Rosenstrasseprotesten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rosenstrasseprotesten (Rosenstraße-Protest) var en spontan protestdemonstrasjon i Berlin vinteren og våren 1943, der hovedsakelig ikke-jødiske hustruer fra «blandingsekteskap» forlangte sine jødiske menn løslatt.

Den har inspirert filmen Rosenstrasse av Margarethe von Trotta.

Historie[rediger | rediger kilde]

Omkring 1 800 jødiske menn, de fleste gift med ikke-jødiske kvinner, ble separert fra de andre 6 000 siste jødene i Berlin, i et forsøk på å overbevise deres familiemedlemmer om at de ble sendt til arbeidsleirer og ikke til konsentrasjonsleirer. Før mennene kunne bli sendt ombord i tog og deportert kom deres hustruer og andre nære slektninger, rundt 6 000 i tallet, til den jødiske menighetens velferdskontor i Rosenstraße 2-4 der mennene ble holdt. I en uke forlangte demonstrantene mennene tilbake ved å holde en fredelig protest. Demonstrantene kom først alene eller to om gangen, men senere vokste antallet raskt. Av de 6 000 som deltok i protestene var imidlertid aldri alle tilstede samtidig.

Joseph Goebbels var redd for hva opinionen ville mene, og turte ikke å skyte ned kvinnene i gatene. Han løslot fangene, og gav ordre om at de 25 som var deportert skulle kalles tilbake. Nesten alle de løslatte mennene overlevet krigen.

Bygningen på Rosenstraße ble senere ødelagt av alliert bombing.