Ragnar Ulstein

Ragnar Ulstein
Født	19. apr. 1920; Ulstein kommune
Død	3. des. 2019 (99 år); Emblem (Ålesund)
Beskjeftigelse	Journalist, skribent, motstandskjemper
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Kompani Linge
Utmerkelser	7 oppføringer Military Medal; Kongens fortjenstmedalje; Haakon VIIs 70-årsmedalje; Møre og Romsdal fylkes kulturpris (2014); Deltagermedaljen; Forsvarets hederskors; Hirschfeldtprisen (1965)

Ragnar Leif Ulstein (1920 - 2019^[4]) var en norsk journalist, sakprosaforfatter og statsstipendiat, kjent for flere bøker om norsk deltagelse i andre verdenskrig. Under krigen var han løytnant i Kompani Linge.^[5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ulstein var bondesønn og ble født i Ulstein på Sunnmøre i 1920 og tok artium i 1940. Ulstein forlot Norge ombord på MB «Ulstein» 16. juni 1941 og ankom Shetland 24. juni.^[6] Han deltok med Kompani Linge under landgangen i Reine i desember 1941.^[7] I september 1943 deltok han sammen med Harald Svindseth og Nils Fjeld i operasjon Vestige I, en sabotasjeaksjon mot et forsynings- og troppeskip i Nord-Gulen, utenfor Svelgen, der det lå til ankers for natten, beskyttet av en torpedojager. To limpetladninger ble festet på skipet som het «Hartmut». Ladningene skulle ha gått av ett døgn senere, men eksploderte etter tre kvarter. Synkeferdig klarte skipet å nå inn til en sandstrand, hvor det ble liggende. Det viste seg senere at det var en feil ved forsinkelsesordningen.

Fra høsten 1944 ledet Ulstein oppbyggingen av hjemmestyrker Siskin i Sogn.

Journalist og krigshistoriker[rediger | rediger kilde]

Hans militære karriere fortsatte etter krigen, først i Tysklandsbrigaden. Han var medforfatter av bokverket Kompani Linge (1948).

Ulsteins journalistkarriere startet i Filmavisen og fortsatte fra 1954 i Bergens Tidende og Sunnmørsposten. Som journalist fikk han Hirschfeldtprisen for sin innsats for krigsfanger og krigsinvalide.

Som krigshistoriker vil han særlig bli husket for verkene Englandsfarten (2. bind, 1965–67), Svensketrafikken (3. bind, 1974–77) og Etterretningstjenesten i Norge 1940–45 (3. bind, 1989–92). For ham personlig var det kanskje like viktig å skrive den omfattende skildringen fra hjembygda: Lagunen og stormen: Ulstein – bygd i Europa 1940–45 (1999). Han har skrevet flere bøker, også to romaner, og noen lokalhistoriske bøker om bank, avis og samferdsel.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ulstein ble for sin krigsinnsats tildelt St. Olavsmedaljen med to ekegrener^[8], Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og britiske Military Medal. For sitt arbeid etter krigen er han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og Forsvarets hederskors^[9]. Ulstein er for deltakelsen i Tysklandsbrigaden tildelt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner^[10] og Tysklandsbrigadens veteranmedalje^[11]. Som mottaker av Military Medal var Ulstein trolig også kvalifisert for 1939-1945 Star, det er ikke kjent om han mottok denne.

I 2016 ble Ulstein tildelt Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig.^[12]

Ulstein ble statsstipendiat i 1972, og mottok senere Melsoms litteraturpris, Sunnmørsprisen og Ålesunds kunstnerpris. I 2016 ble det avduket en byste av ham i Ulsteinvik. Bysten ble laget av skulptør Ola Stavseng.

Regjeringen besluttet å ære Ulstein med begravelse på statens bekostning.^[13]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

1948: Kompani Linge I og II (sammen med Erling Jensen og Per Ratvik)
1961: Harpegjengen (roman)
1964: Parade (roman)
1965–1967: Englandsfarten
- 1965: Englandsfarten: I: Alarm i Ålesund
- 1967: Englandsfarten: II: Søkelys mot Bergen
1970: Samarbeid om samferdsel: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920–1970
1973: Pionertid: A/S Olivin 1948–1973
1974–1977: Svensketrafikken
- 1974: Svensketrafikken: I; Flyktningar til Sverige 1940–43
- 1975: Svensketrafikken: II; Flyktingar til Sverige 1943–45
- 1977: Svensketrafikken: III; Flyktngar frå Trøndelag og Nord-Norge
1980: Småsamfunn i storkrig: Historia om Giske 1940–1945
1982: By og land i 100 år: Sunnmørsposten 1882–1982
1989–1992: Etterretningstjenesten i Norge 1940–45
- 1989: Etterretningstjenesten i Norge 1940–45: amatørenes år
- 1990: Etterretningstjenesten i Norge 1940–45: Harde år
- 1992: Etterretningstjenesten i Norge 1940–45: Nettet strammes
1995: Jødar på flukt
1999: Lagunen og stormen: Ulstein, bygd i Europa 1940–45

