Claims Conference
Claims Conference eller Conference on Jewish Material Claims Against Germany ble etablert i 1951 i New York, for å forhandle med Tyskland om økonomisk kompensasjon for jødeforfølgelsene. Claims Conference eksisterer fremdeles (2021) som en organisasjon, og fører forhandlinger om erstatningsutbetalinger og midler for å støtte ofre for nasjonalsosialismen, og om tilbakeføring og erstatning for tap av jødisk eiendom.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Konrad Adenauer holdt i september 1951 en tale, der han ga uttrykk for at Tyskland var beredt til å betale erstatning for forbrytelser begått det i det tyske folks navn. Nahum Goldmann som var president i World Jewish Congress, innkalte 23 jødiske organisasjoner til New York. Organisasjonene stiftet Claims Conference, for å forhandle med Tyskland, sammen med Israel.[2]
Den 10. september 1952 inngikk partene en avtale (Luxembourg-avtalen) om at Forbundsrepublikken skulle yte økonomisk kompensasjon. Tyskland skulle i løpet av 12 til 14 år utbetale til Israel 3 milliarder D-mark eller levere varer for det samme beløp. Claims Conference skulle få utbetalt 450 millioner tyske mark.[3][4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Conference, Claims. «Claims Conference -». Claims Conference (engelsk). Besøkt 25. juni 2017.
- ^ «Geschichte: Claims Conference». www.claimscon.de (tysk). Besøkt 25. juni 2017. «…] im Namen des deutschen Volkes sind unsagbare Verbrechen begangen worden, die zur moralischen und materiellen Wiedergutmachung verpflichten. […] Die Bundesregierung ist bereit, gemeinsam mit Vertretern des Judentums und des Staates Israel […] eine Lösung des materiellen Wiedergutmachungsproblems herbeizuführen, um damit den Weg zur seelischen Bereinigung unendlichen Leidens zu erleichtern.“»
- ^ Adenauer, Konrad (1967). Erindringer. Oslo: Aschehoug. s. 31.
- ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Luxemburger Abkommen». www.hdg.de (tysk). Besøkt 25. juni 2017.