Lapplandskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Finske soldater heiser det finske flagget ved den norsk-finske grensen.
Finske soldater med Panzerschreck, et tysk antipanservåpen, på vei mot Kemi under Lapplandskrigen i oktober 1944.

Lapplandskrigen, på svensk Kriget i Lappland og på finsk Lapin sota, er navnet på Finlands tredje krig under andre verdenskrig. Krigen ble utkjempet mot tyske styrker i Lappland nord i Finland mellom september 1944 og april 1945.

Kart over den tyske tilbaketrekningen fra Finland i 1944, Operation Nordlicht.

Den finske generalen Hjalmar Siilasvuo, som seiret i slaget ved Suomussalmi, ledet de finske styrkene mot tyskerne. I oktober og november 1944 lyktes han i å drive dem ut av størstedelen av det nordlige Finland. De tyske styrkene under Lothar Rendulic brente store deler av området de trakk seg tilbake fra. Over en tredel av boligene i området ble ødelagt. Provinshovedstaden Rovaniemi ble brent ned til grunnen. De materielle tapene ble anslått til 300 millioner dollar med valutakurs fra 1945. I tillegg ble 100 000 innbyggere flyktninger, noe som gjorde at gjenreisingsarbeidet etter krigen ble vanskelig.

De siste tyske styrkene ble drevet ut av Finland i april 1945. De militære tapene under krigen var relativt begrenset: om lag 1000 døde finske soldater og om lag 2000 på tysk side.

Mange av de tyske styrkene ble flyttet inn i Norge, der de etter hvert trakk seg tilbake til sør for Lyngen i Troms. I området de trakk seg tilbake fra, brente de ned boliger, og folk ble tvunget til å flytte. Målsettingen var at de fremrykkende styrkene fra Sovjetunionen skulle finne et øde landskap.

Etter krigen ble Rendulic dømt i Nürnbergdomstolen som krigsforbryter og fikk 20 års fengsel.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]