Slaget om Storbritannia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For den britiske filmen med samme navn fra 1969, se Slaget om Storbritannia (film)
Slaget om Storbritannia er betegnelsen på en serie luftslag utkjempet over Storbritannia mellom det tyske Luftwaffe og det britiske Royal Air Force og Fleet Air Arm, samt allierte, i perioden fra 10. juli til 31. oktober 1940.
Innhold |
[rediger] Foranledning
Etter britenes evakuering fra Dunkerque, sto Storbritannia mer eller mindre alene igjen i kampen mot tyskerne, selv om større franske styrker også var blitt evakuert fra Dunkerque (disse sto dog uten effektiv ledelse og manglet våpen). Hitler hadde i det lengste håpet å unngå kamper direkte mot britene og i det ytterste trodd at Storbritannia ville inngå en våpenstillstand. Etter diplomatiske tilnærmelser, gjorde britene det ettertrykkelig klart at dette aldri ville skje, og Hitler ga ordre om å iverksette operasjon Seelöwe (sjøløve), planen for invasjonen av Storbritannia.
[rediger] Luftwaffes plan
For at operasjon Sjøløve skulle kunne gjennomføres, var det nødvendig for tyskerne å oppnå luftherredømme over det sørøstlige Storbritannia.
Dette skulle oppnås ved hovedsakelig å bombe RAF's flyplasser og gjøre dem ubrukelige, og samtidig ødelegge flest mulig britiske jagerfly på bakken. I forbindelse med bombeangrepene var det tenkt at de britiske jagerflystyrkene skulle lide ytterligere tap i de påfølgende luftkampene.
Dernest skulle skip, havner, militæranlegg og fabrikker bombes, for slik å redusere britenes mulighet for videre krigføring.
[rediger] Slagets første fase
13. august begynte slaget. Denne ene dagen gjennomførte Luftwaffe 1485 flyginger inn over Storbritannias sørøstlige flyplasser, og i dagene som fulgte slapp tyske fly sin dødelige last over RAFs anlegg i Kent og Sussex. Angrepenes effektivitet ble imidlertid sterkt redusert ved britenes bruk av radaren, som var blitt utviklet i hemmelighet i mellomkrigstiden. Radarstasjoner som fra 1936 av var blitt satt opp langs hele sør- og østkysten av England gav tidlig varsling av innkommende fly, og satte RAF-pilotene i stand til å løpe til flyene og møte fienden i lufta. 15. august påførte RAF en massiv flåte på 1800 tyske fly et nederlag som kan ha vært utslagsgivende i å avverge en seinere tysk invasjon av øya.
[rediger] Blitzen
En ny fase av krigen ble innledet 7. september, da Tyskland utvidet sine bombemål til å omfatte sentrale deler av London og andre britiske byer - den såkalte Londonblitzen. Foranledningen var at RAF noen dager tidligere hadde bombet Berlin som gjengjeldelse for at tyske fly ved et mistak hadde sluppet bomber over London. De britiske bombene over den tyske hovedstaden hadde gjort Hitler og Göring rasende, og kl 1630 den 7. september kom en flåte på 300 tyske bombefly eskortert av 600 jagere i formasjon opp langs Themsen med kurs for London. Etter først å ha bombet dokkene, gjorde de et sveip inn over London sentrum før de returnerte til basene i det nordlige Frankrike. Klokka 2030 samme dag begynte nattbombingen. Den ene bølgen av bombefly etter den andre avløste hverandre fram til kl 0430 om morgenen. Da så hele Londons skyline ut til å være i brann, og omkring 2000 londonere var drept eller hardt skadd.
Beslutningen om å utvide luftkrigen til å omfatte andre mål enn de rent militære kan ha vært en avgjørende strategisk feilvurdering av Göring og de tyske generalene. Selv om RAF viste seg å være mer slagkraftige i luftkrigens første uker enn tyskerne hadde regnet med, er det rimelig å anta at det ikke i lengden kunne ha holdt ut mot en tallmessig overlegen tysk flystyrke dersom Luftwaffe hadde fortsatt å konsentrere seg om flyplassene.
[rediger] Slagets sluttfase
Takket være britenes effektive bruk av radaren ble Luftwaffes angrep gjennomført til en høy pris for Tyskland. Selv om London og andre britiske byer ble bombet 57 netter i strekk, ble det mer og mer åpenbart at Slaget om Storbritannia ikke kunne vinnes i lufta, og i midten av september var Hitler blitt tvunget til å utsette invasjonen på ubestemt tid. Da hadde Luftwaffe mistet omkring 2000 fly mot RAFs 900. Slaget om Storbritannia var det første tilbakeslaget Hitlers Tyskland hadde erfart siden krigen begynte.
[rediger] Etterspill
Det spesielle med slaget om Storbritannia, er at selv om det har en sluttdato, er det ingen erklært vinner av det: Storbritannia vant ikke og Tyskland tapte ikke; Luftwaffe sto fremdeles igjen med store styrker i Frankrike og kunne fortsette med angrep mot britene. Og det gjorde de utover høsten og vinteren 1940, for det aller meste om natten, frem til 10. mai 1941. Men det var særdeles viktig for Storbritannias overlevelse og videre fortsettelse av krigen at de ikke led nederlag, og dermed var det i sannhet en seier for nasjonen.
