Böhmen-Mähren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Protektorat Böhmen und Mähren (tysk)
Protektorát Čechy a Morava (tsjekkisk)
Protektorat og selvstyrt enhet underlagt Tyskland
Flag of Czechoslovakia.svg
1939 – 1945 Flag of Czechoslovakia.svg
Flagg Våpen
Flagg Våpenskjold
Plasseringa til Protektoratet Böhmen-Mähren
Grensene i området 1939-1945
Hovedstad Praha
Styreform Protektorat
Riksprotektor
 - 1939-1943 Konstantin von Neurath
 - 1941-1942 Reinhard Heydrich (fung.)
 - 1942-1943 Kurt Daluege (fung.)
 - 1943-1945 Wilhelm Frick
President
 - 1939-1945 Emil Hácha
Statsminister
 - 1939-1941 Alois Eliáš
 - 1942-1945 Jaroslav Krejčí
 - 1945 Richard Bienert
Historisk periode Andre verdenskrig
 - Etablert 15. mars 1939
 - Praha-offensiven 11. mai 1945
Innbyggere
 - 1940 est. 7 380 000 
Valuta Krone des Protektorats Böhmen und Mähren
I dag en del av Tsjekkia Tsjekkia

Riksprotektoratet Böhmen-Mähren (tysk: Reichsprotektorat Böhmen und Mähren, tsjekkisk: Protektorát Čechy a Morava) var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.

Protektoratet ble etablert 15. mars 1939 etter proklamasjon av Adolf Hitler fra Praha slott etter at en uavhengig slovakisk stat hadde blitt opprettet dagen før. Böhmen-Mähren var et autonomt protektorat med indre selvstyre, men underlagt sentralregjeringen i Berlin.

Protektoratet sluttet å eksistere etter Tysklands kapitulasjon og gjenopprettelsen av Tsjekkoslovakia i 1945.

Historie[rediger | rediger kilde]

Adolf Hitler under besøket i Praha slott etter etableringen av det tyske protektoratet
Jaroslav Krejčí som holder tale i Tábor

Grenseområdene mot Tyskland og Østerrike, Sudetenland, hadde en overveiende tysktalende befolkning, og ble inkorporert direkte i det stortyske rike 10. oktober 1938 da Tsjekkoslovakia ble tvunget til å akseptere vilkårene i Münchenavtalen. Fem måneder etter erklærte Slovakia uavhengighet, og Adolf Hitler innkalte den tsjekkoslovakiske presidenten Emil Hácha til Berlin og tvang ham til å akseptere en tysk okkupasjon av den resterende delen av Tsjekkoslovakia, som på dette tidspunktet kun utgjorde Bøhmen og Mähren uten Sudetenland.

Det resterende Bøhmen og Mähren ble erklært for å være et protektorat under Tyskland under overoppsyn av riksprotektor Konstantin von Neurath. Hácha fortsatte formelt som statsoverhode, mens tyskere bemannet både det sentrale, men også deler av det lokale forvaltningsapparatet og Gestapo utførte politiets oppgaver. Alle jøder fikk sparken fra offentlig tjeneste. Politiske partier ble forbudt og en rekke sentrale medlemmer av Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet flyktet til Sovjetunionen.

Befolkningen ble mobilisert for nytteinnsats for det tyske krigsmaskineri, og det ble opprettet egne kontorer for overoppsyn med den delen av industrien som var viktig i dette. Tsjekkiske arbeidere ble tvangsutskrevet for å arbeide i kullgruver, jern- og stålindustrien og i våpenindustrien, og noen unge ble også sendt til Tyskland. Produksjonen av dagligvarer rettet inn for det tyske militære behovet, og underlagt streng rasjonering for tsjekkerne.

I de første månedene av den tyske okkupasjonen var styret ikke så strengt og Hácha, sammen med store deler av det tidligere politiske apparatet, fortsatte, i hvert fall i navnet. Gestapos aktiviteter var hovedsakelig rettet mot tsjekkiske politikere og intelligentsia, og den tyske målsettingen var å utrydde den tsjekkiske nasjon gjennom assimilering, deportasjoner og utryddelse av den tsjekkiske intelligentsia; den intellektuelle eliten og middelklassen utgjorde en stor del av de 200 000 tsjekkere som ble sendt til konsentrasjonsleire og de til sammen 250 000 tsjekkere som ble drept under den tyske okkupasjonen.[1] Under Generalplan Ost ble det antatt at rundt halvparten av tsjekkerne ville kunne passe for germanisering og den tsjekkiske intellektuelle eliten skulle bli fjernet ikke bare fra de tsjekkiske områdene, men fra Europa fullstendig. Forfatterne av Generalplan Ost mente en emigrasjon til andre kontinenter ville være det beste, da selv i Sibir ville de kunne utgjøre en trussel mot tyskerne. Akkurat som med jøder, polakker, serbere og andre nasjonaliteter ble tsjekkerne ansett som undermennesker innenfor den nasjonalsosialistiske tenkningen[2]

