Roman Herzog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roman Herzog
Roman Herzog
Født 5. april 1934 (80 år)
Landshut
Ektefelle Christiane Herzog
Yrke jurist
Parti CDU
Tysklands president
19941999
Forgjenger Richard von Weizsäcker
Etterfølger Johannes Rau

Prof. dr. jur. Roman Herzog (født 5. april 1934 i Landshut) er en tysk konservativ politiker (CDU). Han var president for den tyske forfatningsdomstolen fra 1987 til 1994, og var tysk president fra 1994 til 1999.

Etter Abitur studerte han fra 1953 jus i München, hvor han i 1957 tok den første og i 1961 den andre juridiske statseksamen. I 1958 ble han dr. jur. Frem til 1964 var han vitenskapelig assistent i München, og gjorde ferdig sitt habilisasjonsskrift. Deretter underviste han ved universitetet i München som privatdosent, før han fikk en lærestol i statsrett og politikk ved Freie Universität Berlin. Her var han fra 1967 til 1968 dekanus og deretter frem til 1969 prodekanus ved det juridiske fakultet. Det året fikk han en lærestol ved høyskolen for forvaltningsvitenskap i Speyer, hvor han var rektor mellom 1971 og 1972. Han ble medlem av CDU i 1970. I 1973 ble han statssekretær i delstatsregjeringen (ledet av Helmut Kohl) i Rheinland-Pfalz, og var mellom 1978 og 1980 kulturminister i delstaten Baden-Württemberg. Deretter ble han innenriksminister i delstaten, hvor han også var innvalgt i landdagen, mellom 1980 og 1983. Fra 1981 til 1994 var han medutgiver av ukeavisen Christ und Welt – Rheinischer Merkur. I 1983 ble Herzog utnevnt til dommer ved forfatningsdomstolen. 23. mai 1994 ble han valgt til tysk president.

Han ledet det første europeiske konventet mellom desember 1999 og oktober 2000.

Han var i sitt første ekteskap siden 1958 gift med Christiane Krauss, og fikk to sønner. Hans første kone døde i 2000. I sitt annet ekteskap er han gift med baronesse Alexandra von Berlichingen, født von Vultejus.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

1996 ble han æresdoktor ved universitetet i Oxford, og året etter mottok han Karlsprisen. Han er æresborger av Berlin. Herzog ble i 1998 tildelt storkors av St. Olavs orden.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Grundrechtsbeschränkung nach dem Grundgesetz und Europäische Menschenrechtskonvention, diss., 1958
  • Die Wesensmerkmale der Staatsorganisation in rechtlicher und entwicklungsgeschichtlicher Sicht, habil., 1964
  • Kommentar zum Grundgesetz "Maunz-Dürig-Herzog" (Mitherausgeber), 1964
  • Evangelisches Staatslexikon (medutgiver), 1966
  • Allgemeine Staatslehre, 1971
  • Staaten der Frühzeit. Ursprünge und Herrschaftsformen, 1988
  • Staat und Recht im Wandel, 1994

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]