Arthur Seyss-Inquart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arthur Seyss-Inquart
FødtArthur Seyß-Inquart
22. juli 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stonařov
Død16. okt. 1946[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (54 år)
Nürnberg[6]
Nürnberg fengsel[7]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, jurist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Wien
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (19381945)[8][9]
Fatherland Front
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
Østerrike
Nazi-Tyskland
GravlagtWenzbach[10]
Medlem avSchutzstaffel (19381945) (general)[8]
Adolf Hitlers regjering (19391945)[8]
Deutsche Gemeinschaft[11]
Utmerkelser
7 oppføringer
Krigsfortjenestekorset
Æreskorset
Såretmerket
Anschlussmedaljen
NSDAPs partimerke i gull
Danzig-korset
Karl Troop Cross
Signatur
Arthur Seyss-Inquarts signatur

Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern (i dag Stonařov), Mähren som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig ble han såret i kamp og etter krigen utdannet han seg til jurist. Seyss-Inquart utviklet høyreorienterte ideer, agiterte i 1930-årene for sammenslutning med Tyskland og ble frontfigur for nazistene i Østerrike.

Han meldte seg inn i NSDAP i 1938 og ble i februar samme år østerriksk innenriksminister i Kurt Schuschniggs regjering etter press fra Hitler. Han var østerriksk forbundskansler 11. til 13. mars 1938, visegeneralguvernør for Polen 1939–1940 (under Hans Frank) og rikskommissær i Nederland 1940–1945. Han skal ha mislikt overgrepene begått av SS i Polen og ba om overføring til annen stilling. Han ble sivil administrator for Nederland i mai 1940 straks etter okkupasjonen. Der forsøkte han å utføre sitt virke gjennom samarbeid med landets elite og den eksisterende nederlandske sivile administrasjonen.[12] I 1945 utnevnte Adolf Hitler ham testamentarisk til tysk utenriksminister.[13]

Etter andre verdenskrig ble Seyss-Inquart stilt for retten i nürnbergprosessen. Ifølge Telford Taylor påtok Seyss-Inquart seg ansvar for de fleste forbrytelsene begått under hans ledelse i Nederland. Forsvareren anstrengte seg lite for å få klienten til å motbevise anklagene. Seyss-Inquart leverte ikke et særlig sterkt forsvar. Mange av de avgjørende bevisene kom fra den tiltaltes egen forklaring som ble stadfestet av andre vitner. Vitnene bekreftet også at Seyss-Inquart hadde forsøkt å lette byrden ved okkupasjonen for nederlenderne, særlig i de siste månedene av krigen. Seyss-Inquart innrømte at han var antisemitt og forble lojal mot Hitler. Angående Anschluss fremstilte den tiltalte dette som et politisk og ikke strafferettslig spørsmål.[14] Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet ved henging.[15][12]

I varetekt oppnådde han 141 i en intelligenstest (Wechsler Adult Intelligence Scale), mot for eksempel Ernst Kaltenbrunner som skåret lavest (113) blant de som ble testet.[16]

«Riksstattholder» Seyss-Inquart (i sivil) med Adolf Hitler, Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich i Wien 1938.
Riksminister Seyss-Inquart (foran til venstre) og tyske militære ledere under bisettelsen av tidligere keiser Wilhelm II i slottsparken i Doorn i Nederland i juni 1941. I midten generalfeltmarksalk August von Mackensen.
Den østerrikske nazisten Arthur Seyss-Inquart (1892–1946) i retten under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig 1946.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Seyss-Inquart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Salzburgwiki, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Salzburgwiki ID 125329[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Munzinger IBA 00000000684, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.jewishvirtuallibrary.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7011, besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Bartrop, Paul R. (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. 
  13. ^ Biografi på Lemo, Tysklands historiske museum lest 1. januar 2014
  14. ^ Taylor, T. (2012). The anatomy of the Nuremberg trials: a personal memoir. Knopf.
  15. ^ Gross, L. (2014). Essays on international law and organization (Vol. 1). Springer.
  16. ^ Zillmer, E. A., Archer, R. P., & Castino, R. (1989). Rorschach records of Nazi war criminals: A reanalysis using current scoring and interpretation practices. Journal of personality assessment, 53(1), 85–99.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Kurt Schuschnigg 
Østerrikes kansler
Etterfølger:
 Ingen (Anschluss
Forgjenger:
 Joachim von Ribbentrop 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Lutz Schwerin von Krosigk