Praha-offensiven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Praha-offensiven
Konflikt: Andre verdenskrig
Praha-offensiven
Den sovjetiske framrykkingen i Sentral-Europa
Dato 5. mai11. mai 1945
Sted Tsjekkia
Resultat
Sovjetisk seier
Parter
Tyskland Tyskland Sovjetunionen Sovjetunionen
Tsjekkoslovakia Tsjekkisk motstandsbevegelse
Romania Romania
Polen Polen
Kommandanter
Tyskland Ferdinand Schörner
Tyskland Lothar Rendulic
Sovjetunionen Ivan Konev
Styrker
900 000 2 000 000
Tap
Ukjent ca. 12 000 døde
rundt 40 500 sårede
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKiev 2KorsunKamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Praha-offensiven (russisk:Пражская наступательная операция, Prazhskaya nastupatelnaya operacia) var det siste store slaget som ble utkjempet under andre verdenskrig i Europa. Kampen om Praha fant sted på Østfronten i dagene 6. mai til 11. mai, og er særlig bemerkelsesverdig fordi den siste delen foregikk etter at Tyskland hadde kapitulert 8. mai. Slaget ble også utkjempet samtidig med et større folkelig opprør i Praha i dagene 5.8. mai. Byen Praha ble endelig frigjort som en følge av denne offensiven.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I dagene 30. april til 1. mai 1945 gjentok SS Obergruppenführer og politigeneral Karl Hermann Frank over radio kunngjøringen om at han ville drukne ethvert opprør i en «sjø av blod». Situasjonen i Praha var ustabil og usikker, samtidig som det var kjent at Den røde armé nærmet seg byen fra flere kanter. Videre var det kjent at befolkningen var klar til opprør mot okkupasjonsmakten.

Kampene[rediger | rediger kilde]

De sovjetiske styrkene knuste med dette den siste gjenværende lommen med tyske styrker av betydning. Da de sovjetiske styrkene sto på utsiden av byen, startet det tsjekkiske opprøret og de tyske styrkene trakk seg unna.

9. mai rykket de sovjetiske styrkene inn i byen og kjempet mot de gjenværende tyske styrkene, som etter hvert var isolerte lommer. Vest for byen møtte de sovjetiske styrkene den amerikanske tredje armé, under ledelse av George Patton rundt byene České Budějovice og Písek, og slik ble de tyske styrkene endelig omringet.

Følger[rediger | rediger kilde]

«Tsjekkernes Quisling», Emanuel Moravec begikk selvmord 5. mai. Moravec var kjent for sitt samarbeidet med de tyske okkupantene.

13. mai ble Emil Hácha arrestert i Praha, og overført til et militært hospital siden han hadde så dårlig helse. Han hadde vært ministerpresident i Riksprotektoratet Böhmen-Mähren Han døde i fengselet 26. juni under ukjente omstendigheter.

I midten av mai ble den nasjonalsosialistiske borgermesteren i Praha, professor Josef Pfitzner offentlig hengt. Lederen for det nasjonalsosialistiske partiet i Sudetenland, Konrad Henlein, begikk selvmord på samme tid.

22. mai 1946 ble SS-Obergruppenführer Karl Hermann Frank hengt etter å ha blitt dømt for krigsforbrytelser.

Wilhelm Frick, en ledende nasjonalsosialistisk tjenestemann ble tiltalt for krigsforbrytelser under Nürnbergprosessen og henrettet 16. oktober 1946. Frick hadde også vært riksprotektor for Böhmen-Mähren.

SS-Oberstgruppenführer Kurt Daluege ble tatt til fange av amerikanske tropper og utlevert til Tsjekkoslovakia. Han ble her tiltalt for krigsforbrytelser og hengt 24. oktober 1946. Han hadde blant annet tjenestegjort ved Reichssicherheitshauptamt og vært guvernør for Böhmen-Mähren.