 1939 gruppenführer. Samme år ble han medlem av NSDAP etter at Himmler hadde gjort det klart at det var nødvendig for videre avansement. I september samme år ble Reichssicherheitshauptamt (RSHA) opprettet, og Müller ble sjef for Amt IV: Gestapo. Det var på denne tiden han fikk kallenavnet «Gestapo-Müller», blant annet for å skille ham fra en annen SS-general med samme navn, som for øvrig er et svært vanlig navn i Tyskland.

Både som operasjonssjef, og senere som sjef for Gestapo, var Müller sentral i den politiske undertrykkingen i Tyskland. Under hans ledelse lyktes Gestapo å infiltrere og for en stor del ødelegge undergrunnsnettverk knyttet til Det tyske kommunistpartiet og sosialdemokratene innen utgangen av 1935.

Selv om regimets politikk overfor jødene ble utformet av Himmler og propagandaminister Joseph Goebbels, lå det utøvende arbeidet hos Müllers underordnede Adolf Eichmann, som leder av avdelingen Referat IV B4. Reinhard Heydrich var Müllers direkte overordnede fram til han ble drept i 1942, og Ernst Kaltenbrunner var deretter Müllers overordnede for resten av krigen.

Under andre verdenskrig var Müller særlig engasjert i spionasje og kontraspionasje, særlig etter at regimet fikk stadig større mistillit til den militære etterretningen i Abwehr som under admiral Wilhelm Canaris var et sentralt motstandssted mot regimet. I 1942 lyktes Müller å infiltrere nettverket Rote Kapelle og brukte dette til å gi falske etterretninger til sovjetisk etterretning.