Trieste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trieste
Trieste

Flagg

Våpen

Trieste
Italy location map.svg
45°38′10″N 13°48′15″ØKoordinater: 45°38′10″N 13°48′15″Ø
Land Italia Italia
Region Flagget til Friuli-Venezia Giulia Friuli-Venezia Giulia
Provins Trieste
Status Kommune
Innbyggernavn triestini
Tilstøtende kommuner Duino-Aurisina, Monrupino, Muggia, San Dorligo della Valle, Sesana (SLO), Sgonico
Areal 84 km²
Befolkning 205 523 (2010)
Bef.tetthet 2469 innb./km²
Høyde 2 moh
Postnummer 34100
Telefonprefiks 040
ISTAT-nummer 032006

Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca. 211 184 (2001) innbyggere. Byen ligger like ved grensen til Slovenia og er hovedstaden i den selvstyrte regionen Friuli-Venezia Giulia og i provinsen Trieste.

Trieste var en del av Østerrike-Ungarn i perioden 18671918 og var dobbelmonarkiets viktigste havn, men også senter for litteratur og musikk.

I dag[rediger | rediger kilde]

I dag er Trieste en grenseby og befolkningen er en etnisk blanding av de omliggende regionene. Den dominerende lokale dialekten kalles Triestin («Triestisk» - uttales /triɛs'tin/, på italiensk Triestino). I byen brukes denne dialekten og italiensk, mens det i forstedene og området rundt snakkes slovensk. Både italiensk og slovensk er likestilt og ansett for å være områdets språk, men det er også en liten andel tyskspråklige i området.

Økonomien bygger på havnen og handel med de omkringliggende regionene. Under Den kalde krigen ble Trieste henvist til en marginal posisjon, men er nå i ferd med å bygge seg opp igjen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Trieste fra 1888

Byen var en del av Romerriket og fikk status som koloni av Julius Cæsar. Mot slutten av romertiden ble byen i 476 et bysantinsk militært støttepunkt. I 788 ble byen en del av det frankiske kongedømmet. Fra 1081 hadde byen en løs forbindelse med patriarken av Aquileia og utviklet seg til å bli en fri middelalderstat mot slutten av 1100-tallet. Etter to århundrer med krig mot den mektige naboen Venezia, som okkuperte byen 13691372), overleverte byens innbyggere den til hertug Leopold III av Østerrike, mens byen fikk status som selvstyrt helt til 1600-tallet.

I løpet av disse årene økte byens betydning som havneby og Karl VI garanterte Trieste som en frihavn i 1719, en status byen beholdt fram til 1. juli 1891. Under Karl VI etterfølger, Maria Theresia, startet en god periode for byen.

Napoleonskrigene[rediger | rediger kilde]

Trieste ble okkupert av franske tropper tre ganger under Napoleonskrigene, i 1797, 1805 og 1809. Ved den siste okkupasjonen ble byen lagt inn under De illyriske provinsene av Napoleon sammen med den øvrige østlige kysten av Adriaterhavet. Under denne perioden mistet Trieste statusen som frihavn og det selvstyret den hadde hatt tidligere.

Etter Napoleonskrigene fortsatte imidlertid byens vekst og den ble hovedstad i regionen Küstenland. Byens betydning som havne- og verftsby ble understreket ved dannelsen av rederiet Lloyd Triestino i 1836 og at det ble anlagt jernbane til Venezia i 1857.

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Ved begynnelsen av 1900-tallet var Trieste en sentral by i europeisk kulturliv og kjente kunstnere som James Joyce, Italo Svevo og Umberto Saba bodde der i perioder. Sammen med Trento ble byen et senter for irredentismen, som gikk inn for samling av de italiensktalende områder innen den nye staten Italia. Da Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning etter første verdenskrig ble Trieste overført til Italia i (1920) sammen med hele Venezia Giulia-området. Dette førte imidlertid til at byen mistet mye av sin tidligere betydning og var nå redusert til å være en grenseby. Den slovenske befolkningen, som utgjorde rundt 25 % av befolkningen ble undertrykket av det fascistiske regimet, noe som førte til uroligheter.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble byen skadet både av partisaner og alliert bombing. Da Den italienske sosialrepublikk ble opprettet 23. september 1943, ble byen en del av denne. Tyskerne overførte imidlertid området til en egen okkupasjonssone, sammen med blant andre byene Gorizia og Ljubljana, kalt Operationszone Adriatisches Küstenland («Operasjonssone Adriaterhavskysten» og denne ble satt under ledelse av den østerrikske gauleiter Friedrich Rainer. Under denne okkupasjonen ble den eneste konsentrasjonsleiren på italiensk grunn opprettet i utkanten av Trieste.

Ved krigens avslutning besatte den anti-fascistiske gruppen Comitato di Liberazione Nazionale byen 30. april 1945, mens jugoslaviske styrker under kommando av Josip Broz Tito rykket inn dagen etter. Disse startet en etablering av en kommunistisk administrasjon, men styrker fra New Zealand 2nd Division rykket inn 2. mai og befant seg der sammen med de jugoslaviske styrkene. 5. mai åpnet de jugoslaviske styrkene ild mot pro-italienske demonstrasjoner fra byens befolkning og drepte fem mennesker. 12. juni tvang de new zealandske styrkene de jugoslaviske styrkene å trekke seg ut.

Det frie området Trieste[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Territorio libero di Trieste

I 1947 ble Trieste en uavhengig stat, Territorio libero di Trieste under administrasjon av den engelske generalløytnant Sir Terence Airey. Denne statsdannelsen ble de facto oppløst i 1954 da byen ble overført til Italia, mens de sørlige territoriene ble overført til Jugoslavia.

Grensespørsmålene med Jugoslavia og minoritetenes status ble endelig regulert i Osimotraktaten fra 1975.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Trieste – bilder, video eller lyd