Ernst Kaltenbrunner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ernst Kaltenbrunner under Nürnbergprosessen.

Ernst Kaltenbrunner (født 4. oktober 1903 i Ried im Innkreis i Østerrike, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg, Tyskland) var en østerriksk høyere offiser i Schutzstaffel (SS) og sjef for det tyske Reichssicherheitshauptamt (RSHA) fra 1942 til 1945.

[rediger] Tidlig liv

Kaltenbrunners far var advokat og han studerte også selv juss ved universitetet i Graz. I 1926 avla han eksamen og begynte å jobbe som advokat, først delt mellom Linz og Salzburg, og fra 1928 kun i Linz. Med en høyde på omkring 203 cm ble han lagt merke til av omgivelsene.

[rediger] Partikarriére

I 1932 meldte han seg inn i DNSAP og den østerrikske grenen av Schutzstaffel. Han ble Gauredner («distriktstaler») og Rechtsberater («juridisk konsulent») for SS Division VIII. I januar 1934 ble han arrestert etter ordre fra Engelbert Dolfuss' regjerning, og plassert sammen med andre nasjonalsosialister i Kaisersteinbruch. Han ble dømt til seks måneders fengsel for å ha konspirert om et attentat på Dolfuss.

I midten i 1935 ble han leder for det østerrikske SS. Han tok aktiv del i hendelsene omkring Anschluss, innlemmelsen av Østerrike i Det tredje rike. Hitler forfremmet ham til SS-Brigadeführer samme dag som Anschluss var fullført. 11. september 1938 ble han forfremmet til SS-Gruppenführer. Samme år ble han valgt inn i Riksdagen.

[rediger] Politikarriére

I april 1941 ble han tildelt graden generalmajor i politiet. Året etter ble Reinhard Heydrich, sjefen for RSHA, likvidert av partisaner, og jakten på en etterfølger begynte. 30. januar 1943 ble Kaltenbrunner utnevnt til stillingen. Han hadde denne posisjonen, som innebar kontroll over Sicherheitsdienst og Gestapo, inntil slutten av krigen.

Han var en venn av familien til Adolf Eichmann, og hadde tidligere rekruttert ham til SS. Eichmann arbeidet for RSHA og ble dermed underlagt Kaltenbrunner, og det er grunn til å tro at Kaltenbrunner bremset karriéren hans for å slippe konkurranse om sin egen stilling.

Han ledet granskningene etter 20. juli-attentatet mot Hitler i 1944 om sammensvergelsens omfang og kom til den konklusjon at «i den videre krets av sammensvorne ... hadde representanter for den politiske katolisisme spilt en hovedrolle». Selv om det var et sannhetskorn i dette, betød det slett ikke at hver eneste profilerte katolikk som ble arrestert etter attentatet, faktisk hadde hatt noe med attentatet å gjøre.

Han fikk stadig større makt, spesielt etter 20. juli-attentatet. Ettersom flere ledere i den militære etterretningstjenesten Abwehr hadde deltatt i komplottet, ble Abwher oppløst og oppgavene ble lagt under SD og dermed også under RSHA. Kaltenbrunner fikk direkte tilgang til Hitler, og det sies at selv Heinrich Himmler fryktet ham.

15. november 1944 ble han tildelt Krigsfortjenestekorset ridderkors med sverd. Han var da SS-Obergruppenführer og general i politiet. Han hadde også andre utmerkelser, som Blutorden.

[rediger] Nürnbergprosessen

Ernst Kaltenbrunner (oppreist i midten) erklærer seg «ikke skyldig» i Nürnberg 10. desember 1945

Kaltenbrunner var en av de tiltalte under Nürnbergprosessen. Som de andre ble han tiltalt for å ha konspirert til å begå forbrytelser mot freden, for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten.

De konkrete anklagene var knyttet til hans rolle som sjef for RSHA, og bestod av:

• Massemord av sivile i okkuperte land utført av Einsatzgruppen under hans kommando
• Undersøkelser av krigsfanger og henrettelse av de som var rasemessig og politisk uønsket
• Plassering av gjeninnfangede krigsfanger i konsentrasjonsleirer, og henrettelse av enkelte krigsfanger der
• Etablering av konsentrasjonsleirer, plassering av rasemessig og politisk uønskede personer i disse, samt etablering av utrydningsleirer
• Deportering av sivile borgere fra okkuperte land, og bruk av disse i tvangsarbeid
• Henrettelser av tilfangetatte kommandosoldater og fallskjermsoldater, og beskyttelse av sivile som lynsjet allierte piloter
• Henting av sivile borgere fra okkuperte land for hemmelige rettssaker og avstraffelse i Tyskland
• Summarisk avstraffelse av sivile borgere i okkuperte land
• Henrettelse og annen avstraffelse av konsentrasjonsleirfanger for forbrytelser angivelig begått av deres slektninger
• Beslaglegging av offentlig og privat eiendom
• Mord på fanger i Sicherheitspolizeis og SDs fengsler
• Forfølgelse av jøder
• Forfølgelse av kirkene

Han ble funnet skyldig i å ha begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten dømt til døden. Henrettelsen fant sted ca. kl. 01.40 den 16. oktober 1946. Hans siste ord var: «Tyskland, lykke til».

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Ernst Kaltenbrunner – bilder, video eller lyd