Kursk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sentrum av Kursk
Den røde plass i Kursk, med typisk stalinistisk arkitektur
Kursk før 1917
Dagens Kursk
Sergijevsko-Kazanskijkatedralen i Kursk, 1752-78.
Tegnets Katedral
Den russiske sentralbankens bygning
Kursks byvåpen

Kursk (russisk: Курск) er en by og administrativt senter i Kursk oblast i Russland. Den ligger ved elva Sejm, rundt 450 km sør for Moskva. Innbyggertall: 412 442 (folketelling 2002).

Byen er mest kjent for slaget ved Kursk i juli 1943, da den røde armé vant en kostbar, men meget viktig seier mot tyske styrker.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske undersøkelser har vist at stedet hvor Kursk ligger ble bosatt på 400- eller 300-tallet f.kr.[trenger referanse] Bosetningen ble befestet på 700-tallet, og området har vært bosatt av slaviske folk fra samme tid, muligens ennå tidligere.[trenger referanse]

Kursk blir første gang nevnt i historiske kilder i 1032, da den nevnes som en av de severiske byer av fyrst Igor i Historien om Igors felttog: «Når det gjelder mine Kurskere, så er de berømte riddere — svøpt under krigshorn, ammet under hjelmer, matet fra spissen av en lanse; for dem er stiene familiære, for dem er ravinene kjent, deres buer er stramt strenget, koggerne er åpne, sablene skarpe; og de selv, som gråulvene, de bykser på markene, og søker ære for seg selv, og for sin fyrste, heder.»

Kursk var sete for et mindre fyrstedømme, og ble plyndret av kiptsjaker på 1100- og 1200-tallet, og ble ødelagt av Batu Khan rundt 1237. Byen ble gjennoppbygd senest i 1283. Kursk ble en del av Storfyrstedømmet Moskva i 1508, som dets sørlige grenseprovins. Den var et viktig senter for kornhandelen med Ukraina og var åsted for et viktig marked, som fant sted hvert år ved murene til klosteret til Vår Frue av Kursk.

Under Sovjettiden ble det startet utvinning av de enorme forekomstene av jernmalm ved Kursk, og byen utviklet seg til å bli et av de største jernbaneknutepunktene i sørvest-Russland. Under andre verdenskrig var landsbyen Prokhorovka nær Kursk senter for slaget ved Kursk i 1943, mellom sovjetiske og tyske panserstyrker. Slaget anses av historikere som historiens største stridsvognslag, hvor over 6000 stridsvogner kjempet på nært hold i åpent terreng. Dette slaget stoppet den tyske fremrykkingen, og var et vendepunkt i krigen på Østfronten.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Den eldste bygningen i Kursk er den øvre kirken i Treenighetsklosteret, som er et godt eksempel på den overgangsstilen som er karakteristisk for Peter den stores tidlige styre. Den eldste verdslige bygningen er det såkalte Romodanovskij-kammeret, som dog etter all sannsynlighet ble bygget på midten av 1700-tallet, da Romodanovskij-familien ikke lenger eksisterte.

Byens katedral ble bygget mellom 1752 og 1778 i en storslått barokkstil og ble så overdådig dekorert at mange kunsthistorikere feilaktig har tilskrevet den til Bartolomeo Rastrelli. Selv om Rastrellis er utelukket som arkitekt, så er katedralen likevel det mest imponerende monumentet innen elisabetansk barokk som ikke ble bestilt av keiserfamilien eller bygget i hovedstaden.

Tegnets katedral (1816–26) er en annen imponerende bygning, oppført i den reneste nyklassisistisk stil, med en kuppel på 20 meter i diameter og 48 meters høyde. Interiøret var tidligere svært rikt, med marmor, gull og fresker. Under sovjetperioden ble imidlertid katedralen skjendet, og fire laterale kupler og to klokketårn over inngangen ble revet. Det eksisterer dog planer om å restaurere kirken til sin opprinnelige stand.

Det finnes mange minnesmerker over Slaget ved Kursk, både i byen og i Prokhorovka.

Nær byen ligger Tsentralno-Tsjernozemny Zapovednik, et stort område med steppeland som aldri er blitt pløyd. Det blir brukt til en lang rekke forskningsformål.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kursk er i dag en betydelig forvaltnings- og industriby. De viktigste næringsveiene er jernindustri, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. I områdene rundt byen er jordbruket viktig, da Kursk ligger i den fruktbare svartjordsregionen.

Spesielt kjent er Kursk magnetiske anomali (KMA), som er verdens største jernmalmbekken med et gjennomsnittlig jerninnhold på mellom 35 og 60 %.

Høyere utdanning og kultur[rediger | rediger kilde]

Kursk er hjemby for flere universiteter: Medisinsk universitet, teknisk universitet, Kursk statlige universitet (tidligere pedagogisk universitet og jordbruksakademi, og også det private Regionale åpne sosiale institutt (ROSI).

Kursk statlige universitet huser også Det russiske kammerorkester, under ledelse av dirigenten og trompetisten Sergej Proskourin. Orkesteret opptrer ofte, er på turne i utlandet og har produsert mange CD'er.[1]

En dvergplanet, 3073 Kursk, oppdaget av den sovjetiske astronomen Nikolaj Tsjernykh i 1979, er oppkalt etter byen.[2]

Kjente personer fra Kursk[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kursk – bilder, video eller lyd

Koordinater: 51°44′N 36°11′Ø