Hannah Arendt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hannah Arendt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. oktober, 1906 (Linden, Tyskland) | ||
| Død | 4. desember 1975 (69 år) (New York, USA) | ||
| Æra | 20. århundre | ||
| Region | Vestlige Filosofer | ||
| Hovedinteresser | Politikk, Metafysikk, Epistemologi, Gresk filosofi, teknologi, Ontologi, modernisme, historisk filosofi | ||
| Påvirket av | Førsokratikerne, Platon, Aristoteles, Saint Augustin, Machiavelli, Montesquieu, Kant, Tocqueville, Marx, Heidegger, Russell, Jaspers, Benjamin | ||
|
|
|||
på et frimerke
der Dauermarkenserie Frauen der deutschen Geschichte, Deutsche Bundespost 1988
Hannah Arendt (født 14. oktober 1906, død 4. desember 1975) var en tysk politisk tenker.
Innhold |
[rediger] Biografi
Hun ble født i en velstående sekulær familie av jødisk opprinnelse i Linden, Hannover og vokste opp i Østpreussens hovedstad Königsberg og i Berlin. Hun studerte filosofi med Martin Heidegger ved Philipps-Universität Marburg. Fra hun var 19 år hadde hun et kjærlighetsforhold til Heidegger, som da var midt i 30-årene. Etter å ha avbrutt forholdet, dro hun til Heidelberg for å skrive en doktorgradsavhandling over kjærlighet i Augustins tenkning, under eksistensialist-filosofen Karl Jaspers' veiledning.
Avhandlingen ble publisert i 1929 under tittelen Der Liebesbegriff bei Augustin. Versuch einer philosophischen Interpretation, men Arendt fikk ikke habilitere seg (få professorkompetanse) i 1933 fordi hun var jøde, og forlot derfor hjemlandet og slo seg ned i Paris. Her arbeidet hun for å hjelpe tysk-jødiske flyktninger. Arendt mistet sitt tyske statsborgerskap i 1937, og var deretter statsløs. I 1940 giftet hun seg med den tyske kommunistiske men antistalinistiske forfatteren og filosofen Heinrich Blücher, og de emigrerte samme år til USA sammen med Arendts mor. Hun ble deretter aktiv i det tyske jødiske samfunnet i New York og skrev for tidsskriftet Aufbau. Ved siden av morsmålet tysk var det fransk som var Arendts primære fremmedspråk, og med haltende engelskkunnskaper måtte hun bygge opp sin tilværelse på nytt.
Etter krigen tok hun opp igjen kontakten med Heidegger og Karl Jaspers, som hun utviklet et dypt intellektuelt vennskap med. Hun ble amerikansk statsborger i 1951. Hun underviste ved en rekke universiteter, og i 1959 ble hun den første kvinne som ble utnevnt til full professor ved Princeton-universitetet.
Arendts arbeider omhandler emner som makt, politikk, autoritet og totalitarisme.
Hannah Arendt er særlig kjent for sin bok The Origins of Totalitarianism (ty. utg. Elemente und Ursprünge totalitärer Herrschaft), hvor hun prøver å søke røttene til kommunisme og fascisme, og deres forbindelse til antisemittisme. Det var hennes mann som hadde introdusert henne for marxistisk tenkning og politisk teori, men hennes beskjeftigelse med marxismen ble et nådeløst oppgjør med en ideologi hun anså som totalitær og som hun i sin bok sidestilte med fascismen.
Hun er også kjent som en skarp kritiker av sionismen og det jødiske lederskapet. Allerede på 1940-tallet advarte hun i kraftige ordelag mot den nye jødiske nasjonalismen, og ironiserte over Theodor Herzls bok Der Judenstaat og ideen om at en jødisk stat i Palestina skulle være et svar på antisemittisme. Hun fryktet også at en jødisk stat ville bli avhengig av andre stater, og skrev at morgendagens antisemittisme ville hevde at jødene profiterte på og iscenesatte fremmede makters tilstedeværelse i Midtøsten.
