Budapest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Budapest
Budapest

Flagg

Våpen

Land Ungarn Ungarn
Tidssone Sentraleuropeisk tid
Areal 525 16 (storbyområde) km²
Befolkning 1 712 210 (2009)
Bef.tetthet 3 241,5 innb./km²
Politikk
Borgermester István Tarlós
Nettside Nettside

Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum. Opprinnelig var Budapest to byer på hver side av Donau, Buda og Pest (uttales Pesjt på ungarsk). De to byene ble slått sammen i 1873. Med sin historie og gamle arkitektur er byen et svært interessant reisemål. Byen har gjennomgått mye uroligheter gjennom tidene – ikke minst mot slutten av andre verdenskrig, da mer enn 80 % av bygningene ble mer eller mindre ødelagt under de langvarige kampene under slaget om Budapest.

Bynavnets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det er forskjellige teorier angående navnet Budas opprinnelse. Den ene mener at det stammer fra broren til hunerkongen Attila, Bleda, mens den andre teorien går ut på det stammer fra navnet Aquincum (navn fra romertiden som betyr «Overflod av vann»). Dette kobles så mot ordet Voda (slavisk), og utfra dette ble det til Buda.

Pest-navnet stammer fra det slaviske ordet «Pjecs», som betyr ovn. Dette navnet ga de byen, til minne om husene der de brente murstein.

Historie[rediger | rediger kilde]

Romerne grunnla byen Aquincum i år 89, der en keltisk by tidligere hadde ligget. Fra år 106 til det 4. århundre var Aquincum hovedstaden i den romerske provinsen Pannonia. Contra Aquincum (eller Trans Aquincum) var det nåværende Pest.

St. Stephens-kronen og de øvrige kronregaliene fra det østerriksk-ungarske keiserriket

Omkring år 900 kom magyarene, forfedrene til de moderne ungarerne, til området. I middelalderen ble de to byene Buda og Pest viktige. Buda ble sete for et kongelig slott i 1247, og i 1361 ble byen Ungarns hovedstad. Pest ble ødelagt av mongolene i 1241, men ble raskt gjenreist igen.

Det osmanske rikes erobring av Ungarn i det 16. århundre stanset byenes vekst: Pest falt til osmanerne i 1526, og Buda falt 15 år senere. Buda ble hovedstad for en osmansk guvernør, mens Pest ble forlatt før habsburgerne inntok byen i 1686.

Det var Pest, hjemsted for administrasjon siden 1723, som vokste hurtigst i 18. og 19. århundre. I 1800 var Pest større enn Buda og Obuda til sammen. Pests befolkning vokste med 20 ganger gjennom det 19. århundre, til 600.000 innbyggere, mens Buda og Óbudas befolkning ble kun 4 gange større fram til 1900.

Andrássy út

Sammenslåingen av de tre byene under én kommunal ledelse ble først gjennomført av den revolusjonære ungarske regjeringen i 1849, deretter ble dette omgjort av den habsburgske ledelsen, men ble til slutt slått fast av den ungarske kongelige regjeringen, etablert ved det østerriksk-ungarske Ausgleich-kompromisset av 1867. Befolkningen i den nye byen, Budapest, vokste 7 ganger i størrelse i perioden 1840 til 1900, da den nådde 730.000. Budapest var en riktig imperial by, ved at byen var hovedstad i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn. Den ungarske regjeringen var en viktig del av keiserrikets styre. Mange av byens store bygninger stammer fra det 19. århundre.

I løpet av det 20. århundre vokste befolkningen særlig i forstedene. Újpests befolkning doblet seg fra 1890 til 1910, og Kispest ble firedoblet fra 1900 til 1920, fordi det meste av landets industri ble samlet i byen. Landets store menneskelige tap i 1. verdenskrig og Ungarns tap af store landområder i 1920 var imidlertid bare midlertidige problemer. Byen var nå hovedstad i et mindre, men selvstendig land.

Omkring en tredjedel av Budapests 200.000 jøder døde under 2. verdenskrig, etter Tysklands besettelse i 1944. Budapest ble kraftig ødelagt under den sovjetiske beleiring i 1944. Byen kom på fote igjen på 1950- og 1960-tallet, under den kommunistiske regjeringen, og ble til dels et utstillingsvindu for fremvisning av regjeringens mer pragmatiske politikk fra og med 1960-tallet. Siden 1980-tallet og kommunismens fall har byen, som resten av landet, vært rammet av fraflytting.

Historiske befolkningstall[rediger | rediger kilde]

Budapests befolkningstall

Geografi[rediger | rediger kilde]

Budapest sett fra SPOT-satelliten.

Budapest dekker 525 km² i det sentrale Ungarn, omgitt av bosetningene i Pest fylke. Hovedstaden strekker seg 25 km i nord-sørlig retning og 29 kilometer i øst-vestlig retning. Donau kommer inn i byen fra nord, og omkranser de to øyene Óbuda og Margaretøya. Den tredje øya, Csepel, er den største av øyene der Donau går gjennom Budapest, men bare den nordligste tuppen av øya er innenfor bygrensen. Elva som skiller de to delene av byen er bare 230 meter bred på det smaleste punktet i Budapest. Pest består av flatt terreng, mens Buda er mer kupert. Terrenger i Pest stiger mot øst, slik den østligste delene av byen ligger på samme høyde som Budas laveste høyder; Gellért Hill og Castle Hill. Buda-åsene består hovedsakelig av kalkstein og dolomitt, vannet skapte dryppstensgrotter, og de mest kjente er Pálvölgyigrotten og Szemlőhegyigrotten. Åsene ble dannet i trias-perioden. Det høyeste punktet i åsene og i Budapest er Jánoshøyden, som er 527 meter over havet. Det laveste punktet er bredden av Donau, som er 96 meter over havet. Skogene i Buda-åsene er vernet.