De tyske tiltakene skapte stor motstand og det ble opptøyer og demonstrasjoner, med dødelig utgang. 17. november 1939 ble alle universiteter og høyskoler stengt, ni studentledere ble henrettet og flere hundre studenter sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland.

Heydrichs bil etter angrepet

Da andre verdenskrig hadde brutt ut, ble det tyske regimet enda hardere. Særlig etter 27. september 1941 da Reinhard Heydrich ble utnevnt til assisterende riksprotektor og i realiteten alenehersker, da han fikk alle de fullmaktene som Neurath hadde hatt. Under Heydrich ble statsminister Alois Eliáš arrestert og senere henrettet, det tsjekkiske styret ble omorganisert og alle tsjekkiske kulturinstitusjoner og -organisasjoner ble stengt. Gestapo gjennomførte omfattende arrestasjoner og henrettelser. Samtidig ble det organisert deportasjoner av jøder, og den tidligere festningsbyen Terezín ble omgjort til en ghetto for jødiske familier. 4. juni 1942 døde Heydrich etter de skadene han fikk under aksjonen mot ham fra den tsjekkiske motstandbevegelsen. Heydrichs etterfølger, generaloberst Kurt Daluege, beordret massearrestasjoner og henrettelser, samt fullstendig utslettelse av landsbyene Lidice og Ležáky.

I 1943 økte de tyske krigskravene, og under SS Obergruppenführer og politigeneral Karl Hermann Frank, som fra 20. august 1943 hadde vært tysk statsminister for Böhmen-Mähren, ble rundt 350 000 tsjekkiske arbeidere tvangssendt til Tyskland. Innen protektoratet ble all industri som ikke var krigsrelatert forbudt.

I dagene 30. april til 1. mai 1945 gjentok Frank over radio kunngjøringen om at han ville drukne ethvert opprør i en «sjø av blod». Situasjonen i Praha var ustabil og usikker, samtidig som det var kjent at Den røde armé nærmet seg byen fra flere kanter. Videre var det kjent at befolkningen var klar til opprør mot okkupasjonsmakten.

Protektoratet opphørte da Praha falt som følge av Praha-offensiven som ikke ble avsluttet før 11. mai 1945, på et tidspunkt da kampene for øvrig var avsluttet i Europa.

Følger[rediger | rediger kilde]

«Tsjekkernes Quisling», Emanuel Moravec begikk selvmord 5. mai. Moravec var kjent for sitt samarbeidet med de tyske okkupantene.

13. mai ble Emil Hácha arrestert i Praha, og overført til et militært hospital siden han hadde så dårlig helse. Han døde i fengselet 26. juni under ukjente omstendigheter.

I midten av mai ble den nasjonalsosialistiske borgermesteren i Praha, professor Josef Pfitzner offentlig hengt. Lederen for det nasjonalsosialistiske partiet i Sudetenland, Konrad Henlein, begikk selvmord på samme tid.

22. mai 1946 ble SS-Obergruppenführer Karl Hermann Frank hengt etter å ha blitt dømt for krigsforbrytelser.

Tidligere riksprotektor Wilhelm Frick ble tiltalt for krigsforbrytelser under Nürnbergprosessen og henrettet 16. oktober 1946.

SS-Oberstgruppenführer Kurt Daluege ble tatt til fange av amerikanske tropper og utlevert til Tsjekkoslovakia. Han ble her tiltalt for krigsforbrytelser og hengt 24. oktober 1946.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Universities in the nineteenth and early twentieth centuries (1800–1945)Walter Rüegg Cambridge University Press (28. oktober 2004) side 353
  2. ^ HITLER'S PLANS FOR EASTERN EUROPE Selections from Janusz Gumkowkski and Kazimierz Leszczynski POLAND UNDER NAZI OCCUPATION

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]