Ernst Nolte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ernst Nolte (født 11. januar 1923 i Witten) er en tysk historiker og filosof. Noltes viktigste forskningsområde er komparative studier av fascisme og kommunisme.

Han var sønn av en skolerektor og tilhørte en romersk-katolsk familie. I intervjuer har han fortalt at han opplevde sitt første møte med kommunismen da han syv år gammel leste en tysk oversettelse av en sovjetisk barnebok som angrep den katolske kirken, noe som gjorde ham rasende.

Nolte ble fritatt fra militærtjeneste av helsegrunner og studerte filosofi, germanistikk og gammelgresk filologi ved universitetene i Münster, Berlin og Freiburg. I Freiburg studerte han under Martin Heidegger. Nolte tok doktorgraden i 1952 med avhandlingen Selbstentfremdung und Dialektik im deutschen Idealismus und bei Marx. I 1963 publiserte Nolte sin anerkjente bok Der Faschismus in seiner Epoche, som gjorde ham internasjonalt kjent. Boken ble akseptert som habilitasjonskrift i 1964, og året etter ble Nolte utnevnt til professor i nyere historie ved Universität Marburg. Fra 1973 til sin emeritering i 1991 var han professor i nyere historie ved Freie Universität Berlin. I 2000 mottok han Konrad-Adenauer-prisen.

Ernst Nolte er far til den kjente folkerettsjuristen og professoren Georg Nolte.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Der Faschismus in seiner Epoche. Action francaise – Italienischer Faschismus – Nationalsozialismus. München 1963 [seneste utgave 2000]. ISBN 3-7610-7248-1
  • (red.): Theorien über den Faschismus. 6. oppl. München 1984. ISBN 3-492-10365-0
  • Deutschland und der Kalte Krieg, 2. oppl. Stuttgart 1985
  • Marxismus und Industrielle Revolution, Stuttgart 1983
  • Der europäische Bürgerkrieg 1917 – 1945. Nationalsozialismus und Bolschewismus, 4. oppl. Frankfurt/M. 1989
  • Das Vergehen der Vergangenheit. Antwort an meine Kritiker im sogenannten Historikerstreit, Berlin 1988.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]