Minsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minsk
Мінск
Минск
Minsk

Flagg

Våpen

Land Hviterussland Hviterussland
Provins Minsk voblast
Grunnlagt 1067
Tidssone EET
Areal 348,9 km²
Befolkning 1 921 861 (2013[1])
Bef.tetthet 5 508,34 innb./km²
Høyde 280,4 moh
Politikk
Borgermester Mikhail Pavlov
Nettside Nettside

Minsk (hviterussisk: Менск, Мінск; russisk: Минск;) er hovedstad og største by i Hviterussland med 1,9 millioner innbyggere. Byen ligger mellom elvene Svislotsj og Njamihа, og huser blant annet hovedkvarteret til Samveldet av uavhengige stater (SUS).

Historie[rediger | rediger kilde]

Minsk nevnes for første gang i Nestorkrøniken, og skal ha blitt grunnlagt i 1067. Byen lå på denne tiden under Fyrstedømmet Polotsk. Byen ble senere underlagt Polen-Litauen. I 1655 ble Minsk erobret av russerne, men ble tatt tilbake av Polen-Litauen. Byen ble igjen annektert av Russland ved Polens andre deling.

Etter oktoberrevolusjonen ble Minsk hovedstaden i Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk.

Under andre verdenskrig ble byen erobret av tyske styrker. Mesteparten av Minsk ble ødelagt i harde kamper, og byen ble etter krigen gjort til helteby for rollen i motstandskampen. Etter krigen ble byen bygget opp igjen i sosialistisk klassisisme. I etterkrigstiden var byen i sterk vekst, og nådde 1 million innbyggere i 1972 og 1,5 millioner i 1986.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Minsk er delt inn i ni administrative distrikter:

Minsk all districts color.svg
  1. ██ Tsentralny («Sentral-distriktet», hviterussisk: Цэнтральны раён)

  2. ██ Savetski («Arbeiderråd-distriktet», hviterussisk: Савецкі раён)

  3. ██ Perssamajski (oppkalt etter 1. mai, hviterussisk: Першамайскі раён)

  4. ██ Partyzanski (oppkalt etter sovjetiske partisaner, hviterussisk: Партызанскі раён)

  5. ██ Zavodski («Fabrikk-distriktet», hviterussisk: Заводскі раён)

  6. ██ Leninski (oppkalt etter Lenin, hviterussisk: Ленінскі раён)

  7. ██ Kastrytsjnitski (oppkalt etter oktoberrevolusjonen, hviterussisk: Кастрычніцкі раён)

  8. ██ Maskowski (oppkalt etter Moskva, hviterussisk: Маскоўскі раён)

  9. ██ Frunzenski (oppkalt etter Mikhail Frunze, hviterussisk: Фрунзенскі раён)

Klima[rediger | rediger kilde]

Minsk har varme somre med et fuktig kontinentalklima,på grunn av byens beliggenhet mellom den sterke innflytelsen fra den fuktige luften fra Atlanterhavet og den tørre luften fra landområdene i Eurasia. Byens vær er dog ustabilt og har en tendens til å skifte ofte.

Den gjennomsnittlige januartemperaturen er på -6,1 ° Celsius, mens julitemperaturen ligger på 17,8 °C. Den laveste temperaturen notert i byen var den 17. januar 1940 og var på hele -40 °C. Den varmeste historiske temperaturen ble notert den 29 juli 1936, og var 35 °C.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Minsk er sentrum for næringslivet i Hviterussland. Den har utviklede industri- og tjenesteytelsessektorer, og leverer varer og tjenester til hele landet.

Industri[rediger | rediger kilde]

Minsk har over 250 fabrikker. Byens industrielle utvikling startet på 1860-tallet, og på 1870-tallet kom jernbanen til byen. Mesteparten av Minsks industrielle infrastruktur ble ødelagt under første verdenskrig og spesielt under andre verdenskrig. Etter siste krig har byens utvikling tett fulgt industriens utvikling. Minsk ble forvandlet til et kjempemessing produksjonsentrum for lastebiler, traktorer, tannhjul, optisk utstyr, kjøleskap, fjernsynsapparat, radioer, sykler, motorsykler og klokker. I tillegg til maskin- og elektronikkindustrien hadde også Minsk tekstil-, næringsmiddel- og trykkeindustri.

Minsk var avhengig av det store innenriksmarkedet i Sovjetunionen, og ved unionens sammenbrudd tidlig på nittitallet fikk byens næringsliv alvorlige problemer. Med Aleksandr Lukasjenkos ny-keynesianske politikk fra 1995 har det gått oppover igjen med byens industri, og ulikt mange andre øst-europeiske byer har ikke Minsk blitt avindustrialisert etter kommunismens fall. Over 70 % av de fremstilte industrivarene blir eksportert, i all hovedsak til Russland og andre land i SUS.

Befolkningsvekst[rediger | rediger kilde]

År Innbyggertall
1450 5 000
1654 10 000
1667 2 000
1790 7 000
1811 11 000
1813 3 500
1860 27 000
1897* 91 500
1917* 134 500
1941 300 000
1944 50 000
1959* 509 500
1970* 907 100
År Innbyggertall
1972 1 000 000
1979* 1 276 000
1986 1 500 000
1989* 1 607 000
1999* 1 680 000
2007 1 814 000
2008 1 830 000
* – folketelling

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Численность населения на 1 января 2014 г. Социально-экономическое положение города Минска в январе 2014 г.
HviterusslandstubbDenne Hviterusslandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.