Erich von dem Bach-Zelewski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erich von dem Bach-Zelewski
Erich von dem Bach-Zelewski
Erich von dem Bach-Zelewski i 1944
Født 1. mars 1899
Keiserriket Tyskland Lauenburg, Pommern
Død 8. mars 1972 (73 år)
Tyskland München, Bayern
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1945
Tjenestetid 19141945
Rang Obergruppenführer
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Flag Schutzstaffel.svg Waffen-SS
Kommandoer Höherer SS- und Polizeiführer
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
*Warszawaoppstanden
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors
Det tyske kors
Senere arbeid Dømt i 1951 for politiske drap begått før krigen. Døde i fengsel

Erich von dem Bach-Zelewski, egentlig Erich Julius Eberhard von Zelewski (født 1. mars 1899 i Lauenburg, Pommern, død 8. mars 1972 i München) var en tysk SS-offiser, SS-Obergruppenführer (1941) og general i Waffen-SS.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erich Julius Eberhard von Zelewski ble født i Pommern som sønn av en junker. Han stammet fra en kasjubisk landadel fra Vestpreussen og var nevø av Emil von Zelewski som var øverstkommanderende for Schutztruppe für Deutsch-Ostafrika, de tyske styrkene i Tysk Østafrika. Onkelen ble drept 17. august 1891 i et en smertelig nederlag under et forsøk på å slå ned et opprør fra Hehe-folket i Iringa. Dette nederlaget mot primitivt utrustet opprørere ble ansett for en skam og satte familien i stor forlegenhet. Dette kan være en grunn til hans senere navneendringer og ekstreme adferd som SS-leder.

Til tross for sin aristokratiske bakgrunn, vokste han opp i fattigdom, da faren Otto Jan Józefat von Zelewski ikke var i stand til å holde på et arbeide. Da faren døde 17. april 1911, arbeidet han som forsikringsfunksjonær i Dortmund, og sønnen Erich ble sterkere knyttet til onkelen Oskar von Zalewski som var offiser.

Han deltok i første verdenskrig som en svært ung rekrutt i den prøyssiske hæren og ble såret to ganger og tildelt Jernkorset av første og andre klasse, samt Sachsen-Meiningische Ehrenmedaille. Da krigen sluttet var Bach-Zelewski løytnant og kompanisjef.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen gikk Bach-Zelewski inn i Reichswehr, hvor han blant annet deltok i å slå ned oppstanden i Øvre Schlesien 1919–1921, hvor han fikk et godt omdømme og ble dekorert flere ganger. I 1924 ble han overført til grensestyrken Grenzschutz.

23. oktober 1925 fikk han tillatelse til å endre etternavnet til von dem Bach-Zalewski.

I 1930 meldte Bach-Zelewski seg inn i NSDAP med medlemsnummer 489 101 og 15. februar 1931 gikk han inn i SS med medlemsnummer 9 831. Ved valget i juli 1932 ble han valgt inn i Riksdagen og fra 1934 var han SS-leder i Øst-Preussen. Han ble ved valget i 1933 valgt inn i den nasjonalsosialistiske riksdagen og satt formelt i denne fram til krigens slutt.

Han sted raskt i gradene innen SS, og var ved utgangen av 1933 Brigadeführer. I 1934 ble han tildelt det nye Æreskorset.

Bach-Zelewski deltok samme i De lange knivers natt, hvor blant annet hans rival og stabsoffiser Anton von Hohberg und Buchwald ble myrdet. Han tjenestegjorde i de kommende årene i en rekke høyere SS-funksjoner, blant annet fra 1936 som SS-leder i Schlesien fra 1937 som Höherer SS- und Polizeiführer og som sjef for SS-Oberabschnitt Südost.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Bach-Zelewski i 1943

Etter at krigen var brutt ut, deltok enheter under hans kommando i gjengjeldelsesaksjoner under Felttoget i Polen, uten at Bach-Zelewski selv var til stede. 7. november 1939 ble han av Heinrich Himmler tilbudt stillingen som leder av germaniseringen av Schlesien. Bant hans oppgaver var storstilt omplasseringer av mennesker og konfiskering av privat eiendom. Innen august 1940 hadde hans enheter sørget for tvangsmessig forflytning av mer enn 20 000 familier fra Żywiec.

Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 organiserte og ledet Bach-Zelewski massakrer i Russland og Baltikum med utgangspunkt i sin nye stilling som Höherer SS- und Polizeiführer for Russland-mitte med sete i Mahiljoŭ. Oppgaven var å organisere bekjempelsen av partisanene i Russland i ansvarsområdet til Armégruppe Senter, som omfattet Hviterussland, Øst-Polen, og deler av det nordlige Ukraina. Fra 11. juni 1943 fikk han støtte fra SS-Brigadeführer Curt von Gottberg med de beryktede avdelingene Kampfgruppe von Gottberg og Sonderkommando Dirlewanger, samt støtte fra blant annet Einsatzgruppen-enheter.

Fra 9. november 1941 ble Bach-Zelewski utnevnte SS-Obergruppenführer und General der Polizei, og stasjonert i Riga sørget han i desember 1941 for at 27 800 ble myrdet. I februar 1942 ble Bach-Zelewski innlagt på sykehus med alvorlige mage- og tarmproblemer. SS-legen Ernst Robert Grawitz beskrev ham for å lide av «hallusinasjoner knyttet til skyting av jøder».[1] Han vendte tilbake til tjeneste i juli samme år, uten at hans hensynsløshet hadde blitt noe mindre.

Etter drapet på Reinhard Heydrich i Praha 4. juni 1942, ønsket Adolf Hitler Bach-Zelewski til å overta stillingen som riksprotektor for Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, men da Himmler argumenterte for at Bach-Zelewski var uunnværlig i den foreliggende militære situasjon, ga Hitler etter og utnevnte Kurt Daluege i stedet.

I juli 1943 ble han utnevnt til leder for partisanbekjempelsenBalkan. 5. august 1944 utnevnte Hitler ham som øverstkommanderende for å slå ned Warszawaoppstanden, og i løpet av 64 dager ble over 170 000 polske sivilister drept

For sin innsats under Warszawaoppstanden ble Bach-Zelewski i september 1944 tildelt Jernkorsets ridderkors. 1. oktober 1944 ble han nevnt i Wehrmachtbericht og ble samme måned sendt Hitler til Budapest. Etter at Miklós Horthy var tvunget til å trekke seg som riksforstander, sørget Bach-Zelewski for at lederen for Pilkors-partiet, Ferenc Szálasi ble innsatt som ny leder av landet 15. oktober. I tillegg sørget Bach-Zelewski for forfølgelse og drap på de gjenværende jødene i landet.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Da krigen sluttet gikk Bach-Zelewski i dekning og prøvde også å flykte fra landet. Han ble imidlertid oppsporet og arrestert av amerikansk militærpoliti 1. august 1945. Mot å vitne for anklagersiden i Nürnbergprosessen, unnslapp han tiltale for krigsforbrytelser og unngikk også utlevering til Polen eller Sovjetunionen. Han ble løslatt i 1949.

Domfelt[rediger | rediger kilde]

Bach-Zelewski ble imidlertid i 1951 tiltalt og dømt til ti års fengsel for mord på politiske motstandere tidlig på 1930-tallet. Men han begynte ikke soningen før 1958, da han også ble tiltalt for drapet på SS-offiseren Anton von Hohberg und Buchwald under De lange knivers natt. Han fikk for dette drapet fire og et halvt års fengsel.[2] I 1961 ble han dømt til ytterligere ti års fengsel for drap på ti kommunister tidlig på 1930-tallet. Ingen av dommene hadde tilknytning til hans aktiviteter i Polen under andre verdenskrig eller til hans rolle under Holocaust, selv om han åpent omtalte seg selv som en massemorder.[3] Han døde under soning i fengselet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lifton, Robert Jay: The Nazi Doctors (New York: Basic Books 1986), s. 159. ISBN 0465049052
  2. ^ Hamburger Abendblatt 4. august 1962
  3. ^ Arendt, Hannah: Eichmann in Jerusalem: the banality of evil, side 7, New York: Viking Press 1963,