Under prosessen mot den nasjonalsosialistiske byråkraten Adolf Eichmann, som var blitt bortført fra Argentina, skrev hun boken Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet, hvor hun reiste spørsmålet om ondskap er radikal eller rett og slett bare banal. Arendt var meget kritisk til prosessen og til fokuset på Eichmanns person, som hun mente ble gitt en uforholdsmessig stor rolle, og hevdet at Eichmann ikke var spesielt ond, men at feilen han hadde gjort var å være en ekstremt lovlydig person i et ondt system og latt være å tenke og sette sitt arbeid inn i en større sammenheng. Arendts bok var sterkt kontroversiell blant mange jøder og ble voldsomt debattert. Noen gikk så langt som å kalle henne en «selvhatende jøde». I boken sammenlignet hun også Eichmann med medlemmene av de såkalte jøderådene, som hun beskrev som feige mennesker som bare tenkte på egne interesser.
Da hun døde i 1975 ble Hannah Arendt begravet ved Bard College i New York, hvor hennes mann hadde undervist i mange år.
[rediger] Minnesmerker
- Asteroiden 100027 Hannaharendt er oppkalt etter henne.
- Hannah Arendt Express mellom Karlsruhe og Hanover.
- Hannah Arendt minnes-frimerke.[1]
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
Som innføring
- Denken ohne Geländer. Texte und Briefe. Piper München, Zürich 2006 ISBN 3-492-24823-3 (sammenstilling og korte tekstutdrag om filosofo, politisk tenkning, politisk handling, livssituasjon, livshistorier)
- Ich will verstehen. Selbstauskünfte zu Leben und WerkHg. Ursula Ludz. Piper, München 1996, Neuauflage 2005 ISBN 978-3-492-24591-3 (bl. a. brev til Scholem 1963, fjernsynssamtale med Thilo Koch 1964, Günter Gaus 1964, Roger Errera 1973, diskusjon med venner i Toronto 1973)
- Hannah Arendt og Karl Jaspers: Briefwechsel 1926–1969. Piper, München, 2001, ISBN 3-492-21757-5
Bøker, Forelesninger og større Verker
- Der Liebesbegriff bei Augustin. Versuch einer philosophischen Interpretation. Berlin 1929, Neuausgabe Philo Verlagsges., Berlin und Wien 2003 ISBN 3-86572-343-8
- The Origins of Totalitarianism. New York 1951, dt. Elemente und Ursprünge totaler Herrschaft, Frankfurt a. M., 1955); 10. Aufl. Piper, München 2003 ISBN 3-492-21032-5
- Rahel Varnhagen: The Life of a Jewess. London 1958, dt. Rahel Varnhagen. Lebensgeschichte einer deutschen Jüdin aus der Romantik. Piper, München 1959; Neuauflagen: 1981-1998 ISBN 3-492-20230-6)
- The Human Condition, University Press, Chicago 1958, dt. Vita activa oder vom tätigen Leben, Kohlhammer, Stuttgart 1960; Piper, München 1967, 3. Aufl. 2002 ISBN 3-492-23623-5
- Eichmann in Jerusalem: A Report on the Banality of Evil New York 1963, dt. Eichmann in Jerusalem. Ein Bericht von der Banalität des Bösen Piper, München 1964; 14. Auflage 1986 ISBN 3-492-20308-6
- On Revolution. New York 1963, dt. Über die Revolution Piper, München 1963, 4. Aufl. 2000 ISBN 3-492-21746-X
- Some Questions of Moral Philosophy 1965, dt. Einige Fragen der Ethik. Vorlesung in vier Teilen. In: Über das Böse. Eine Vorlesung zu Fragen der Ethik, Piper, München, 2006 ISBN 3-492-04694-0, (engl. Responsibility and Judgment) Einleitung, posthum erstmals veröffentlicht
- On Violence, New York, London 1970, dt. Macht und Gewalt, Piper, München 1970; 15. Aufl. 2003 ISBN 3-492-20001-X
- Lectures on Kant's Political Philosophy, Chicago 1982, dt. Das Urteilen. Texte zu Kants politischer Philosophie. Piper, München 1985 ISBN 3-492-22560-8, Vorlesung 1970, først offentliggjort posthum.
