Jürgen Habermas

Jürgen Habermas
Habermas i 2007 på den jesuittiske Filosofihøyskolen i München
Født		18. juni 1929 Düsseldorf
Æra		20. århundre
Region		Vestlig filosofi
Tradisjon		Kontinental filosofi, Frankfurtskolen
Hovedinteresser		Sosialfilosofi, erkjennelsesteori, politisk filosofi, erkjennelsesteori, pragmatikk
Idéer		Kommunikativ rasjonalitet, diskursetikk, deliberativt demokrati, universalpragmatikk, kommunikativ aksjon, offentlighet
Påvirket av		Weber · Durkheim · Mead · Marx · Dilthey · Parsons · Kant · Heidegger · Piaget · Horkheimer · Adorno · Marcuse · Arendt · Wittgenstein · Peirce · Austin  · Scholem · Nietzsche
Påvirket hvem		Benhabib · Forst · Fraser · Honneth Mockus · Hoppe · Feenberg · Wingert  · Georg Henrik von Wright
Jürgen Habermas på Commons

Jürgen Habermas (bak til høyre) på et bilde fra april 1964 Max Horkheimer (t.v) og Theodor Adorno (t.h) i forgrunnen

Jürgen Habermas (født 18. juni 1929 i Düsseldorf) er en tysk filosof og sosiolog.

Biografi

Habermas vokste opp i Gummersbach, 50 km øst for Köln, og kommer fra en tradisjonelt orientert og strengt protestantisk middelklassefamilie. Bestefaren hadde vært leder for et presteseminar i Gummersbach og faren Ernst Habermas var direktør for handelskammeret i Köln. Faren var i følge sønnen sympatisk innstilt til det nasjonalsosialistiske styret.

I sin ungdom og under andre verdenskrig var Habermas sterkt opptatt av krigen, men Nürnbergprosessene var avgjørende i hans modning og han forsto gjennom oppgjøret etter krigen hvilket moralsk og politisk feilgrep nasjonalsosialismen var for Tyskland.

Han studerte i Göttingen, Zürich og Bonn, og tok doktorgraden i 1954 i Bonn med et arbeid over Schelling. Han habiliterte seg i 1961 ved universitetet i Marburg med verket Borgerlig offentlighet (tysk Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft). Deretter fikk han et professorat i filosofi ved Ruprecht-Karls-Universität i Heidelberg, som han hadde frem til 1964.

Fra 1964 til 1971 var Habermas professor i filosofi og sosiologi ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main. I 1971 flyttet han til Starnberg ved München, hvor han sammen med Carl Friedrich von Weizsäcker ledet Max-Planck-Institut zur Erforschung der Lebensbedingungen der wissenschaftlich-technischen Welt. I 1981 offentliggjorde han sitt hovedverk, Theorie des kommunikativen Handelns.

I 1983 slo han seg igjen ned i Frankfurt som professor i filosofi, med fagområdet sosialfilosofi og historiefilosofi.

Vitenskapshistorie

Hans arbeid, som av noen blir kalt nymarxistisk, spenner meget bredt over en rekke av emner. Det fokuserer på grunnleggelsen av sosialfilosofi og epistemologi, analysen av det avanserte kapitalistiske, industrielle samfunn samt demokrati og lovgivningen i en kontekst av kritisk sosialevolusjon og samtidens (især tysk) politikk.

Han er mest kjent for sitt arbeid med begrepet den offentlige sfære. Han har utviklet et teoretisk system rettet mot undersøkelsen av argumentasjon, frigjørelse og rasjonell-kritisk kommunikasjon innenfor moderne liberale institusjoner og i de menneskelige muligheter for å kommunisere og forfølge rasjonelle interesser.

Han startet som elev av Theodor W. Adorno og blir ansett som den siste store representant for Frankfurterskolen og dens kritiske teori.

Teori

Habermas' teoridannelse har bidratt til usedvanlig mange ulike retninger innen sosial teori og filosofi:

• Den tyske filisofiske tanke fra Immanuel Kant, Friedrich Schelling, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Wilhelm Dilthey, Edmund Husserl og Hans-Georg Gadamer.
• Den marxistiske tradisjon – både Karl Marx' egen teori, så vel som den kritiske ny-marxistiske teori fra Frankfurterskolen (dvs. Max Horkheimer, Theodor Adorno og Herbert Marcuse).
• De sosiologiske teorier av Max Weber, Émile Durkheim og George Herbert Mead.
• Den lingvistiske filosofi og talehandlingens filosofi av Ludwig Wittgenstein, J.L. Austin og John Searle.
• Den amerikanske pragmatiske tradisjon av Charles Sanders Peirce og John Dewey samt den sosiologiske systemteori av Talcott Parsons og Niklas Luhmann.
• Den ny-kantianske tankegang.

