Theresienstadt konsentrasjonsleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Theresienstadt)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 50°30′40,576″N 14°9′1,0980″Ø

Gettoen og fengselsleiren i Theresienstadt (Terezín) er i dag beholdt som minnesmerke over nazistenes overgrep mot jødene der. Slagordet Arbeit macht frei over inngangen til Hof I i Kleine Festung, betyr »arbeid gjør fri».
Rom i konsentrasjonsleiren Theresienstadt

Theresienstadt konsentrasjonsleir var en konsentrasjonsleir som ble opprettet av det nasjonalsosialistiske Tysklands sikkerhetspoliti Gestapo i det nåværende Tsjekkia ved den lille byen Theresienstadt (på tsjekkisk Terezín), en festningsby bygget mellom 1780 og 1790 av Maria Teresia. Byen ligger omtrent 62 km nord for Praha ved elvene Elben og Eger (Ohre). Leiren var ikke egentlig en konsentrasjonsleir, men en ghetto og en samlings- og transittleir for deportasjoner videre til utryddelsesleirene i Auschwitz sør i Polen.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Theresienstadts historie går tilbake til 1780, da den ble bygget som et fort på hver side av elven Eger i keiserriket Østerrike. Fortet kom aldri til å få noen funksjon i krigssammenheng, men ble brukt som fengsel under første verdenskrig. Her satt mange berømte krigsfanger, blant annet Gavrilo Princip, som drepte Franz Ferdinand og var en indirekte grunn til at første verdenskrig startet.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 1940 overtok Gestapo Theresienstadt og gjorde om fortet til et fengsel. I november 1940 gjorde de byen om til en inngjerdet ghetto for jøder. Funksjonen til ghettoen var å få omverdenen til å tro at jødene levde et idyllisk liv. Sannheten var at dette var en by som tidligere hadde 7 000 innbyggere, nazistene klarte på det meste å presse inn 50 000 jøder.

I tysk propaganda ble ghettoen i Theresienstadt brukt for å motbevise ryktene om massedrapene på jødene. Den 23. juli 1944 kom det en inspektør fra det danske røde kors og en representant fra utenriksdepartementet. De skulle undersøke om jødene hadde det så ille som det ble framstilt.

Besøket var nøye planlagt fra nazistenes side, jødene måtte pusse opp fasader, lage en park, opprette en skole og bedre tilstanden for de syke. Dette gjorde at områdene i ghettoen så flotte og nye ut. Det ble også sørget for at flesteparten av jødene var fraværende under omvisningen, disse ble sendt til Auschwitz. Nazistene sørget også for at det ble opprettet en barneopera (Brundibar) med jødiske barn som skuespillere og sangere.

Det ble senere laget en film om hvor godt de jødiske fangene angivelig hadde det. I en bestemt scene i filmen satt barn og spiste ansjos. Da opptakene var ferdige og kameraene be lagt ned, tok vaktene fisken fra de sultne barna. Mange av dem som deltok i filmen, ble senere deportert til Auschwitz.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Omkring 144 000 jøder ble sendt til Theresienstadt under andre verdenskrig. Av disse døde ca. en fjerdedel (33 000) i leiren. De fleste døde av stress, sult og sykdom, spesielt tyfus. Denne sykdommen har lett for å spre seg og utvikle seg til en epidemi hvis mennesker bor for tett på hverandre. Ca 88 000 ble sendt til Auschwitz og andre utryddelseslerer. Ved slutten av krigen var det 19 000 overlevende igjen i leiren.

Det påstås ikke at gassing fant sted i Theresienstadt.

Av de mange jødene som var internert i Theresienstadt, var en gruppe danske jøder. De ble reddet av de hvite bussene og brakt til Sverige i april 1945.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]