Hans Küng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Küng 2009

Hans Küng (født 19. mars 1928 i Sursee i Sveits) er en sveitsisk teolog og forfatter. Siden 1995 har han vært president for Stiftung Weltethos. Han var tidligere en romersk-katolsk teolog, men Den hellige stol fratok ham retten til å undervise i katolsk teologi.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Küng studerte teologi og filosofi ved det pavelige universitetet «Gregoriana». Han ble presteviet i 1954. Han fortsatte sitt studium i flere europeiske byer, bl.a. Paris, hvor han tok doktorgraden ved Sorbonne med et arbeide om Justification. La doctrine de Karl Barth et une réflexion catholique.

I 1960 ble Küng professor i teologi ved Eberhard-Karls-Universität i Tübingen. Her var han en kollega og venn av Joseph Ratzinger. I likhet med Ratzinger ble han utnevnt til peritus, ledende teologisk rådgiver, ved det annet Vatikankonsil frem til 1965.

Som sterk kritiker av pavelig autoritet, som han hevder er innstiftet av menneskene (og derfor reversibel) heller enn av Gud, ble Küng den første store katolske teolog som avviste doktrinen om pavelig ufeilbarlighet i det tyvende århundre. Dette førte til at den katolske kirken fratok ham retten til å undervise i katolsk teologi i 1979, men han fortsatte å virke som professor i økumenisk teologi i Tübingen frem til sin emeritering i 1996. Han ble imidlertid ikke ekskommunisert, og er fremdeles en romersk-katolsk prest.

På begynnelsen 1990-tallet tok han initiativet til prosjektet Weltethos (global etikk), som er et forsøk på å beskrive hva verdensreligionene har felles (heller enn hva som skiller dem), og tegne opp noen minimumsregler for oppførsel alle kan akseptere.

Hans Küng skrev et skarpt angrep på pave Johannes Paul II da han lå på dødsleiet i mars 2005, og aviser i en rekke land offentliggjorde det umiddelbart etter pavens død i april. Han hevdet senere også at kardinal Joseph Ratzinger ville manipulere konklavet til å velge en pave som ville komme til å helligkåre Johannes Paul II og fortsette hans konservative kurs. Küng mener at den katolske kirken trenger en pave «som er prest, ikke mediepave», og som fokuserer på det han kaller kirkens indre problemer. [1]. Küng var overbevist om at Ratzinger ikke ville bli valgt til pave, og uttrykte sin skuffelse da dette skjedde.

I september 2005 ble han imidlertid overraskende mottatt av pave Benedikt XVI i Castelgandolfo i Roma til en to timers samtale. Det var Küng som hadde bedt om å få møte paven. Hans tidligere ønske om å møte Johannes Paul II, som han hadde kalt en «åndelig diktator», var blitt avslått. Møtet ble tolket som et tegn på forsoning og han uttalte seg etter dette svært positivt om pave Benedikt.

Samme år mottok han også Niwano-prisen for sitt bidrag til interreligiøs dialog og samarbeid, samt for sitt fredsarbeid.[1]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Rechtfertigung. Die Lehre Karl Barths und eine katholische Besinnung. Mit einem Geleitbrief Karl Barths, Einsiedeln 1957
  • Die Kirche. Herder, Freiburg im Breisgau 1967
  • Unfehlbar? Eine Anfrage. Benziger, Zürich 1970
  • Projekt Welthethos. Piper Verlag, 1990; Online im PDF-Format
  • Existiert Gott?, Piper Verlag, 1995 ISBN 3-492-22144-0
  • Erkämpfte Freiheit – Erinnerungen, Piper Verlag, München, 2002; Vorstellung; Rezension
  • Wozu Weltethos? – Religion und Ethik in Zeiten der Globalisierung – Im Gespräch mit Jürgen Hoeren, Herder Verlag, Freiburg/Brsg., 2002; Vorstellung
  • Hans Küng (Hrsg.): Dokumentation zum Weltethos – Der Weg zur Weltethoserklärung – Mit einem Vorwort von Hans Küng. Piper Verlag, München 2002; Vorstellung
  • Hans Küng (Hrsg.), Dieter Senghaas (Hrsg.): Friedenspolitik – Ethische Grundlagen internationaler Beziehungen -. Piper verlag, München, 2003; Übersicht; Rezension; Aus dem Inhalt
  • Der Islam – Geschichte, Gegenwart, Zukunft-. Piper Verlag, München, 2004; Übersicht; Aus dem Inhalt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dr. Hans Kung to Receive 22nd Niwano Peace Prize - PR Newswire. Lest 16. oktober 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Häring: Hans Küng. Breaking Through, London, 1998
  • R. Nowell: A Passion for Truth. Hans Küng: A Biography, London, 1981

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]