Atombombene over Hiroshima og Nagasaki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki var to atombomber sluppet over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki den 6. og 9. august 1945. Bombene drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres slitt med senskader som kreft og misdanninger.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Minnedomen er et av minnesmerkene over bombingen av Hiroshima med atombombe

En viktig grunn til å bruke bombene var ønsket om å tvinge Japan til å overgi seg uten vilkår. Selv om mange ledende japanere var på gli til å kapitulere, hadde de ikke gått med på de de alliertes ultimatum om å gjøre det uten vilkår.

Den 14. august, åtte dager etter det første atomangrepet og fem dager etter det andre, sendte den japanske regjering en formell kapitulasjon til USA. USA hadde oppnådd det de ville, men en grufull katastrofe som skulle plage ofrene i årene som kom, var igjen er et faktum.

Militæret valgte ut flere strategiske mål for bombene: Kyoto, Hiroshima, Yokohama, Kokura, Niigata og kanskje keiserpalasset i Tokyo. Kyoto ble tatt av denne listen på grunn av de mange gamle templene i byen. Nagasaki var et sekundærmål.

Hiroshima hadde under hele krigen vært en viktig militærby med hovedkvarteret for det sørlige forsvaret av Japan og flere militære lager. Nagasaki var en stor havn og industriby som også spilte en stor rolle i den japanske krigsinnsatsen.

Bombene[rediger | rediger kilde]

Bombingen av Nagasaki 9. august 1945
«Fat Man» blir plassert på en tilhenger i august 1945.

I de tre og et halvt årene som USA hadde vært med i andre verdenskrig hadde landet satset på å utvikle en atombombe sammen med Storbritannia og Canada. Under det hemmelige Manhattanprosjektet gjennomførte USA 16. juli 1945 Trinityprøvesprengningen, som var verdens første kjernefysiske prøvesprengning.

De to bombene som skulle brukes over de japanske byene fikk tilnavn: Hiroshimabomben ble kalt «Little Boy», og Nagasakibomben «Fat Man» på grunn av den runde fasongen.

«Little Boy» var en fire tonn tung bombe med en kjernefysisk ladning på 64 kg uran-235. «Fat Man» veide fire og et halvt tonn, og den kjernefysiske ladningen besto av 8 kg plutonium-239.

Eksplosjonen over Hiroshima[rediger | rediger kilde]

Det som var igjen av Hiroshima etter bomben. (Kilde: Den amerikanske marinen)

Klokken 8.15 ble Little Boy sluppet av bombeflyet Enola Gay og eksploderte 580 meter over bakken. Bomben laget en ildkule på over en million grader Celsius som på et sekund fikk en diameter på 280 meter. Overflatetemperaturen kom opp i 4 000 grader og skapte en sterk, varm trykkbølge som smeltet kjøretøy og bygninger og gjorde mennesker og dyr til støv.

Et ukjent antall mennesker døde momentant. Andre ble skadet direkte av gammastråling eller indirekte av trykkbølgen eller av bygninger som raste sammen. Ved slutten av 1945 regner en med at 140 000 av de 250–350 000 innbyggerne i Hiroshima var døde. Rundt 48 000 bygninger ble jevnet med jorden i eksplosjonen.

Eksplosjonen over Nagasaki[rediger | rediger kilde]

Bombeflyet Bockscar skulle egentlig gått til Kokura, men byen var dekket av skyer og røyk. Niigata lå for langt unna, ettersom drivstoffet begynte å bli knapt. I stedet dro flyet til sekundærmålet Nagasaki. Skydekket lettet nok til at det kunne slippe bomben «Fat man» klokken 11:02. Den eksploderte like over den ytre bydelen Urakami, der Urakamikirken, den største domkirken i Øst-Asia, lå. Målet var den T-formede broen, men bomben traff noen hundre meter lenger borte, ved Shima sykehus.

80 % av hus innen to kilometer fra senteret ble jevnet med jorden. Men denne bomben hadde industriområder som hovedmål og ble sluppet utenfor byen. Derfor ble tapet av menneskeliv mindre enn i Hiroshima, selv om denne bomben hadde mye mer sprengkraft.

Ved slutten av året var 74 000 mennesker som hadde opplevd angrepet, døde.

Argumenter mot og for bombingen[rediger | rediger kilde]

Motstandere av bombingen mener at Japan var i ferd med å overgi seg. Man mener òg at det hadde vært mulig å demonstrere bombene uten å bruke dem mot mennesker. Det argumenteres også med at USA hovedsakelig slapp de to bombene for å avskrekke sovjeterne, da forholdet til Sovjet allerede var i ferd med å bli dårlig.

