Slaget om Budapest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Budapest
Konflikt: Andre verdenskrig
Slaget om Budapest
Offensiven mot Budapest er sammen med den øvrige sovjetiske Balkanoffensiven det grønne området i sør
Dato 29. desember 1944 - 13. februar 1945
Sted Budapest i Ungarn
Resultat
Sovjetisk seier
Parter
Tyskland Tyskland
Ungarn Ungarn
Sovjetunionen Sovjet
Romanias flagg Romania
Kommandanter
Tyskland Karl Pfeffer-Wildenbruch
Ungarn Ivan Hindy
Sovjetunionen Rodion Malinovskij
Sovjetunionen Fjodor Tolbukhin
Styrker
180 000, 90 000 til forsvar av byen mer enn 500 000
170 000 til å innta byen
Tap
99 000 - 150 000 døde eller tatt til fange 70 000 - 160 000 døde
240 000 skadde
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKiev 2KorsunKamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Slaget om Budapest var en del av kamphandlingene på Østfronten under andre verdenskrig. Slaget om byen kom som en del av den omfattende sovjetiske Budapest-offensiven som ble innledet 29. oktober 1944 med siktemål å presse de tyske styrkene ut av Ungarn. Kampene om byen artet seg som en beleiring da byen ble omringet av Den røde armé 29. desember 1944. Beleiringen ble først opphevet da styrkene i byen overga seg 13. februar 1945. Slaget om Budapest var et av de blodigste i andre verdenskrig. Det hadde mange likhetspunkter med slaget om Stalingrad to år før.

De tyske styrkene i byen var sammensatt av Wehrmacht- og Waffen-SS-tropper, med støtte fra betydelige ungarske styrker.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha brutt gjennom i Romania 20.-22. august 1944, rykket de sovjetiske styrkene videre inn på Balkan og nordover gjennom Karpatene inn i Ungarn, og sørover inn i Bulgaria. Slik ble store tyske styrker bundet opp og hindret fra å delta i kampene på hovedlinjen Warszawa-Berlin. I slutten av august tok sovjeterne de rumenske oljefeltene ved Ploieşti – og nå truet de noen av de siste oljeforekomstene Tyskland hadde tilgang til, ved Nagykanizsa (sørvest for Balatonsjøen) i Ungarn.

Sovjetisk beleiring[rediger | rediger kilde]

Under framrykkingen mot Budapest, delte angrepstyrken seg i to operative grupper. 7. november nådde de Budapests østlige forsteder, rundt 20 km fra byen sentrum og gamlebyen. Etter en pause rykket de 19. desember videre fram og 26. desember tok de hovedveien mellom Budapest og Wien og innringingen av byen var fullført. Inne i byen var 33 000 tyske og 37 000 ungarske soldater innestengt sammen med 800 000 sivile. Hitler beordret sine styrker til å kjempe til siste mann.

Første tyske motoffensiv[rediger | rediger kilde]

1., 7. og 17. januar iverksatte tyskerne tre framstøt, Operasjon Konrad, for å komme de innestengte styrkene til unnsetning utenfra, men maktet ikke å bryte igjennom de sovjetiske linjene. I mellomtiden fortsatte kampene inne i byen, også nede i kloakksystemet under byen som begge parter brukte til å forflytte tropper gjennom. Byen flyplass falt tidlig under beleiringen, men tyske fly klarte å lande på noen av byen hovedgater og i parker. Før Donau frøs igjen, lyktes de å få inn forsyningslektere om natten. Men både forsyningssituasjonen og den etter hvert ekstreme kulden gjorde at situasjonen begynte å ligne forholdene under Slaget om Stalingrad.

Andre tyske motoffensiv[rediger | rediger kilde]

Allerede 20. januar iverksatte tyskerne sin andre offensiv, denne gangen sør for byen hvor de lyktes i å slå et 20 km stort hull i de sovjetiske linjene. Framrykningen nådde fram til Donau og truet dermed de sovjetiske forsyningslinjene. Stalin beordret sine styrker til å holde posisjonene, uansett kostnader, og de etter hvert utmattede tyske styrkene visste at de ikke kunne klare å holde på de nylig erobrede områdene. De anmodet derfor forgjeves Hitler om å få slå seg ut av byen. Hitler nektet dem dette, og de var da fortapte. 28. januar måtte de trekke seg tilbake inn i byen uten håp om å komme ut.

Tredje tyske motoffensiv og overgivelse[rediger | rediger kilde]

Den røde armé rykker inn i Budapest

Til tross for Hitlers ordre om å bli i byen, var den tredje tyske motoffensiven kanskje aller mest et forsøk på utbrudd. Om natten 11. februar stormet tilsammen 28 000 tyske og ungarske tropper sammen med tusenvis av sivile ut fra byen i tre bølger under dekke av nattemørket og tåke. Den første bølgen overrasket de sovjetiske styrkene og slapp i hovedsak igjennom. De to neste var mindre heldige og ble møtt av tett sovjetisk artilleriild og raketter. Til tross for dette er det anslått at mellom 5000 og 10 000 mennesker klarte å komme seg ut av byen og nådde de skogkledte åsene nordvest for byen. Derfra fortsatte de flukten i retning av Wien. Av disse var omtrent 700 tyske soldater.

13. februar kapitulerte de gjenværende soldatene i byen som lå i ruiner.Mer enn 80 % av bygningene var ødelagt eller skadet, bl.a. historiske bygninger som parlamentsbygningen og slottet. Alle de fem historiske broene over Donau var ødelagte. Mer enn 40 000 sivile var drept og et ukjent antall døde av sult og sykdommer.

Fjerde tyske motoffensiv - Operasjon Frühlingserwachen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Operasjon Frühlingserwachen

Under stor hemmelighet iverksatte tyskerne en ny motoffensiv etter at Budapest var falt, den såkalte Operasjon Frühlingserwachen 6. mars 1945. Målsettingen var å ta tilbake oljefeltene ved Balatonsjøen og gjenerobre Budapest. Styrkene som ble satt inn var restene etter den mislykkede Ardenneroffensiven. Etter en innledende framgang gikk også denne offensiven i stå og står fram som et av mange eksempler på Hitler feilvurderinger og svake militære kunnskaper.