Hannah Arendt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hannah Arendt
Hannah Arendt
Hannah Arendt
Født 14. oktober, 1906 (Linden, Tyskland)
Død 4. desember 1975 (69 år) (New York, USA)
Æra 1900-tallet
Region Vestlige Filosofer
Hovedinteresser Politikk, Metafysikk, Epistemologi, Gresk filosofi, teknologi, Ontologi, modernisme, historisk filosofi
Påvirket av Førsokratikerne, Platon, Aristoteles, Saint Augustin, Machiavelli, Montesquieu, Kant, Tocqueville, Marx, Heidegger, Russell, Jaspers, Benjamin

Hannah Arendt, egentlig Johanna Arendt (født 14. oktober 1906, død 4. desember 1975) var en tysk-amerikansk statsviter, ofte beskrevet som politisk filosof. Hun brukte imidlertid ikke betegnelsen filosof om seg selv. Arendts mest kjente arbeider handler om å forstå opprinnelsen til totalitarisme; i The Origins of Totalitarianism forsøker hun å vise nazismens og kommunismens felles røtter.

Arendt hadde selv jødisk bakgrunn og mange av hennes arbeider berører jødiske spørsmål. Arendt inntok mange synspunkter som gjorde henne omstridt i jødiske miljøer. Hun var en tidlig kritiker av Israel og sionismen som ideologi. I sin omstridte bok Eichmann i Jerusalem ga hun jødiske ledere en del av skylden for omfanget av jødeforfølgelsene, og presenterte sin teori om ondskapens banalitet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hannah Arendt ble født i en velstående sekulær familie av jødisk opprinnelse i Linden, Hannover, og vokste opp i Østpreussens hovedstad Königsberg og i Berlin. Hun studerte filosofi med Martin Heidegger ved Philipps-Universität Marburg. Fra hun var 19 år hadde hun et kjærlighetsforhold til Heidegger, som da var midt i 30-årene. Etter å ha avbrutt forholdet, dro hun til Heidelberg for å skrive en doktorgradsavhandling over kjærlighet i Augustins tenkning, under eksistensialist-filosofen Karl Jaspers' veiledning.

Avhandlingen ble publisert i 1929 under tittelen Der Liebesbegriff bei Augustin. Versuch einer philosophischen Interpretation, men Arendt fikk ikke habilitere seg (få professorkompetanse) i 1933 fordi hun var jøde, og forlot derfor hjemlandet og slo seg ned i Paris. Her arbeidet hun for å hjelpe tysk-jødiske flyktninger. Arendt mistet sitt tyske statsborgerskap i 1937, og var deretter statsløs. I 1940 giftet hun seg med den tyske kommunistiske men antistalinistiske forfatteren og filosofen Heinrich Blücher, og de emigrerte samme år til USA sammen med Arendts mor. Hun ble deretter aktiv i det tyske jødiske samfunnet i New York og skrev for tidsskriftet Aufbau. Ved siden av morsmålet tysk var det fransk som var Arendts primære fremmedspråk, og med haltende engelskkunnskaper måtte hun bygge opp sin tilværelse på nytt.

Etter krigen tok hun opp igjen kontakten med Heidegger og Karl Jaspers, som hun utviklet et dypt intellektuelt vennskap med. Hun ble amerikansk statsborger i 1951. Hun underviste ved en rekke universiteter, og i 1959 ble hun den første kvinne som ble utnevnt til full professor ved Princeton-universitetet.

Arendts arbeider omhandler emner som makt, politikk, autoritet og totalitarisme.

Arendt om jødedom, Israel og sionisme[rediger | rediger kilde]

På 1940-tallet, samtidig med opprettelsen av Israel, skrev Arendt en rekke tekster om jødiske spørsmål, sionismen og opprettelsen av Israel. Hun advarte i kraftige ordelag mot den nye jødiske nasjonalismen, og ironiserte over Theodor Herzls bok Der Judenstaat og ideen om at en jødisk stat i Palestina skulle være et svar på antisemittisme. Hun fryktet også at en jødisk stat ville bli avhengig av andre stater, og skrev at morgendagens antisemittisme ville hevde at jødene profitterte på og iscenesatte fremmede makters tilstedeværelse i Midtøsten. Disse synspunktene utviklet hun videre i senere arbeider som gjorde henne omstridt særlig i Israel.[1]

Arendt om ondskap[rediger | rediger kilde]

Hannah Arendt er kjent som en kompromissløs filosof, skribent og debattør. Hennes oppgjør med alt som er totalitært og hennes utforskning på menneskers ondskap er fortsatt aktuelt. Noe av det farligste, mente hun, var når mennesker i sin iver etter å være til nytte, handler med automatikk. Hennes tenkning er en hyllest til refleksjonen og den sunne fornuft som setter mennesket i stand til å tre et skritt tilbake fra verdens vrimmel og selv velge hva det vil.

