Anthony Eden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anthony Eden
FødtRobert Anthony Eden
12. juni 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Durham
Død14. jan. 1977[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (79 år)
Alvediston Manor[6]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, aristokrat Rediger på Wikidata
Utdannet vedChrist Church
Eton College
University of Oxford
Sandroyd School
EktefelleBeatrice Beckett (1923–1950)[6][7]
Clarissa Eden (1952–1977)[6][7]
FarWilliam Eden[8]
MorSybil Frances Grey[8]
BarnSimon Eden[8]
Robert Eden
Nicholas Eden
PartiDet konservative parti
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtWiltshire
UtmerkelserMilitary Cross (1917)[6]
Carnegie Wateler Vredesprijs (1955)
Hosebåndsordenen
Médaille Interalliée 1914-1918
British War Medal
Storbritannias statsminister
1955–1957
ForgjengerWinston Churchill
EtterfølgerHarold Macmillan
Våpenskjold
Anthony Edens våpenskjold
Anthony Eden på Commons

Robert Anthony Eden, 1. jarl av Avon, (født 12. juni 1897 i Durham, død 14. januar 1977 i Salisbury) var en britisk konservativ politiker som var statsminister i Storbritannia 1955-1957. Han var også utenriksminister i tre perioder: 1935-38, 1940-45 og 1951-55. Han huskes særlig for sin rolle i Suezkrisen i 1956.[9]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eden kom fra en konservativ jordeierslekt. Han hadde en eldre og en yngre bror. Den yngre falt da slagkrysseren HMS «Indefatigable» gikk ned under Jyllandsslaget i 1916.

Eden studerte ved Eton og Christ Church ved University of Oxford. Der tok han eksamen i språk. Han talte flytende fransk, tysk og persisk, dessuten hadde han gode kunnskaper i russisk og arabisk.[10]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Eden var medlem av parlamentet fra 1923 til 1957. Fra desember 1935 var han utenriksminister i Storbritannia, i Stanley Baldwins tredje regjering. Eden fortsatte som utenriksminister da Neville Chamberlain våren 1937 overtok som statsminister. Eden gikk i februar 1938 av som utenriksminister da statsminister Chamberlain avviste den fredsplan som USAs president, Franklin D. Roosevelt, i skjul hadde lagt fram. Avgangen var en protest mot at Chamberlain vedtok å starte forhandlinger med Benito Mussolini, den fascistiske leder av Italia.[11][12][13]

I 1940 kom Eden inn igjen som utenriksminister da Winston Churchill dannet ny regjering i mai. Han var under andre verdenskrig med i alle britiske delegasjoner som Churchill deltok i ved de alliertes toppmøter. Som utenriksminister fra 1951 forhandlet Eden og hans sovjetiske kollega frem en interimsfred i Vietnam i 1954.

Den 7. april 1955 tok Eden over som statsminister i Storbritannia, ved Churchills avgang og etter Churchills ønske. Ved Suezkrisen høsten 1956 sendte han britiske tropper til Egypt, før den israelske invasjonen fant sted. Dette førte Storbritannia inn i bitre kontroverser med flere internasjonale aktører. Egypts president, Gamal Abdel Nasser, hadde etter langvarige forhandlinger med de store europeiske kolonimakter nasjonalisert den økonomisk viktige Suezkanalen, som siden den ble bygd i 1869 var eid av et fransk-britisk aksjeselskap. I strid med Edens forventning var den amerikanske president Dwight D. Eisenhower imot den britisk-franske militæraksjonen.[9]

I 1961 ble han utnevnt til Earl of Avon. Han førte så et rolig liv i Wiltshire sammen med sin annen hustru, skrev sine personlige memoarer, Another World, og flere bind politiske memoarer. Fra 1945 til 1973 var han kansler for universitetet i Birmingham.

Memoarer[rediger | rediger kilde]

  • Another World. London. Doubleday, 1976.
  • The Eden Memoirs: Facing the Dictators. London. Casell, 1962. Dekker tiden til1938.
  • The Eden Memoirs: the Reckoning. London. Casell, 1965. Dekker 1938–1945.
  • The Eden Memoirs: Full Circle. London. Casell, 1960. Etterkrigskarrieren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aster, Sidney (1976). Anthony Eden. London: St Martin's Press. ISBN 978-0-312-04235-6.  Online free
  • Peter G. Boyle: The Eden-Eisenhower Correspondence, 1955-1957. The University of North Carolina Press, 2012, ISBN 978-08078--8296-2
  • Alan Campbell Johanson: Anthony Eden. Hesperides Press, 2008, ISBN 978-1-4437-2574-3
  • David Dutton: Anthony Eden: A Life & Reputation. Oxford University Press, London 1997, ISBN 978-0-340-69139-7
  • Thomas Freiberger: Allianzpolitik in der Suezkrise 1956. V&R Unipress, Göttingen 2013, ISBN 978-3-8471-0031-7
  • Peter Hennessy: Having It So Good: Britain In The Fifties. Penguin Books, 2006, ISBN 978-0-14-100409-9
  • Yvonne Kipp: Eden, Adenauer und die deutsche Frage. Schöningh, Paderborn 2002, ISBN 978-3-506-77525-2.
  • Keith Kyle: Suez: Britain's End of Empire in the Middle East. IB Tauris, London 2011, ISBN 978-1-84885-533-5.
  • Robert Rhodes James: Anthony Eden: A Biography. McGraw-Hill, London 1987, ISBN 978-0-07-032285-1
  • D.R. Thorpe: Eden: The Life and Times of Anthony Eden, First Earl of Avon, 1897-1977. Chatto & Windus, London 2003, ISBN 978-0-7126-6505-6
  • Peter Wilby: Eden (20 British Prime Ministers of the 20th Century). Haus Publishing Ltd, London 2006, ISBN 978-1-904950-65-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anthony-Eden, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 17048, oppført som Anthony Robert Eden[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Anthony Robert Eden, Proleksis enciklopedija-ID 19140[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023453[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 31060[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p10632.htm#i106313, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Past Prime Ministers: Anthony Eden; gov.uk
  10. ^ Aster 1976, pp. 8-9
  11. ^ (no) «Anthony Eden» i Store norske leksikon
  12. ^ Robert Mallett, "The Anglo‐Italian war trade negotiations, contraband control and the failure to appease Mussolini, 1939–40." Diplomacy and Statecraft 8.1 (1997): 137–167.
  13. ^ Churchill, Winston S. (1948). The Gathering Storm. Boston: Houghton Mifflin Co.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Winston Churchill  		Storbritannias statsminister
 Etterfølger:
 Harold Macmillan 
Forgjenger:
 Samuel Hoare  		Storbritannias utenriksminister
 Etterfølger:
 Edward Frederick Lindley Wood 
Forgjenger:
 Edward Frederick Lindley Wood  		Storbritannias utenriksminister
 Etterfølger:
 Ernest Bevin 
Forgjenger:
 Herbert Stanley Morrison  		Storbritannias utenriksminister
 Etterfølger:
 Harold Macmillan 
Forgjenger:
 Winston Churchill  		Leder for det britiske konservative parti
 Etterfølger:
 Harold Macmillan 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anthony_Eden&oldid=21356499»