Terezín

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Terezín

Flagg

Våpen

Land Tsjekkia Tsjekkia
Region Ústí nad Labem
Areal 13,52 km²
Befolkning 2 989 (2012[1])
Bef.tetthet 221,08 innb./km²

Plantegning over festningen fra 1869.

Terezín (tysk: Theresienstadt) er en tidligere militær festning og garnisonsby i regionen Ústí nad Labemi Tsjekkia. Byen er best kjent for sin fortid som Theresienstadt konsentrasjonsleir under andre verdenskrig.

Festningen ble bygget av Habsburgmonarkiet sent på 1700-tallet og oppkalt etter keiserinnen Maria Teresia. Festningen ligger ikke langt fra grensen mot Tyskland og der Ohře flyter sammen med Elben i krigstid kunne disse elvene brukes for å sette omegnen under vann. Festningen huset 5655 soldater i fredstid og rundt 11 000 soldater i krigstid. Festningen ble aldri beleiret, selvom det var treffninger under Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866. Under første verdenskrig ble festningen benyttet som fengsel for politiske fanger blant annet Gavrilo Princip, som drepte erkehertug Franz Ferdinand i 1914, døde her i 1918 av tuberkulose.

Theresienstadt konsentrasjonsleir[rediger | rediger kilde]

Arbeit macht frei skilt over inngangen til konsentrasjonsleiren.

Utdypende artikkel: Theresienstadt konsentrasjonsleir

Under andre verdenskrig var Theresienstadt brukt av tyske myndigheter som ghetto/konsentrasjonsleir for jøder fra Tsjekkoslovakia, Tyskland, Østerrike, Nederland og Danmark. Mer enn 140 000 jøder ble sendt til Theresienstadt og rundt 33 000 døde i ghettoen, rundt 90 000 ble transportert videre til tilintetgjørelsesleirer som Auschwitz. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]