Domsavsigelsen under saken mot nazisten Adolf Eichmann i Israel 1961

Under rettsprosessen mot den nasjonalsosialistiske byråkraten Adolf Eichmann i Jerusalem i 1960, som var blitt bortført fra Argentina, skrev hun etterpå boken Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet, hvor hun reiste spørsmålet om ondskap er radikal eller rett og slett bare banal. Arendt var meget kritisk til prosessen og til fokuset på Eichmanns person, som hun mente ble gitt en uforholdsmessig stor rolle, og hevdet at Eichmann ikke var spesielt ond, men at feilen han hadde gjort var å være en ekstremt lovlydig person i et ondt system og å ha latt være å tenke og sette sitt arbeid inn i en større sammenheng. Arendts bok var sterkt kontroversiell blant mange jøder og ble voldsomt debattert. Noen gikk så langt som å kalle henne en «selvhatende jøde». I boken sammenlignet hun også Eichmann med medlemmene av de såkalte jøderådene, som hun beskrev som feige mennesker som bare tenkte på egne interesser, og gav jødiske ledere en del av skylden for omfanget av forfølgelsene.

Totalitetens opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Frimerke i anledning Arendts 100. fødselsdag, Tyskland 2006

Hannah Arendt er også kjent for sin bok The Origins of Totalitarianism (tysk utgave Elemente und Ursprünge totalitärer Herrschaft), hvor hun prøver å søke røttene til kommunisme og fascisme, og deres forbindelse til antisemittisme. Det var hennes mann som hadde introdusert henne for marxistisk tenkning og politisk teori, men hennes beskjeftigelse med marxismen ble et nådeløst oppgjør med en ideologi hun anså som totalitær og som hun i sin bok sidestilte med fascismen.

Om revolusjon[rediger | rediger kilde]

I boken On Revolution sammenligner hun den franske revolusjon og den amerikanske revolusjon. Arendt hevdet den amerikanske revolusjon var en vellykket revolusjon, mens den franske revolusjon var en mislykket revolusjon. Ifølge Arendt utviklet Frankrike seg bort fra lovmessig stabilitet og konstitusjonelt styre.

Arendts arbeidsbegrep[rediger | rediger kilde]

Hannah Arendt på frimerket
der Dauermarkenserie Frauen der deutschen Geschichte, Deutsche Bundespost 1988

Hannah Arendt er også kjent for sitt aktivitetsbegrep eller arbeidsbegrep hvor hun i hovedverket Vita activa oder Vom tätigen Leben (1958 i engelsk utgave, 1960 i hennes egen oversettelse til tysk) skjelner mellom tre typer menneskelig aktivitet:

  1. Arbeidet, det vil si menneskets kamp mot naturen for å opprettholde livet
  2. Frambringelsen, det vil si den aktivitet hvor mennesket omgir seg med sine egne produkter og gjenstander
  3. Handlingen, det vil si en situasjon hvor mennesket inngår en direkte, felles aktivitet.

Ifølge Arendt er kjennetegnet på det moderne teknologiske samfunnet at handlings- og frambringelsesaktiviteter blir nedvurdert til fordel for arbeidsaktiviteten, noe som er et ledd i den framskridende likhetsideologien.

  • Arbeidet (Labour/Die Arbeit) er knyttet til menneskets biologiske prosesser, som å skaffe og innta føde, å føde barn, passe på barn, bli gammel og bli passet på. Arbeid knytter seg til prosesser for livsoppholdet. Arbeid er igjen det som knytter mennesket til naturen og arbeidet er det dyriske elementet i oss.
  • Frambringelsen (Work/Das Herstellen) er den aktivitet hvor mennesket skaper kunstige ting, det vil si skaper en verden av menneskeskapte ting. Det kan være nyttige teknologier og kunst.
  • Handlingen (Action/Das Handeln) er den aktivitet som foregår direkte mellom mennesker uten å ha ting eller omstendigheter mellom seg. Handling er noe som foregår mellom individer. Handling er utviklet fra den frie tanke, meningsutveksling, dannelse av verdier og kultur, og politisk handling.[2]

Uttrykket «verden» finnes i en spesiell betydning allerede hos Heidegger og betegner i den fenomenologiske tradisjonen (fra gresk phainomena, «det som viser seg for oss når vi retter oss mot det»), menneskenes skapte verden. «Verden» for Arendt er noe meget konkret som homo faber (det redskapstilverkende menneske) er opphavet til slik at vi kjenner oss hjemme i denne verden. Via en kritikk av Descartes sporer Arendt fremmedgjøringen av verden i og med at Descartes gjennom introspeksjon forelegger sannheten i oss og forklarer mennesket som en «tenkende ting».