Spesielle bygninger i byen[rediger | rediger kilde]

St. Stefan Basilika er den største kirken i Budapest, med et areal på 4000 kvadratmeter, en kuppel som er 96 meter høy og en kirkeklokke som veier 9 tonn. Både utvendig og innvendig er kirken utsmykket med verker av berømte malere. Den ble påbegynt i 1851 og innviet i 1905 under oppsyn av tre arkitekter i løpet av byggeperioden.

Statsoperaen er i nyrenessanse og ble bygget i årene 187584. Både dens ytre og innvendige utsmykning er typiske eksempler på den tidens praktstil. På hver side av oppkjørselen er det plassert statuer av to store personligheter i ungarsk musikkliv i det 19. århundreFranz Liszt og Ferenc Erkel (skaperen av den ungarske nasjonalopera). På den øverste balustraden er det en rekke statuer av 16 kjente operakomponister.

Buda-slottet er opprinnelig en middelalderborg fra slutten av 1500-tallet. Gjennom ombygginger er den siden blitt utviklet til kongeslott under kong Matthias Corvinus. Men etter den osmanske Suleiman I den store seier over Ludvig II av Ungarn i slaget ved Mohács som innledet det 150-årige tyrkiske herredømme, forfalt slottet og hele borgkvarteret. Under den østerrikske keiserinnen Maria Theresia (174080) ble slottet gjenoppført i barokk stil, og borgkvarteret restaurert. Under revolusjonen i 184849 brant deler av slottet ned, men i 18691903 ble det gjenoppbygget og utvidet i ny-barokkstil. Da tyske soldater ved andre verdenskrigs slutt forsøkte å holde Budapest mot de fremrykkende sovjetiske tropper, ble det hele nok en gang lagt i ruiner. I dag er slottet gjenreist og rommer en rekke viktige kulturelle institusjoner.

Parlamentsbygningen er en nygotisk bygning hvor den innvendige utsmykningen er preget av stilblanding. Den ble oppført på Pest-siden, ut mot Donau i årene 18851904. Den var den gang en av verdens største bygninger med en lengde på 268 meter. Den 96 meter høye kuppelen er omgitt av 2 større og 20 mindre tårn, og 88 statuer av historiske personer. Hovedinngangen har to bronseløver. Den symmetriske bygningen er tredelt; kuppelsalen- hvortil det fører en prakttrapp, kongressalen- det tidligere overhuset, og parlamentssalen- hvor det nåværende ungarske parlament avholder sine møter. Innvendig skal det ha blitt brukt over 40 kg gull for å dekorere parlamentet.

Terrorens hus var det hemmelige politiets hovedkvarter fram til jernteppet falt. Det er nå et museum som presenterer den politiske undertrykkingen og den politiske terroren fra den tiden.

Kjede-broen

Donau-broene[rediger | rediger kilde]

Det er i byen seks broer forbinder Buda og Pest, og disse preger bybildet. De ble sprengt av de tyske styrkene under andre verdenskrig for å hindre Den røde armes framrykking, men er senere blitt gjenoppført.

  1. Margrete-broen – Forbinder Pest-sidens mellomste ring med Buda-ringen og sydspissen av Margrete-øya. Den nest eldste broa mellom Buda og Pest.
  2. Árpád-broen – Forbinder Pest med Óbuda, den nordligste broen. Midt på broen er det også avkjørsel til nordspissen av Margrete-øya.
  3. Kjede-broen – Den eldste og mest berømte. Var den første forbindelse mellom Buda og Pest. To løvefigurer vokter broen og har blitt byens vakttegn.
  4. Elisabeth-broen – Oppført i 1903 og var da et særsyn med verdens lengste brobue på 290 meter. Den nåværende kabelbro har beholdt navnet.
  5. Frihets-broen – Het opprinnelig Franz Joseph-broen, og var den tredje broen som koblet Buda og Pest sammen.
  6. Petőfi-broen – Oppført i 195052 og modernisert i 1980.
  7. Rákóczi-broen – Den sydligste forbindelsen. Oppført i 1995.

Margrete-øya ligger midt i Donau og er 2,5 kilometer lang og 500 meter på det bredeste. Opprinnelig var øya kongelig jaktrevir og het «Hare-øya», men fikk fra 1200-tallet det nåværende navnet etter kongedatteren Margrete. Hun ble av sin far satt i kloster for å frelse sitt land fra tartarene. Hennes gravsten og rester av klosteret finnes ennå. I 1908 kjøpte Budapests magistrat øya av erkehertug Joseph av Habsburg. Øya er et stort grøntområde med gamle trær, vidstrakte plener, haveanlegg, samt rosehagen Rosearium. Midt på øya ligger en friluftsscene med plass til 3 500 tilskuere. Over mot Buda-siden ligger det store Palatinus-svømmebadet.

Béla Bartók Gymnas er en vel anerkjent musikkskole som ligger midt i Budapest. Elevene ved denne skolen spiller enten et instrument eller synger. Mange kjente musikere har gått på denne skolen og den regnes som ganske vanskelig å komme inn på. Skolen er oppkalt etter komponisten Béla Bartók (18811945), som hadde en fremtredende rolle i innsamlingen av ungarsk folkemusikk og fornyet ungarsk tonekunst.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Budapest – bilder, video eller lyd