- The Live of the Mind, New York 1978, dt. Vom Leben des Geistes. Bd. 1 Das Denken; Bd. 2 Das Wollen Piper, München 1979 ISBN 3-492-22555-1, Vorlesungen 1973 og 1974, først offentliggjort posthum.
- Denktagebuch 1950 – 1973 . Hg. Ursula Ludz u. Ingeborg Nordmann in Zusammenarbeit m. d. Hannah-Arendt-Institut, Dresden. 2 Bände, Piper, München & Zürich 2002 ISBN 3-492-04429-8, først offentliggjort posthum.
Essays, Artikler og småskrifter
- Die verborgene Tradition. Acht Essays (1932 - 1948) Suhrkamp, Frankfurt a.M. 1976 ISBN 3-518-36803-6; Jüdischer Verlag, 2000 ISBN 3-633-54163-2, inneholder bl. a.: Aufklärung und Judenfrage 1932
- Vor Antisemitismus ist man nur noch auf dem Monde sicher: Beiträge für die deutsch-jüdische Emigrantenzeitung „Aufbau“ 1941 – 1945 Hg. Marie Luise Knott, Piper, München 2004 ISBN 3-492-24178-6
- From the Dreyfus Affair to France Today i: Essays on Antisemitism Koppel S. Pinson, Ed.; Salo W. Baron (Pref.) Publ. Conference on Jewish Relations, New York 1946 (only in this 2. ed.) Serial: Jewish Social Studies Publications, vol. 2, p. 173 - 217. (First version 1942; a later Version in Origins..., about the differences see: Ursula Ludz, Arendt-Bibliography in Arendt, Ich will verstehen No. 019 on p. 260)
- Israel, Palästina und der Antisemitismus. Aufsätze (1943 - 1964), Hg. Eike Eisel, Klaus Bittermann Verlag Klaus Wagenbach, Berlin 1991 ISBN 3-8031-2196-5 (Übers. d. amerikan. Originalfassung)
- Zur Zeit. Politische Essays. (1943 - 1975), Rotbuch, Hamburg 1999, ISBN 3-434-53037-1, darin: Wir Flüchtlinge 1943
- Nach Auschwitz. Essays und Kommentare (1944 - 1965), Hg. Eike Eisel, Klaus Bittermann, Edition Tiamat, Berlin 1989 ISBN 3-923118-81-3
- Fragwürdige Traditionsbestände im politischen Denken der Gegenwart 4 Essays, Frankfurt/M. 1957 Europäische Verlagsanstalt
- In der Gegenwart. Übungen zum politischen Denken II. Hg. Ursula Ludz. Piper, München 2000 ISBN 3-492-22920-4; Texte 1944 - 1975, darin u.a.: Gestern waren sie noch Kommunisten... 1953 und Die Lüge in der Politik. Überlegungen zu den Pentagon Papieren 1971
- What is Existenz Philosophy? New York 1946. Was ist Existenzphilosophie? 1948. Verlag Anton Hain, Frankfurt a. M. 1990 ISBN 3-445-06011-8
- Was ist Politik? (Fragmente aus dem Nachlass 1950 - 1959), Vorwort: Kurt Sontheimer, Hg: Ursula Ludz, Piper, München 1993 ISBN 3-492-23770-3 (TB 2. Aufl. 2005)
- Zwischen Vergangenheit und Zukunft. Übungen im politischen Denken I Texte 1954 - 1964 Hg. Ursula Ludz, Piper, München 1994, 2. durchgesehene Aufl. 2000 ISBN 3-492-21421-5; darin u.a.: Die Krise in der Erziehung 1958, Wahrheit und Politik 1967 (Originalfassung: Between Past and Future 1961, erweitert 1968
- Menschen in finsteren Zeiten. Essays u.a. Texte 1955 - 1975 Hg. Ursula Ludz, Piper, München 2001 ISBN 3-492-23355-4. (Originalfassung: Men in Dark Times, New York 1968).