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Da hun døde i 1975, ble Hannah Arendt begravet ved Bard College i New York, hvor hennes mann hadde undervist i mange år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gabriel Piterberg, "Zion's Rebel Daughter", New Left Review, 48, 2007
  2. ^ Hvid, Helge (2006): Arbejde og bæredygtighed, ISBN 87-7887-299-5, s. 91-92
  3. ^ All aboard the Arendt express, Haaretz, 4. mai 2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Innføringsverk
På tysk
  • Denken ohne Geländer. Texte und Briefe. Piper München, Zürich 2006 ISBN 3-492-24823-3 (sammenstilling og korte tekstutdrag om filosofi, politisk tenkning, politisk handling, livssituasjon, livshistorier)
  • Ich will verstehen. Selbstauskünfte zu Leben und WerkHg. Ursula Ludz. Piper, München 1996, Neuauflage 2005 ISBN 978-3-492-24591-3 (blant annet brev til Scholem 1963, fjernsynssamtale med Thilo Koch 1964, Günter Gaus 1964, Roger Errera 1973, diskusjon med venner i Toronto 1973)
  • Hannah Arendt og Karl Jaspers: Briefwechsel 1926–1969. Piper, München, 2001, ISBN 3-492-21757-5
Bøker, forelesninger og større verker
  • Der Liebesbegriff bei Augustin. Versuch einer philosophischen Interpretation. Berlin 1929, Neuausgabe Philo Verlagsges., Berlin und Wien 2003 ISBN 3-86572-343-8
  • The Origins of Totalitarianism. New York 1951, dt. Elemente und Ursprünge totaler Herrschaft, Frankfurt a. M., 1955); 10. Aufl. Piper, München 2003 ISBN 3-492-21032-5
  • Rahel Varnhagen: The Life of a Jewess. London 1958, dt. Rahel Varnhagen. Lebensgeschichte einer deutschen Jüdin aus der Romantik. Piper, München 1959; Neuauflagen: 1981-1998 ISBN 3-492-20230-6)
  • The Human Condition, University Press, Chicago 1958, dt. Vita activa oder vom tätigen Leben, Kohlhammer, Stuttgart 1960; Piper, München 1967, 3. Aufl. 2002 ISBN 3-492-23623-5
  • Eichmann in Jerusalem: A Report on the Banality of Evil New York 1963, dt. Eichmann in Jerusalem. Ein Bericht von der Banalität des Bösen Piper, München 1964; 14. Auflage 1986 ISBN 3-492-20308-6
  • On Revolution. New York 1963, dt. Über die Revolution Piper, München 1963, 4. Aufl. 2000 ISBN 3-492-21746-X
  • Some Questions of Moral Philosophy 1965, dt. Einige Fragen der Ethik. Vorlesung in vier Teilen i: Über das Böse. Eine Vorlesung zu Fragen der Ethik, Piper, München, 2006 ISBN 3-492-04694-0, (engelsk Responsibility and Judgment) Einleitung, posthum erstmals veröffentlicht
  • On Violence, New York, London 1970, dt. Macht und Gewalt, Piper, München 1970; 15. Aufl. 2003 ISBN 3-492-20001-X
  • Lectures on Kant's Political Philosophy, Chicago 1982, dt. Das Urteilen. Texte zu Kants politischer Philosophie. Piper, München 1985 ISBN 3-492-22560-8, Vorlesung 1970, først offentliggjort posthum.
  • The Live of the Mind, New York 1978, dt. Vom Leben des Geistes. Bd. 1 Das Denken; Bd. 2 Das Wollen Piper, München 1979 ISBN 3-492-22555-1, Vorlesungen 1973 og 1974, først offentliggjort posthum.
  • Denktagebuch 1950–1973. Hg. Ursula Ludz u. Ingeborg Nordmann i samarbeid med Hannah-Arendt-Institut, Dresden. 2 Bände, Piper, München & Zürich 2002 ISBN 3-492-04429-8, først offentliggjort posthum.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]