Ante Pavelić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ante Pavelić
Ante Pavelić
Pavelić på besøk hos den tyske nasjonalsosialistiske lederen Adolf Hitler på hans landsted Berghof ved Berchtesgaden i Bayern 9. juni 1941
Født 14. juli 1889
Østerrike-Ungarn Hercegovina
Død 28. desember 1959 (70 år)
Spania Madrid
Utdannelse Dr. juris
Yrke Advokat
Parti Ustasja
Poglavnik av Den uavhengige staten Kroatia
10. april 19418. mai 1945
Parlamentsmedlem i Kongeriket Jugoslavia
11. september 19277. januar 1929
Flertall Aleksandar I
Valgkrets Zagreb
Regjering Velimir Vukićević (1927-28)
Anton Korošec (1928-29)
Signatur
Ante Pavelic's signature.svg

Ante Pavelić (født 14. juli 1889, død 28. desember 1959) var lederen og grunnleggeren av den kroatiske nasjonalistiske/fascistiske Ustasja-bevegelsen.[1][2] Han var også leder av Den uavhengige staten Kroatia under andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pavelić var født den lille landsbyen Bradina i Hercegovina som den gang var en del av Østerrike-Ungarn. For å få arbeidet, flyttet familien til Jajce han han skulle begynne på skolen, og han begynte på en muslimsk barneskole, og gikk deretter på en jesuittisk barneskole i den hovedsakelig muslimske byen Travnik etter at familien hadde flyttet dit.

Da han var 16 år, i 1905, måtte han avbryte skolegangen på grunn av sykdom, og han tok seg midlertidig arbeide ved jernbanen i Sarajevo og Višegrad. Han fortsatte deretter skolegangen i Zagreb hvor hans eldre bror Josip bodde. Skolegangen ble igjen avbrutt av helseproblemer og han hadde en tid veiarbeid ved BuzetIstria.

Etter å ha gått på flere skoler i ulike byen, fikk han endelig studentereksamen i Zagreb i 1910. Han begynte samme høst på juss-studiet i Zagreb. Han tok juridikum i 1914 og en doktorgrad i juli 1915. Han arbeidet deretter som advokat i Zagreb.[1]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

I ungdomstiden ble han medlem av Det kroatiske rettighetspartiet og tilhørte den mer nasjonalistiske fløyen, ledet av Josip Frank rundt 1908 som arbeidet for at Kroatia skulle bli uavhengig av Østerrike-Ungarn. Etter første verdenskrig motsatte han seg at Kroatia skulle bli en del av det nye kongeriket Jugoslavia[3]I 1919 ble han partisekretær, men i 1921 ble han arrestert sammen med flere andre medlemmer av partiet.

I 1920 ble han valgt inn i bystyret i Zagreb,[1] og fikk en sterk innflytelse blant de yngre politikerne. I juni 1927 representerte han Zagreb fylke på en internasjonal konferanse for byer i Paris, og besøkte på hjemreisen Roma. Ved parlamentsvalgene samme år ble han valgt inn i Kongedømmet Jugoslavias parlament, som en del av den kroatiske blokken.

Han fortsatte i stillingen som partisekretær fram til 1929, da det ble innført et kongelig diktatur i kongedømmet Jugoslavia. Han deltok da i stiftelsen av Ustasja og gikk over til undergrunnsarbeid, og skrev ned partiprogrammet til Ustasja-bevegelsen samme år. Regimet i Jugoslavia ble mer oppmyket fram mot 1931.

I eksil[rediger | rediger kilde]

I 1932 reiste Pavelic til et Italia ledet av Benito Mussolini. Da kong Aleksandar I av Jugoslavia ble drept med deltakelse fra Ustasja[1][2] 9. oktober 1934 i Marseille i Frankrike, ble Pavelic og andre medlemmer av Ustasja arrestert i Italia, anklaget for å ha deltatt i planleggingen av drapet på kongen, men ble etter en stund løslatt.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Pavelić ble i Italia fram til begynnelsen av andre verdenskrig. I 1941 ble Jugoslavia invadert av Tyskland, og Pavelić ble med støtte fra okkupasjonsmakten utnevnt til leder (poglavnik) av marionettstaten Den uavhengige staten Kroatia.

Han innledet en storstilt terrorkampanje rettet mot serbere, jøder, sigøynere og kommunistiske kroater.[2] Særlig kampanjen mot serberne grenset til folkemord. Brutaliteten i drapene sjokkerte selv tyskerne og påla italienerne å intervenere overfor Ustasja,[2] da landet fram til 1943 i realiteten var et kondominium under både Tyskland og Italia.

Under et statsbesøk i Tyskland under krigen overrakte hans beskytter Adolf Hitler ham i Obersalzberg en prøyssisk fane som ble benyttet under syvårskrigen , samt en sjakkspill som hadde tilhørt Fredrik den store. Hitler tildelte Pavelić storkorset til Den tyske ørns fortjenesteorden, og denne ble overrakt den 3. mars 1942 av den tyske ambassadøren og obergruppenführer i Sturmabteilung Siegfried Kasche i Zagreb.[4]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]