Hamburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hamburg
Hamburg Binnenalster & Rathaus.jpg
Binnenalster er en del av elven Alster. Promenadegaten Jungfernstieg som går langs denne, ligger sentralt i byen. Bak til høyre ses rådhustårnet og til venstre Nikolaikirche.

Flagg

Våpen

Hovedstad Ingen
Areal 755,264 km²
Befolkning 1 814 597 (juni 2013[1])
Bef.tetthet 2 402,6 innb./km²

Hamburg omkring 1900
Oevelgönne museumshavn ved Neumühlen
Administrasjonsbygningen til selskapet Hamburger Hafen und Logistik, Hamburg havneselskap.
Hamburg jernbanestasjon
De fem opprinnelige hovedkirkene og rådhuset: fra venstre St. Jacobi, St. Katharinen, St. Petri, St. Nikolai, rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude.
Over rådhusportalen vises Hammonia, en kvinnelig allegori over byen.
Hamburg 1800

Hamburg (norsk, høytysk) eller Hamborg (dansk, nedertysk), offisielt Freie und Hansestadt Hamburg, er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater. Hamburg tilhørte Hansaforbundet som hansaby i middelalderen og var en fri riksstad under det tysk-romerske rike. Frem til Tysklands samling i 1871 var Hamburg en suveren stat.

Hamburg er blant verdens 20 største havnebyer, Europas nest største og den største i Tyskland.[2] Den internasjonale havrettsdomstolen opprettet sine kontorer i Hamburg i 1993.

Hamburg var Tysklands mest stringente byrepublikk, og ble frem til forfatningsendringen i 1919 styrt av en arvelig klasse av storborgere eller hanseater.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hamburgs vugge ligger ved Elbens sideelv Alster. Ved Alsters bredd (gammelsaksisk: ham) oppsto på 700-tallet den første bosettingen ved denne elvens munning i Elben.[3] Hamburg ble etablert ca. 830 i dette området. Fra 1100-tallet fikk Elben en større betydning og handelen i Nord-Europa utviklet seg raskt. Keiser Barbarossa tildelte i 1189 byen privilegiet å innkreve toll på Elben, og dermed oppsto den frie riksbyen Hamburg.

Hamburg ble i middelalderen en viktig nord-europeisk havn for Hansaforbundet. Etter oppdagelsen av Amerika ble Hamburg en viktig innførselshavn. Speicherstadt ble oppført i perioden 1881-1888 og fra 1888 ble frihavnen etablert.[3]

Byen hadde helt til 1850 ikke mer enn ca. 50 000 innbyggere. Fra 1860 startet imidlertid industrialiseringen og innen 1900 var befolkningen ca. en million.[3] I 1937 ble grensene utvidet til de som gjelder idag.

Hamburg har vært en republikk siden middelalderen. Fra 1200-tallet til godt inn på 1800-tallet var det forbudt for adelige både å eie eiendom og å delta i det politiske livet i Hamburg, og adelige (som man hovedsakelig fant utenfor byen) ble sett sterkt ned på. Hamburg var imidlertid ikke noe demokrati, men snarere en form for oligarki eller plutokrati, styrt av en arvelig gruppe hanseater med forfatningsmessige privilegier. Jurister hadde etterhvert monopol på de mektigste stillingene i staten.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Hamburgs regjering kalles Senatet og ledes av Førsteborgermesteren. De øvrige senatorene har vanlige ministerporteføljer. Bystatens parlament kalles Hamburgs borgerskap. Både Senatet og Hamburgs borgerskap holder til i Hamburg rådhus.

Det finnes 97 diplomatiske representasjoner i Hamburg.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Byen ligger hvor elvene Alster og Bille renner ut i Elben, 110 km fra Nordsjøen. Dagens grenser ble fastsatt i Loven om Stor-Hamburg fra 1937.

Bydeler (Bezirke)[rediger | rediger kilde]

Hamburgs bydeler
Bydel Innbyggere
per 31.12.11 [4]
Utstrekning
km²
Andel
%
Tetthet.
/km²
Hamburg-Mitte 294.831 142,2 18,83 2.073,25
Altona 261.213 77,9 10,32 3.353,18
Eimsbüttel 257.064 49,8 6,59 5.161,93
Hamburg-Nord 294.622 57,8 7,65 5.097,27
Wandsbek 414 809 147,5 19,50 2789,30
Bergedorf 121.541 154,8 20,50 785,15
Harburg 152 285 161,0 21,28 1258,20
Hamburg samlet 1.798.836 755,2 100,00 2.381,93

Eksklaver[rediger | rediger kilde]

I tillegg tilhører også nordsjø-øyene Neuwerk, Scharhörn og Nigehörn i Nationalpark Hamburgisches Wattenmeer denne delstaten, og disse blir administrert av Hamburg-Mitte.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År. kilde
BNP 86,15 mrd EUR 2006, Tysklands statistikkbyrå (destatis.de)
BNP-vekst 2006 3,1% 2006, Tysklands statistikkbyrå (destatis.de)
Arbeidsløshet 11,0% 2006, Tysklands statistikkbyrå «Statistisches Jahrbuch 2007»
Inntekt per ansatt 46.296 EUR 2006, Tysklands statistikkbyrå «Statistisches Jahrbuch 2007»

Kilde: Tysklands statistikkbyrå, www.destatis.de.

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Hamburg har mer enn 40 teater- og konsertscener, 100 musikklubber, ca. 60 museer, omkring 280 musikkforlag og 200 musikkstudioer. Det finnes i byen 30 kinoer med alminnelig underholdningsprogram og dessuten spesialkinoer med seriøst program (Programmkino). I sesongen 2005/2006 hadde kulturinstitusjoner i byen som er støttet av det offentlige, 10,3 millioner besøkende.[5] I tillegg bor og arbeider mer enn 10 000 selvstendige kunstnere i byen.[5]

Kirker[rediger | rediger kilde]

De fem største evangeliske kirkene i Hamburger kalles Hovedkirkene (tysk: Hauptkirchen).[6] Det dreier seg om St. Michaelis-kirken gjerne kalt «Michel», St. Nikolai-kirken som er et fredsminnesmerke, St. Petri-kirken fra 1000-tallet, St. Jakobi-kirken fra 1200-tallet og St. Katharinen-kirken fra 1300-tallet.

St. Gertrud- kirken var forbildet ved byggingen av Trefoldighetskirken i Arendal.

Teater, musikk og litteratur[rediger | rediger kilde]

Museer[rediger | rediger kilde]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kjente personer med tilknytning til Hamburg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

TysklandstubbDenne Tysklandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.