Shoah (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Shoah er en 9 timer lang film regissert av Claude Lanzmann fra 1985 om holocaust, også kalt shoah. Selv om filmen vanligvis klassifiseres som en dokumentarfilm, anser regissøren den for å falle utenfor genren,[1] , da den i motsetning til de fleste historiske dokumentarfilmer ikke inneholder rekonstruksjoner eller arkivmateriale. I stedet består den av intervjuer med mennesker som på en eller annen måte var involvert i holocaust. Filmen viser også reiser til forskjellige steder som blir omtalt i filmen.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

Selv om filmen er løst strukturert, er den først og fremst orientert i forhold til fire emner: Chelmno, der gassbiler først ble brukt til å drepe jøder; dødsleirene Treblinka og Auschwitz, samt Warszawagettoen. Den tar for seg disse emnene ved hjelp av intervjuer med overlevende, vitner og gjerningsmenn. Seksjonen med Treblinka består av vitnemål fra Abraham Bomba som var barberer i leiren; Richard Glazar som var fange; og et sjeldent intervju med Franz Suchomel, en SS-offiser som arbeidet i leiren, og som i sitt intervju avslører detaljer om leirens gasskammer. Suchomel har tydeligvis sagt seg enig i å bidra anonymt med sin kunnskap, men blir i hemmelighet filmet i løpet av intervjuet. Det er også et bidrag fra Henrik Gawkowsky som førte et av togene som førte fanger til Treblinka, sterkt påvirket av vodka.

Delen som tar for seg Auschwitz, består av vitnemål fra Rudolf Vrba som unnslapp leiren rett før krigens slutt, og Filip Müller som arbeidet i et krematorium der det ble brent lik som kom rett fra gasskamrene. Det er også mange intervjuer med lokale polakker som daglig så tog ankomme dødsleiren fulle av mennesker og forlot den tomme; disse gjettet raskt skjebnen til passasjerene.

Chelmno-delen består av intervjuer med de to eneste jødene som overlevde leiren; Simon Srebnik som forteller om hvordan han ble tvunget til å synge militære sanger for å underholde nazistene, og Mordechai Podchiebnick. Det er også et hemmelig intervju med Franz Schalling som var vakt i leiren.

Warszawagettoen blir tatt opp i slutten av filmen, og de opprørende forholdene der blir beskrevet av Jan Karski som arbeidet for den polske eksilregjeringen og Franz Grassler, en nazistisk administrator som under krigen gav ordre til de jødiske lederne i gettoen. Dokumentaren blir avsluttet med intervjuer med jødiske deltakere i gettooppstanden i Warszawa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Shoah is not a documentary." Lanzmann, C: "Seminar with Claude Lanzmann", Yale French Studies, 79:96, 1991