Nürnberglovene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nürnberglovene fra rikspartidagen i 1935 dannet det juridiske grunnlaget for jødeforfølgelsene i det tredje riket. I Blodsvernloven heter det blant annet: «Det er forbudt for jøder å heise riks- eller nasjonalflagget eller bære Rikets farger. Det er derimot tillatt for dem å bære de jødiske farger. Denne rett er beskyttet av staten.» Bildet viser jøder fra Ungarn, enkelte med jødestjerner på klærne, som ankommer utryddelsesleiren Auschwitz i 1944.

Foto: Deutsches Bundesarchiv

Nürnberglovene eller Raselovene fra Nürnberg ble enstemmig vedtatt den 15. september 1935 ved riksdagen under den 7. rikspartidagen for Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti («Frihets-riksdagen») i Nürnberg. Med dette nedfelte de tyske nazistene sin antisemittisme i lovverket på en helhetlig måte.

[rediger] Omfang og følger

Nürnberglovene omfattet

• Blodsvernloven
• Riksborgerloven
• Riksflaggloven

I Nürnberglovenes kjølvann kom også en omfattende sensur av jødiske tidsskrifter. En rekke emner ble forbudt, f.eks beskrivelsen av det tyske landskap, og ordet «blond» måtte ikke benyttes av jøder, verken skriftlig eller muntlig (i tilfelle det var et kodeord for «nazist»). Jøder fikk forbud mot å fremføre verker av «ariske» komponister. Musikere som engang hadde spilt Bach og Beethoven, måtte nå spille østeuropéiske, jødiske folkesanger i stedet. ^[1] Videre var det forbudt for jøder å ha fødselsdag på 20. april, samme dag som Adolf Hitler. Miriam Wattenberg, som under pseudonymet Mary Berg utgav sin dagbok fra Warszawagettoen, var født i Lódz i Polen 20. april 1924. I dagboken oppgir hun likevel sin fødselsdag som 10. oktober, i tilfelle den skulle bli funnet. ^[2]

[rediger] Referanser

Denne Det tredje rikerelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.