Joachim von Ribbentrop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joachim von Ribbentrop
Joachim von Ribbentrop
Portrettfoto av Ribbentrop
Født 30. april 1893
Tyskland Wesel i Preussen (del av det tyske keiserriket)
Død 16. oktober 1946 (53 år)
Tyskland Nürnberg i Tyskland
Ektefelle Anna Elisabeth Henkell (g. 1920)
Yrke Forretningsmann, diplomat
Parti NSDAP
Tysklands utenriksminister
4. februar 1938 – 30. april 1945
Regjering Hitler I
Forgjenger Konstantin von Neurath
Etterfølger Arthur Seyss-Inquart

Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893, død 16. oktober 1946) var en tysk politiker. Han var Tysklands utenriksminister mellom 1938 og 1945, og spilte en nøkkelrolle i fremforhandlingen av bl.a. Anti-Komintern-pakten og senere Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Wesel i Niederrhein som sønn av offiseren Ulrich Friedrich Joachim Ribbentrop. Ribbentrop snakket flytende fransk og engelsk, og bodde mange år i utlandet som vinhandler. Mellom 1910 og 1914 bodde han i Canada som importør av tysk vin. Han tjenestegjorde i den tyske hæren under første verdenskrig, til slutt som premierløytnant og mottok Jernkorset. Fra 1917 var han stasjonert i Konstantinopel (Tyrkia) som stabsoffiser. Her møtte han bl.a. Franz von Papen. I 1920 giftet han seg med en datter av en rik vinhandlerfamilie som produserte champagne og arbeidet i de følgende årene for svigerfarens selskap. Han overbeviste også sin tante, som tilhørte en gren av familien som hadde blitt adlet, til å adoptere ham, slik at han kunne føre adelspredikatet 'von' i navnet sitt (selv om han teknisk ikke tilhørte adelen).

Undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten: Ribbentrop i midten (i sort), til høyre Josef Stalin

Tidlig karriere i nazipartiet[rediger | rediger kilde]

Han ble medlem av det nasjonalsosialistiske partiet i 1932 og gjorde raskt karriere, selv om mye av den gamle garden i partiet mislikte ham, da han ble sett på som en opportunist. For å kompensere dette opptrådte han på en fanatisk måte, som nesten grenset til det karikaturmessige. I denne perioden ble han også en svoren anti-semitt. Han hadde gjort stort inntrykk på Adolf Hitler med sine kunnskaper om utenrikspolitikk, og ble hans viktigste rådgiver i utenriksspørsmål. Selv om han utvilsomt hadde store kunnskaper om dette, var det først og fremst med smiger han gjorde karriere, og han fortalte Hitler det han ønsket å høre og gikk gjerne lenger enn hva Hitler hadde foreslått. De profesjonelle diplomatene i utenriksministeriet hadde ofte et annet syn på sakene. Mellom 1933 og 1938 drev Ribbentrop et eget byrå som fungerte som et «alternativt» utenriksministerium, og aggressivt konkurrerte med det egentlige utenriksminsteriet. Han forsøkte også å undergrave utenriksministeren, baron Konstantin von Neurath.

Von Ribbentrop var svært dårlig likt av de andre nazistene, med noen få unntak som Hitler og Heinrich Himmler. Dette var på grunn av metodene han brukte for å smiske seg inn på Hitler. Han snakket ofte med de som hadde sittet i møte med Hitler eller spist mat med han, og funnet ut av Førerens tanker. Dagen etter presenterte han det Hitler hadde sagt dagen før til Hitler, bare mer radikalt. Der Hitler sa grått, sa Ribbentrop dagen etter svart.[1]

Hitler sa en gang dette: – Det er så greit med Ribbentrop, han er alltid så radikal. Alle de andre folkene mine, de kommer hit med problemene sine, de er engstelige og sier vi må være forsiktige. Med Ribbentrop er det motsatt. Han må jeg bremse – det er mye bedre.[2]

Herman Göring var mindre glad i von Ribbentrop: – Han kjøpte seg til et navn, giftet seg til en formue og svindlet seg til et embete.[3]

I 1934 ble han rådgiver for regjeringen i nedrustningsspørsmål (Außenpolitischer Berater und Beauftragter der Reichsregierung für Abrüstungsfragen) og i 1935 ble han befordret som ambassadør (Außerordentlichen und Bevollmächtigten Botschafter des Deutschen Reiches). I denne posisjonen fremforhandlet han den tysk-engelske marineavtalen. Ett år senere sluttet Tyskland og Japan Anti-Komintern-pakten, hvor Japan og Tyskland forpliktet seg til bekjempelse av den kommunistiske internasjonale.

Ambassadør i London[rediger | rediger kilde]

I 1936 ble Joachim von Ribbentrop utnevnt til tysk ambassadør i London, hans oppdrag var særlig å forhandle frem en britisk-tysk allianse, men han oppnådde bare å gjøre britisk UD mer mistenksom med sin arrogante oppførsel og merkelige forhandlingsteknikk som besto i å bølle med motstanderen.

Tysk utenriksminister[rediger | rediger kilde]

I 1938 overtok han etter Konstantin von Neurath som utenriksminister.

Ribbentrop likte Stalin og var imot krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1941. Sammen med Cecil von Renthe-Fink foreslo han i 1943 en europeisk konføderasjon med Berlin som sentrum.

Han ble avskjediget som utenriksminister av rikspresident Karl Dönitz på slutten av krigen.

I krigens siste skanse, i Førerbunkeren, ble han dårlig likt av Hitler og junkerne.

Nürnbergprosessen[rediger | rediger kilde]

Liket av Ribbentrop etter henrettelsen

Etter krigen ble han dømt under Nürnbergdomstolen for sin rolle i holocaust, som innebar å overtale satellittstatene til å sende sine jøder til konsentrasjonleirer. Dette var en oppgave han hadde overlatt til utenriksdepartementets «Dienststelle Martin Luther», ledet av en av hans ivrigste støttespillere gjennom mange år, naziembedsmannen Martin Luther.

For sin deltakelse i holocaust ble Ribbentrop hengt 16. oktober 1946.

Hans memoarer, Zwischen London und Moskau, utkom i 1953.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rees, Lawrence The Nazis: A Warning From History, New Press: London, 1997 side 95
  2. ^ Rees, Lawrence The Nazis: A Warning From History, New Press: London, 1997 side 95
  3. ^ Synder, Louis Encyclopedia of the Third Reich, New York: McGraw-Hill, 1976 side 295

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Joachim von Ribbentrop – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Konstantin von Neurath 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Arthur Seyss-Inquart