Sonderkommando 1005

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sonderkommando 1005 (Spesialkommando 1005) var en enhet i det tyske SS som på ordre av Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete (Riksministeriet for de okkuperte østområdene) fra 1942 ble satt inn i å ekshumere massegraver, hovedsakelig i Ukraina og Polen, der tidligere henrettet jødisk lokalbefolkning og krigsfanger var begravd. Likene ble brent, og de gjenværende knoklene ble knust av veivalser og deretter spredt. En egen perfid teknisk nyvinning, en såkalt knokkelmølle, ble også brukt.

Kommandoen skulle for det første skjule de tyske krigsforbrytelsene, for det andre skulle verdisaker fra likene tas vare på. Som "arbeidskraft" ble det for det meste benyttet jøder fra konsentrasjonsleiren Auschwitz, disse ble i sin tur senere igjen henrettet. Tvangsarbeiderne ble delt i tre grupper: Den første gruppa gravde opp gravene, den andre samlet likene i hauger og den tredje ransaket likene for gjemte "gullreserver" (f.eks. i tenner, ringer ol.). Innsatsleder for disse gruppene var SS-Standartenführer Paul Blobel.

Kommandoens virksomhet ble kjent gjennom vitneutsagn i Eichmann-prosessen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ernst Klee, Willi Dreßen, Volker Rieß (Hrsg.): "'Schöne Zeiten'. Judenmord aus der Sicht der Täter und Gaffer", Fischer, Frankfurt/Main 1988
  • Harald Welzer: "Täter. Wie aus ganz normalen Menschen Massenmörder werden", Fischer, Frankfurt/Main 2005

Se også[rediger | rediger kilde]