Aker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grensestein mellom Oslo og Aker kommune, plassert mellom Vålerenga og Etterstad

Koordinater: 59°54′40″N 10°44′00″Ø

Aker (fra norrønt akr, åker) var en bondegård i det nåværende Oslo, mellom Akerselva og Bislett.

Gårdene Aker[rediger | rediger kilde]

Aker var etter alt å dømme[trenger referanse] en av Oslo-områdets største og eldste gårder, med en sannsynlig historie tilbake til tiden rundt Kristi fødsel. Gården er nevnt som kirkested 1080, se Gamle Aker kirke. Gårdsnavnet ble derfor sognenavn. Gården ble senere delt opp i flere akergårder.

Aker var klostergods i middelalderen. Fra 1602 var Aker-gårdene avlsgårder for Akershus slott. I 1629 ble gårdene lagt ut til bymark for Christiania. Det var da to Aker-gårder; Store og Lille Aker. Tufter etter gårdene er aldri funnet, men det antas at Store Aker har ligget ved Gamle Aker kirke, og Lille Aker ved Underhaugsveien.

Akersberg gruver[rediger | rediger kilde]

I Akersberget øst for Gamle Aker kirke er det funnet mineralisering av sølv en nordøst-sørvestgående gang med bergarten diabas i kambrosilur-sedimentene som dominerer fjellgrunnen i Oslofeltet. I Historia Norvegiae, en Norges-historie på latin fra 1170-årene, omtales en gruve i Oslo, kalt «Dragehullene», og Akersberg gruver kan ha vært drevet på disse sølvforekomstnene.[1][2] Man mener dette er landets eldste gruve. Det var bergverksdrift her på 1000-tallet, og igjen på 1500-tallet. Den tyske mineralogen Georgius Agricola nevner gruvene i sin bok.[3] I fjellknausen ned mot Maridalsveien finnes fremdeles synlige rester etter sølvgruvene i form av selve fjellveggen som avgrenser kirkegården mot øst, og en eller flere stoller. En av de gamle stollene ble i 1975 påtruffet under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien. Den ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet, og er som del av et gruveanlegg fra middelalderen automatisk fredet etter kulturminneloven.

Aker herred[rediger | rediger kilde]

Aker er et tidligere herred i Akershus. Aker kommune ble 1. januar 1948 innlemmet i Oslo. Kommunen hadde da 130 976 innbyggere og omsluttet Oslo kommune fullstendig. Kommunen besto av sognene Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand, Aker sogn ble første gang delt i Østre Aker og Vestre Aker i 1861, og i 1906 ble Ullern og Nordstrand utskilt som egne sogn.

Siden byen Christiania ble anlagt i 1624, måtte Aker flere ganger avstå territorium til utvidelse av byen, første gang da mange gårder ble utlagt til bymark i 1629. Bymarken lå under byens sivile administrasjon, men hørte i kirkelig sammenheng til Aker sogn. Akers grense mot Bymarken var på vestsiden Skillebekken, på østsiden Akerselva.

Etter at kommunalt selvstyre ble innført, oppførte Aker herred i 1850-årene sitt administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5. På den tilstøtende tomten ble det reist et større nybygg i 1941.

Hele Bymarken og deler av Aker øst for Akerselva med 9 551 innbyggere ble i 1859 innlemmet i byen. Ved en ny byutvidelse i 1878 ble grensen igjen justert. 18 970 innbyggere fikk ny bostedskommune. Nye, ubebodde deler av Aker ble tillagt Oslo ved grensereguleringer i 1937 og i 1946. Aker kommune ble slått sammen med Oslo kommune i 1948. Aker kjempet hardnakket imot sammenslåingen, og gikk heller inn for et forpliktende samarbeid. Oslo arbeidet for sammenslåing av kommunene. Lokalpolitikerne i Aker hadde en inngrodd mistillit til Oslo, og ved kommunevalget i 1948 sørget den tidligere Aker-befolkning for å sikre sine kandidater plass i bystyret ved en gjennomført kumuleringsvirksomhet. Akers siste ordfører Halvdan Eyvind Stokke ble valgt til Oslos første ordfører etter sammenslåingen.[4]

Kirken, sognet Aker og andre navn avledet av Aker[rediger | rediger kilde]

Aker kirke og sognet var kirke for hele bymarka. I dag har Gamle Aker menighet liten utstrekning.

Foruten akergårdene, sognet og kommunen har Aker gitt navn til Akerselva, til Aker universitetssykehus og til Akersneset med Akershus slott. Slottsnavnet har ført til ytterligere navnespredning til lenet, amtet og senere fylket Akershus. Akersgata og Akersveien var landeveien mellom Christiania og Aker kirke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ L. H. Boe: Steinindustrien i Aker og Christiania. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1980.
  2. ^ G. Thuesen: Bergverksdrift i Oslo-området. Volund 1988.
  3. ^ Agricola: De Re Metallica Oversatt til engelsk av Herbert Hoover, The Mining Magazine, 1912
  4. ^ Kjeldstadli, Knut Oslo bys historie bind 5.

Litteratur[rediger | rediger kilde]