Nürnberglovene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nürnberglovene fra rikspartidagen i 1935 dannet det juridiske grunnlaget for jødeforfølgelsene i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Bildet viser jøder fra Ungarn, enkelte med jødestjerner på klærne, som ankommer utryddelsesleiren Auschwitz i 1944.
Nürnberglovene omfattet blant annet Blodsvernloven som på pseudovitenskapelig, rasehygienisk grunn begrenset «raseblanding» og diskriminerte jøder. Plansjen anskueliggjør hvordan jøder (Juden på tysk, merket med svart fargetone) bare tillates å inngå ekteskap med hverandre. Zulässig betyr «tillatt» og verboten «forbudt»

Nürnberglovene (på tysk die Nürnberger Gesetze) eller Raselovene fra Nürnberg ble enstemmig vedtatt den 15. september 1935 ved riksdagen under den 7. rikspartidagen for Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiFrihets-riksdagen») i Nürnberg. Med dette nedfelte de tyske nasjonalsosialistene antisemittismen i lovverket på en helhetlig måte.

Omfang og følger[rediger | rediger kilde]

Nürnberglovene omfattet

I Blodsvernloven heter det blant annet: «Det er forbudt for jøder å heise riks- eller nasjonalflagget eller bære Rikets farger. Det er derimot tillatt for dem å bære de jødiske farger. Denne rett er beskyttet av staten.» I Nürnberglovenes kjølvann kom også en omfattende sensur av jødiske tidsskrifter. En rekke emner ble forbudt, for eksempel beskrivelsen av det tyske landskap, og ordet «blond» måtte ikke benyttes av jøder, verken skriftlig eller muntlig (i tilfelle det var et kodeord for «nasjonalsosialist»). Jøder fikk forbud mot å fremføre verker av «ariske» komponister. Musikere som engang hadde spilt Bach og Beethoven, måtte nå spille østeuropéiske, jødiske folkesanger i stedet.[1] Videre var det forbudt for jøder å ha fødselsdag 20. april, samme dag som Adolf Hitler. Miriam Wattenberg, som under pseudonymet Mary Berg utgav sin dagbok fra Warszawagettoen, var født i Lódz i Polen 20. april 1924. I dagboken oppgir hun likevel sin fødselsdag som 10. oktober, i tilfelle den skulle bli funnet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews, Penguin books, 1975
  2. ^ Mary Berg: Dagbok fra Warszawa-ghettoen (s. 278), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2008, ISBN 978-82-419-0393-9
Det tredje rikestubbDenne Det tredje rikerelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.