Reden
- Karl Jaspers. In:Reden zur Verleihung des Friedenspreises des Deutschen Buchhandels 1958. Piper-Verlag, München 1958
- Von der Menschlichkeit in finsteren Zeiten, Rede am 28. September 1959 bei der Entgegennahme des Lessing-Preises der Freien und Hansestadt Hamburg, EVA, Hamburg 1999 ISBN 3-434-50127-4
- Die Sonning-Preis-Rede, Kopenhagen 1975. In: Text und Kritik. Zeitschrift für Literatur, Hrsg. Heinz Ludwig Arnold, 166/167, Hannah Arendt,IX/05, ISBN 3-88377-787-0
Intervjuer og Dagboksnotater
- Ich will verstehen. Selbstauskünfte zu Leben und Werk.Hg. Urlula Ludz, Piper, München 1996, Neuauflage 2005, ISBN 978-3-492-24591-3
- Gespräche mit Hannah Arendt. Hrsg. von Adelbert Reif, München 1979 ISBN 3-492-00438-5
Korrespondanse
- H.A. und Martin Heidegger: Briefe 1925 – 1975, Klostermann, Frankfurt, 1998; 3. erweiterte Auflage 2002 ISBN 3-465-03205-5, darin: H.A. für M.H.: Schatten, April 1925
- H.A. und Karl Jaspers: Correspondence, 1926 – 1969, Hg. Lotte Köhler u. Hans Saner, New York 1992 (dt.: Briefwechsel 1926–1969 Piper, München 2001 ISBN 3-492-21757-5)
- H.A. und Kurt Blumenfeld: … in keinem Besitz verwurzelt. Die Korrespondenz (1933-1963). Hg. Ingeborg Nordmann u. Iris Pilling, Hamburg 1995 ISBN 3-88022-806-X
- H. A. und Heinrich Blücher: Briefe 1936 – 1968. Piper, München 1999; 2. Aufl. 2002 ISBN 3-492-03885-9
- H. A. und Hermann Broch: Briefwechsel 1946 – 1951. Jüdischer Verlag, Frankfurt a. M. 1996; 2. Aufl. 2000 ISBN 3-633-54113-6
- H. A. und Mary McCarthy: Between Friends: The Correspondence of Hannah Arendt and Mary McCarthy, 1949 – 1975. Hg. Carol Brightman, New York 1995, (dt.: Im Vertrauen. Briefwechsel 1949–1975, München 1995 ISBN 3-492-22475-X)
- H.A. und Gershom Scholem: Eichmann in Jerusalem: Exchange of Letters between Gershom Scholem and Hannah Arendt. In: Encounter 22/1 (1964), S. 51–56, deutsch in: Neue Zürcher Zeitung, 19. Okt. 1963
- H. A. – Uwe Johnson: Der Briefwechsel 1967 – 1975. Hg. Eberhard Fahlke u. Thomas Wild, Suhrkamp, Frankfurt a. M. 2004 ISBN 3-518-41595-6.
- H. A. - Paul Tillich. Briefwechsel Edition/ Source Document. Hg. Alf Christophersen & Claudia Schulze. In: ZNThG Zs. für neuere Theologiegeschichte, Bd. 9, 2002, S. 131 - 156. de Gruyter, Berlin
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Hannah Arendt – bilder, video eller lyd |
- Innføring i Hannah Arendts politisk filosofi
- Hannah-Arendt-Zentrum ved Universität Oldenburg
- Hannah-Arendt-Institut für Totalitarismusforschung e.V. ved Technische Universität Dresden
- Jødisk Virtuelt Bibliotek: Hannah Arendt
- Om Hannah Arendt, Stanford Encyclopedia of Philosophy (engelsk)
- Mal:Ru icon On Revolution. H. Arendt Portal