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ragnar_Ulstein^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NRK, Håvard Ketil Sporsheim, Terje Reite, «Krigshistorikar og Kompani Linge-mann Ragnar Ulstein (99) er død», utgitt 3. desember 2019, besøkt 3. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Sunnmørsposten, Line Helgesen, «Ragnar Ulstein er død», utgitt 3. desember 2019, besøkt 3. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Helgesen, Line (3. desember 2019). «Ragnar Ulstein er død». Sunnmørsposten. NTB. Besøkt 3. desember 2019.
^ Frode Færøy, Ivar Kraglund, Arnfinn Moland på vegne av Norsk Hjemmefrontmuseum: Minneord - Aftenposten 12. desember 2019
^ Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 311. ISBN 8252109829.
^ Ragnar Ulstein - Minneord av generalmajor Torgeir Grårud, sjef, Forsvarets spesialstyrker - Aftenposten 19. desember 2019
^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 203.
^ Dei får medaljar 8. mai Arkivert 18. mai 2015 hos Wayback Machine., forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.
^ NVIO avd. Sunnmøre gratulerer Ragnar Ulstein, 30. april 2019.
^ Krigsheltane fekk heiderskross (02:14 ut i filmen), nrk.no, besøkt 9. mai 2015.
^ «Minnemedalje til Rønneberg og Ulstein» Arkivert 27. oktober 2018 hos Wayback Machine., alesund.kommune.no, 31. august 2016, besøkt 27. oktober 2016.
^ «Ragnar Ulstein blir æret med begravelse på statens bekostning». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 5. desember 2019. Besøkt 5. desember 2019.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Sambok 44 referanser til Ragnar Ulstein
Kjartan Rødland. «Ragnar Ulstein». Norsk biografisk leksikon (2 utg.).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NRK, 2017: Ragnar Ulstein - Frihetskjemperen^{[trenger oppdatering]}
NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Ragnar Ulstein
NRK Nett-TV (Ragnar Ulstein i en debatt på Antenne Ti i 1990)

[hash-d24f79bbbe5df0607634f567ef5722deb2bc0e5f-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ragnar_Ulstein^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bc75fc69b787d53aef445e7ea543113719c54a69-2] NRK, Håvard Ketil Sporsheim, Terje Reite, «Krigshistorikar og Kompani Linge-mann Ragnar Ulstein (99) er død», utgitt 3. desember 2019, besøkt 3. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3f367c6fc7df8900f9464e8b49a7d205990e61bd-3] Sunnmørsposten, Line Helgesen, «Ragnar Ulstein er død», utgitt 3. desember 2019, besøkt 3. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-4] Helgesen, Line (3. desember 2019). «Ragnar Ulstein er død». Sunnmørsposten. NTB. Besøkt 3. desember 2019.

[5] Frode Færøy, Ivar Kraglund, Arnfinn Moland på vegne av Norsk Hjemmefrontmuseum: Minneord - Aftenposten 12. desember 2019

[6] Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 311. ISBN 8252109829.

[7] Ragnar Ulstein - Minneord av generalmajor Torgeir Grårud, sjef, Forsvarets spesialstyrker - Aftenposten 19. desember 2019

[EGO203-8] Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 203.

[9] Dei får medaljar 8. mai Arkivert 18. mai 2015 hos Wayback Machine., forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.

[10] NVIO avd. Sunnmøre gratulerer Ragnar Ulstein, 30. april 2019.

[11] Krigsheltane fekk heiderskross (02:14 ut i filmen), nrk.no, besøkt 9. mai 2015.

[12] «Minnemedalje til Rønneberg og Ulstein» Arkivert 27. oktober 2018 hos Wayback Machine., alesund.kommune.no, 31. august 2016, besøkt 27. oktober 2016.

[13] «Ragnar Ulstein blir æret med begravelse på statens bekostning». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 5. desember 2019. Besøkt 5. desember 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]