Habermas betrakter utviklingen av teorien om kommunikativ rasjonalitet som sitt viktigste bidrag. Denne skiller seg fra den rasjonalistiske tradisjon ved å plassere rasjonalitet i strukturer av mellommenneskelig lingvistisk kommunikasjon fremfor i strukturer som er bundet til enten kosmos eller et vitende subjekt. Denne sosiale teori understøtter bestrebelser på å oppnå menneskelig frigjøring, mens den beholder en universalistisk, moralsk ramme. Denne ramme hviler på en idé om universell pragmatikk; at alle talehandlinger har et innebygget telos (det greske ord for 'formål' eller 'mål') om å oppnå gjensidig forståelse, og at mennesket besitter den nødvendige kommunikative kompetanse for å oppnå denne gjensidige forståelse. Habermas utviklet dels sin ramme på bakgrunn av talehandlingsteorien av Ludwig Wittgenstein, J. L. Austin og John Searle; dels på den sosiologiske teori om konstruksjonen av selvet i interaksjonen av George Herbert Mead; dels på teorier om moralsk utvikling av Jean Piaget og Lawrence Kohlberg og dels på diskursetikken av sin Heidelberg-kollega Karl-Otto Apel.

Priser

Også etter at han ble pensjonist i 1994 har han vært vitenskapelig aktiv, og tar i stor grad del i den offentlige samtale. Habermas er den mest fremtredende representant for Frankfurterskolen og den kritiske teori, og en av de mest kjente nålevende filosofer.

• 2006 – Bruno Kreiskys menneskerettspris
• 2005 – Holbergprisen
• 2001 – De tyske bokhandleres fredspris
• 1987 – Sonningprisen

Se også

• Offentlighet

Bibliografi (utvalg)

• Publikasjoner av Jürgen Habermas i BIBSYS
• Das Absolute und die Geschichte. Von der Zwiespältigkeit in Schellings Denken (doktorgradavhandling), Bonn 1954.
• Student und Politik. Eine soziologische Untersuchung zum politischen Bewußtsein Frankfurter Studenten (med L. v. Friedburg, Ch. Oehler og F. Weltz), Neuwied 1961.
• Borgerlig offentlighet: dens framvekst og forfall henimot en teori om det borgelige samfunn oversatt til norsk af Elling Schwabe-Hansen, Helge Høibraaten og Jon Øien, innledning ved Helge Høibraaten 1971 ISBN 87-557-0237-6 Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft (habil.), Neuwied 1962
• Erkenntnis und Interesse, Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-06731-1
• Vitenskap som ideologi oversatt av Thomas Krogh og Helge Vold, 1969 ISBN 82-05-06026-6 Technik und Wissenschaft als 'Ideologie', Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-10287-7
• Protestbewegung und Hochschulreform, Frankfurt a.M. 1969.
• Zur Logik der Sozialwissenschaften, Tübingen 1970 (erw. 1982). ISBN 3-518-28117-8
• Theorie der Gesellschaft oder Sozialtechnologie. Was leistet die Systemforschung? (med Niklas Luhmann), Frankfurt a.M. 1971.
• Legitimationsprobleme im Spätkapitalismus, Frankfurt a.M. 1973. ISBN 3-518-10623-6
• Zur Rekonstruktion des Historischen Materialismus, Frankfurt a.M. 1976. ISBN 3-518-27754-5
• Kommunikasjon, handling, moral og rett 190-siders utdrag av tysk original Theorie des kommunikativen Handelns oversatt av Jon-Alfred Smith og Jon-Hjalmar Smith ISBN 82-518-3697-2 (Bd.1: Handlungsrationalität und gesellschaftliche Rationalisierung, Bd. 2: Zur Kritik der funktionalistischen Vernunft), Frankfurt a.M. 1981. ISBN 3-518-28775-3
• Moralbewußtsein und kommunikatives Handeln, Frankfurt a.M. 1983. ISBN 3-518-28022-8
• Die neue Unübersichtlichkeit. Kleine Politische Schriften V, Frankfurt a.M. 1985. ISBN 3-518-11321-6
• Faktizität und Geltung. Beiträge zur Diskurstheorie des Rechts und des demokratischen Rechtsstaates, Frankfurt a.M. 1992. ISBN 3-518-28961-6
• Die Einbeziehung des Anderen. Studien zur politischen Theorie, Frankfurt a.M. 1996. ISBN 3-518-29044-4
• Vom sinnlichen Eindruck zum symbolischen Ausdruck. Philosophische Essays, Frankfurt a.M. 1997. ISBN 3-518-22233-3
• Den menneskelige naturs fremtid: bidrag til den etiske debatten om genteknologi oversatt av Lars Holm-Hansen og Øystein Skar; innledning ved Arne Johan Vetlesen 2003 ISBN 978-82-04-08624-2 Die Zukunft der menschlichen Natur: auf dem Weg zu einer liberalen Eugenik 2001
• Sekulariseringens dialektikk: om fornuft og religion av Jürgen Habermas og Joseph Ratzinger, redaksjon og forord av Florian Schuller, oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen og Anne Krohn ISBN 978-82-7024-209-2 Dialektik der Säkularisierung

Eksterne lenker

• Biografi, Deutsches Historisches Museum
• Habermas: Werk und Wirkung (pdf)

• Lenkesamling
• Habermas bibliografi & nyheter
• «Internett og den nye offentligheten» Morgenbladet
• Jonas Jakobsen: Habermas, Honneth og profetens turban