Dachau konsentrasjonsleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forbrenningsovn i «Andre krematorium» i brakke X
Vaktoppstilling i 1933
Reichsführer-SS Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936
Fanger på straffearbeid i 1938
Fangenes brakker, tatt ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945
Hovedporten like etter frigjøringen av amerikanske soldater i 1945

Dachau konsentrasjonsleir ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i Tyskland. Den ble påbegynt 21. mars 1933. Leiren var prototype og dannet mønster for alle senere opprettede konsentrasjonsleirer. Selv om Dachau ikke var noen utryddelsesleir, ble minst 30 000 av fangene skutt eller omkom som følge av forholdene i leiren.

Sammen med konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz har Dachau blitt et symbol på nazistenes konsentrasjonsleirer.

1933-1945[rediger | rediger kilde]

Leiren ble anlagt på området til en nedlagt ammunisjonsfabrikk umiddelbart etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen. Etter maktovertakelsen i Bayern 9. mars 1933 inspiserte den daværende politisjefen i München, Heinrich Himmler selv anlegget for å se om det var egnet. Til å begynne med skulle leiren brukes til å sperre inne politiske fanger, framfor alt kommunister og sosialdemokrater, fagforeningsmedlemmer, men også liberale og konservative politikere under påskudd av såkalt «beskyttelsefengsling», det vil si en ubegrenset, og ikke domstolsbestemt internering av virkelige og antatte regimemotstandere.[1]

Leiren åpnet 22. mars 1933 da det ankom rundt 200 innsatte fra Stadelheim-fengselet i München og fra Landsberg fengsel.[2] Himmler kunngjorde i avisen Münchner Neuesten Nachrichten at leireren skulle kunne romme opptil 5 000 mennekser, og beskrev den som «den første konsentrasjonsleiren for politiske fanger»[3]som skulle brukes for å gjenopprette roen i Tyskland.[4]

Den nasjonalsosialistiske terrorpolitikken fikk etterhvert konsekvenser for stadig flere grupper i befolkningen, og i 1930-årene ble også sigøynere, jøder, Jehovas vitner, homofile og kriminelle sendt til Dachau.

Dachau var også en sentral leir for fanger fra det kirkelige området. Det fantes egne brakker for prester, og ifølge den katolske kirke skal 3 000 geistlige ha vært holdt fanget der. Blant dem var Karl Leisner og Martin Niemöller.

Etter Krystallnatten ble 10 000 jøder satt i leiren, de fleste ble imidlertid sluppet fri under forutsetning av at de skulle forlate Tyskland. På Heinrich Himmlers ordre av 5. oktober 1942 om å gjøre alle konsentrasjonsleirer i Tyskland «jødefrie» ble jødene i Dachau deportert til utryddelsesleiren Auschwitz.

Utover 1940-årene begynte et systematisk massemord i Dachau. Fra oktober 1941 ble sovjetiske krigsfanger deportert til leiren og skutt. Fra januar 1942 førte SS rundt 3 000 «invalide» fanger til slottet Hartheim ved Linz, hvor de ble gasset i hjel. Fra vinteren 1942 begynte grusomme medisinske eksperimenter i leiren.

Til sammen satt over 200 000 fanger fra mer enn 50 nasjoner i Dachau. Til sammen 30 000 drap er registrert, flere tusen andre regnes også for sikre, spesielt ved utbruddet av en tyfusepidemi i 1945 og den påfølgende evakueringsmarsjen.

Befrielse 1945[rediger | rediger kilde]

Den 26. april 1945 måtte 7 000 fanger legge ut på en dødsmarsj videre mot sør i Tyskland. 28. april forlot SS-vaktstyrkene leiren. 29. april befridde amerikanske styrker leiren og rundt 30 000 fanger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert Gerwarth (2014). «Heydrich blir til». Hitlers bøddel - Historien om Reinhard Heydrich. Oslo: Kultur & Historie. s. 113. ISBN 978-82-92870-95-2. 
  2. ^ Marcuse, Harold: Legacies of Dachau: The Uses and Abuses of a Concentration Camp, 1933–2001, Cambridge: Cambridge UP, 2001. s. 21
  3. ^ Münchner Neueste Nachrichten, 21. mars 1933
  4. ^ Neuhäusler, Johann: What Was It Like in the Concentration Camp at Dachau?: An Attempt to Come Closer to the Truth, Munich: Manz A.G., 1960. s. 7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Dachau concentration camp – bilder, video eller lyd