De som mener det var riktig å bombe, hevder at Japan fremdeles var kampdyktig, og at en invasjon av landet ville kreve hundretusener allierte soldater og millioner av japanske liv. En demonstrasjon av bomben kunne medført at de japanske styrkene var bedre forberedt i fall den faktisk måtte brukes. En forlengelse av krigen ville også koste liv i andre land som var okkupert av Japan, som Kina.

For krigsfanger i Japan – blant dem om lag 900 nordmenn – var det liten tvil: De takket bombene for å ha reddet deres liv.[1]

Bomben over Nagasaki ble likevel ikke den siste bomben som ble sluppet over Japan. 14. august ble Kumagaya utsatt for «konvensjonell» bombing, som medførte at 45 % at byen ble ødelagt – mens Nagasaki slapp noe billigere unna med 40 % ødeleggelse.[2]

Virkningen av bombene[rediger | rediger kilde]

VG-artikkel fra 1945
«Det ser ut som en veldig dampveivals har fart over Hiroshima», fortalte en av rekognoseringsflygerne, som i dag vendte tilbake etter en tur over den atomsprengte japanske havneby. «Vi har aldri sett maken til slike ruiner. De ligner ikke det vi har sett i Europa, hvor husrekkene står som tanngarer. Her er alt jevnet fullstendig med jorden. Det hele er blitt en eneste diger svart flekk som det fremdeles ryker av».
«Det virker som om byen er kastet på sjøen,» fortalte en annen flyger.

(Kilde: VG, den 9. august 1945, s. 1)[3]

VG-artikkel fra 1945
Tokio-avisene offentliggjorde søndag de første luftfotografier fra Hiroshima, melder Tokio-kringkasteren. Bildene viser at hele byen er fullstendig ødelagt og lagt i aske. Det står bare en skorsteinspipe igjen i hele byen.

(Kilde: VG, den 20. august 1945, s. 1)[4]

Hibakusha[rediger | rediger kilde]

Like etter det blendende lyset og trykkbølgen fra atombombene kom bybranner som ødela mange av de gjenværende trehusene. Menneskene som hadde overlevd opplevde både raske og langdryge ettervirkninger. Fellesnevner på de som ble påvirket av bomben på japansk er hibakusha, og de er ennå en egen gruppe som kan oppleve å bli utstøtt, ikke få arbeid og ha problemer med å stifte familie i Japan.

Strålesyke tok livet av omkring 60 000 innbyggere fra Hiroshima innen året var omme. Barn som ble født etter angrepet, særlig de som hadde vært utsatt for stråling som fostre, kunne ha store misdannelser. Brannsår fra bombingen som en trodde var friske kunne plutselig hovne opp og bli til tykke, stygge keloide arr.

Fra rundt 1950 økte antallet tilfeller av leukemi blant de som hadde blitt stråleskadet, og fra rundt 1955 økte antallet på flere andre typer kreft, som bryst-, lunge- og skjoldbruskkjertelkreft.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

De to byene ble bygget opp igjen og er i dag preget av moderne japansk arkitektur. I hver av dem er det satt av plass til minne om atombombene og til støtte for fred. De har også museum som dokumenterer bomben.

Utenfor muséet i Hiroshima er en åpen plass med en fredelig dam der en flamme brenner for fred på jorden. Byen har flere minnesmerker, blant annet et tilegnet barna som døde av bomben, symbolisert av Sasaki Sadako.

Det mest gripende minnesmerket er likevel atombombekuppelen, et bygg som var like under hyposenteret til bomben men likevel ble stående. Bygget, som opprinnelig var en utstillingshall i vestlig stil, har fått en sterk symbolverdi, og er omdøpt til Atombombekuppelen. I 1996 ble det satt på UNESCOs liste over verdens kulturarv, på tross av protester fra USA og Kina.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bomben reddet utvilsomt livet mitt. Jeg var bare skinn og bein, veide 40 kg og visste at jeg ikke kunne ha lenge igjen. Jeg hadde ikke klart meg gjennom de månedene en tradisjonell alliert invasjon av Japan ville tatt. Da hadde jeg bukket under.», fra «Reddet av atombomben», intervju med Torvald Kibsgaard (91) i VG Helg, lørdag 4. juli 2009
  2. ^ Laurence Rees: I keiserens navn, forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2443-5
  3. ^ Bombens atomstoff veide bare 1 kilo!. VG (9. august 1945). Besøkt 24. juli 2009.
  4. ^ http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016194508202o6eGR0ScMJG1qFm8U4AoWMC100201010108&x=0020fba809d6175eee3e4b3a0c4608d9