Operasjon Frühlingserwachen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Operasjon Frühlingserwachen
Konflikt: Andre verdenskrig
Operasjon Frühlingserwachen
Tyske soldater under offensiven ved Balatonsjøen, mars 1945
Dato 6. - 16. mars 1945
Sted Områdene rundt Balatonsjøen i Ungarn
Resultat
Sovjetisk/bulgarsk seier
Parter
Tyskland Tyskland
Ungarn Ungarn
Sovjetunionen Sovjet
Bulgarias hjemmefrontflagg Bulgarias hjemmefront
Kommandanter
Tyskland Sepp Dietrich Sovjetunionen Fjodor Tolbukhin
Styrker
140 000
900 PPK[trenger referanse]
465 000
168 tanks
437 selvdrevne kanoner
Tap
12 358 døde, savnede eller tatt til fange 8 492 døde eller savnede
24 407skadde
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKiev 2KorsunKamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Operasjon Frühlingserwachen («Operasjon våroppvåkning») var en tysk motoffensiv under kamphandlingene på Østfronten under andre verdenskrig. Operasjonen blir også benevnt under navnene Plattenseeoffensiven og Balatonoffensiven.

Under stor hemmelighet iverksatte tyskerne en ny motoffensiv 6. mars 1945 etter at Budapest var falt. Målsettingen var å ta tilbake oljefeltene ved Balatonsjøen og gjenerobre Budapest. Styrkene som ble satt inn var restene etter den mislykkede Ardenneroffensiven. Etter en innledende framgang gikk også denne offensiven i stå og står fram som et av mange eksempler på Hitler feilvurderinger og svake militære kunnskaper.

Det tyske angrepet[rediger | rediger kilde]

Den tyske angrepsplanen

Det tyske angrepet ble iverksatt som planlagt 6. mars og ble ledet av den tyske 6. SS panserarme, med Waffen-SS-divisjonen Leibstandarte Adolf Hitler i front. Til tross for de svært gjørmete forholdene klarte de tyske styrkene å gjennomføre et effektivt overraskelsesangrep mot de sovjetiske styrkene og tok store områder noe som var uvanlig så sent i krigen.

Så snart de sovjetiske kommandantene erkjente at de sto overfor en større tysk operasjon hvor også SS-styrker var involvert, ble de tyske aksjonene tatt mer på alvor og den tyske framrykningen ble stanset.

14. mars var det klart at operasjonen var i store4 vanskeligheter. På denne tiden skrev Joseph Goebbels i sin dagbok at det var sannsynlig at operasjonen ville bli feilslått. Til tross for den framgangen de tyske styrkene oppnådde, hadde de ikke nådd sine mål og nådde ikke like langt sør for Balatonsjøen som styrkene på nordsiden, og var langt unna målet Mohács.

Det sovjetiske motangrepet[rediger | rediger kilde]

Det sovjetiske motangrepet

16. mars iverksatte de sovjetiske styrkene fullt motangrep og i løpet av 24 timer ble tyskerne drevet tilbake til de posisjonen de hadde før de iverksatte operasjonen.

22. mars ble de tallmessig underlegne tyske styrkene drevet tilbake til andre forsvarsposisjoner i Ungarn, men den sovjetiske offensiven ble viderført og også disse posisjonene måtte snart overgis.

30. mars krysset Den røde armés 3. ukrainske front grensen mellom Ungarn og Østerrike.

Armbåndsordren[rediger | rediger kilde]

Operasjonen er særlig kjent da den førte til den beryktede etterfølgende «armbåndsordren» fra Adolf Hitler. Denne ordren ble utstedt til øverstkommanderende Sepp Dietrich av Hitler personlig, som påsto at styrkene, særlig fra Leibstandarte Adolf Hitler angivelig ikke hadde kjempet slik situasjonen krevet. Som et uttrykk for en straff for dette ble de Leibstandarte-enhetene som deltok i kampene beordret til å sprette av enhetens armbånd på uniformene hvor det sto Adolf Hitler. Denne ordren ble imidlertid ignorert av Sepp Dietrich som ble svært oppbrakt av denne ordren og lot være å videresende den til sine soldater.