Waffen-SS
Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS). Slik var også Waffen-SS mer som et politisk, ideologisk verktøy enn som et militært fenomen.[1]
Innhold
|
Historie [rediger]
Kjernen til det fremtidige Waffen-SS ble skapt i Berlin i 1933 med etableringen av en særskilt Stabswache (stabsvakt), og deretter SS-Verfügungstruppe i 1938. Under andre verdenskrig ble Waffen-SS i stor grad brukt som en elitestyrke. Heinrich Himmler var som Reichsführer-SS øverstkommanderende gjennom hele krigen.
Den første formasjonen i det som ble Waffen-SS var Leibstandarte SS Adolf Hitler. Etter de lange knivers natt i 1934 gikk mange SA-medlemmer over i SS, og etterhvert oppsto SS-Verfügungstruppe.[2] Denne ble i sin tur til SS Division Das Reich og SS-Totenkopfverbände.[2]
Struktur [rediger]
I hierarkisk ordning ble Waffen-SS delt inn på følgende måte:
- Armee – armé, 60 000 – 100 000 mann
Utenlandske enheter [rediger]
Waffen-SS skulle være en hær bestående av tyske, «germanske» rekrutter. I starten av krigen var dette mer eller mindre en realitet, men etter flere år i krig ble det rekruttert så vel tyske som utenlandske soldater. I troppene fantes det 55 000 nederlendere, 43 000 belgiere, 20 000 franskmenn, 6 000 dansker, 6 000 nordmenn, 300 svensker og 800 sveitsere. I utgangspunktet var det bare «ariere» som kunne gå inn i SS, men etterhvert tillot man at også andre ble tatt opp, f.eks. personer fra Balkan. Det ble også opprettet muslimske enheter, 13. SS-Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar», 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» og 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske). Så ironisk nok ble denne såkalt «helgermanske» hæren til slutt den delen av det tyske krigsmaskineriet som hadde flest rekrutter fra andre steder enn Tyskland.
De muslimske bosnierne gikk inn i «Handschar» i håp om å få tak i våpen de kunne bruke i kampen mot bosniske serbere. Under opplæring i Frankrike sommeren 1943 hadde hver bataljon i «Handschar» med seg sin egen imam og hvert regiment sin egen mullah. Likevel gjorde deler av divisjonen opprør, drepte menn fra det tyske mannskapet og flyktet med regimentskassen, slik at stormuftien av Jerusalem måtte inn i saken.[3]
- American Free Corps
- Azeri Waffen SS frivillige
- Det britiske frikorps
- Finnisches Freiwilligen-Bataillon der Waffen-SS
- Frikorps Danmark
- Indische Legion
- Kaminski Brigaden
- Latviske legion
- SS-Sturmbrigade «Dirlewanger»
- Tatar Legionen
- SS Frivillige Grenadier Brigade Landstorm Nederland
Kjente soldater i Waffen-SS [rediger]
- Gerhard Bremer
- Sepp Dietrich
- Herbert Otto Gille
- Kurt Meyer
- Joachim Peiper
- Otto Skorzeny
- Felix Steiner
Uniformer og utstyr [rediger]
Soldatene i Waffen-SS fikk utlevert kamuflasje-overtrekk til jakkene og hjelmene. Disse varierte etter årstiden. Bruk av kamuflasjemønster var en innovasjon som gav dem en fordel i kamp, men først mot slutten av krigen fikk de jakker som var sydd i kamuflasjemønster. De skulle også i teorien ha det beste av våpen, men i realiteten fikk de ofte annenrangs våpen, særlig tsjekkiske og østerrikske kopiversjoner.
Typisk for Waffen-SS-panseruniformene var svarte bukser og jakker, mens de andre SS-uniformene var feltgrå/grønne, dersom da ikke kamuflasjejakker ble benyttet. Uniformene hadde SS-runer på høyre krave og gradsbetegnelse på venstre. Videre hadde offiserer og underoffiserer skjermluer med hodeskalle-emblem. Lavere menige hadde en feltlue med samme emblem. Ellers var den tyske ørnen plassert på venstre overarm i motsetning til over høyre brystlomme for alle andre militære enheter.
Flagg for Waffen-SS [rediger]
Flagg og standarter for Leibstandarte Adolf Hitler (LSSAH) [rediger]
Flagg for SS-Heimwehr Danzig [rediger]
Flagg for enheter av utenlandske frivillige i Waffen-SS [rediger]
Wallonische Legion [rediger]
(Vallonske legion)
Französische Legion [rediger]
(Franske legion)
Flagg for andre enheter med utenlandske frivillige i Waffen-SS eller Wehrmacht [rediger]
-
Fahne der Norwegischen Legion
(Den norske legions fane -
Fahne des Viken Bataillons der Norwegischen Legion
(Den norske legions «Vikens bataljon»s fane) -
Fahne des dänischen SS-Schalburg-Korps
(Det danske SS-Schalburg Korps' flagg) -
Spanische Legion
(Den spanske Blå divisjons fane) -
Spanische Legion
(Den spanske Blå divisjons fane) -
Fahne des Frikorps Danmark der dänischen Waffen-SS
(Frikorps Danmarks fane, dansk Waffen-SS enhet)
Rettsoppgjøret [rediger]
Nürnbergdomstolen fant at Waffen-SS hadde begått krigsforbrytelser på både Vest- og Østfronten, og utgjorde en kriminell organisasjon. To av de mest alvorlige forbrytelsene var massakrene i franske Oradour-sur-Glane (juni 1944) og belgiske Malmedy (desember 1944). I tillegg hadde det vært utveksling av soldater mellom Waffen-SS og Allgemeine-SS, slik at mange av soldatene i perioder hadde gjort tjeneste i konsentrasjonsleirer.
Mange Waffen SS-soldater meldte seg etter krigen til den franske fremmedlegionen.
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 15, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
- ^ a b Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 13, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8
- ^ Guido Knopp: SS, forlaget Historie & kultur, Oslo 2007, ISBN 978-82-92870-02-0
Eksterne lenker [rediger]
| Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Waffen-SS |
- Om Waffen-SS i Norsk krigsleksikon
- Om Waffen-SS (på engelsk)
- Enheter i Waffen-SS
- Norske samlersider
- Nordmenn i Waffen-SS
- Norske Waffen-SS-soldater og folkemord
- Norske frontkjempere i tysk tjeneste (på engelsk)