Hungersnød

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hungersnød betegner et fenomen, hvor en stor andel av befolkning i et område er underernært og sultedød forekommer i stigende grad. Hungersnød har tidligere vært et allment fenomen, men på tross av de moderne teknologiske og økonomiske ressurser forekommer hungersnød stadig i mange deler av verden, først og fremst i den tredje verden.

Hungersnød kan deles inn i naturlig hungersnød og menneskeskapt hungersnød. Naturlig hungersnød henger sammen med dårlige avlinger, insektsplager, naturkatastrofer og lignende, mens den menneskeskapte hungersnød kan være et resultat av krig eller folkemord. I praksis kan det være vanskelig å skille mellom naturlig og menneskeskapt hungersnød, da økologiske katastrofer kan være et resultat av menneskelige handlinger.

Mange områder som tidligere var plaget av hungersnød har blitt beskyttet mot dette ved hjelp av teknologisk og ikke minst sosial utvikling. Det første land i Europa som utryddet hungersnød var Nederland og som ikke har hatt hungersnød i fredstid siden begynnelsen av 1600-tallet etter den store økonomiske framgangen i landet.

Armatya Sen, vinner av minneprisen i økonomi, har konstaterte at intet fungerende demokrati noensinne har lidd av hungersnød.

Verdens matvaresituasjon[rediger | rediger kilde]

Et offer for hungersnøden i Leningrad da byen var beleiret i 1941.[1]

Hungersnød rammer i dag land omkring Sahara i Afrika hardest, men ved utarming av jordbruket, sløsing med grunnvann, kriger, konflikter og økonomiske kriser, er hungersnød fortsatt et verdensproblem med millioner av ofre.[2] Hungersnøden forårsaker utbredt feilernæring og fattigdom; Hungersnøden i Etiopia 1984–1985 hadde en skremmende dødsstatistikk, selv om asiatiske hungersnøder på 1900-tallet også har gitt stygge dødsstatistikker. Moderne afrikanske hungersnøder er karakterisert ved sykdom og feilernæring med høy barnedødelighet. Nødhjelp som vaksinering, forbedret medisinsk infrastruktur, generelle matrasjoner og ekstra mat til syke barn, har hjulpet på de akutte problemene under hungersnød, mens de økonomiske konsekvensene ikke er overvunnet. Humanitære kriser skyldes også borgerkriger, flyktningestrømmer og episoder med ekstrem vold og statssammenbrudd, og forårsaket hungersforhold blant de rammede befolkningsgruppene.

Tross gjentatte uttalelser fra verdens ledere for å bekjempe hunger, forblir hungersnød en kronisk trussel i store deler av Afrika og Asia. I juli 2005 Famine Early Warning Systems Network betegnet Niger med krisestatus, i tillegg til Tsjad, Etiopia, Sør-Sudan, Somalia og Zimbabwe. I januar 2006 advarte FNs Food and Agriculture Organization om at 11 millioner mennesker i Somalia, Kenya, Djibouti og Etiopia var i fare for sult på grunn av en kombinasjon av intens tørke og militære konflikter. [1] I 2006 er de mest alvorlige humanitære krisene i Afrika i Sudan's region Darfur.

Noen tror at Green Revolution representerte et svar på problemene på 1970- og 1980-tallet. Den grønne revolusjonene begynte på 1900-tallet med hybrider fra høy-produktivt åkerland. Mellom 1950 og 1984, ble det globale jordbruket revolusjonert, verdens kornproduksjon økte med 250 %.[3][4] Noen kritiserer prosessen og hevdet at disse nye produktive åkrene krever mer kjemisk gjødsel og pesticider, som kan skade miljøet. Men det representerte også en mulighet for utviklingsnasjoner som led av hungersnød. Disse produktive åkrene gjør det teknisk mulig å produsere mer mat for verdenssamfunnet. Tanken er at metodikken kan utvikles til å gi bedre mattilgang og dermed også føre til en velernært og utviklet befolkning. Noen sier at problemene med hungersnød og underernæring er resultat av etiske dilemmaer ved bruk av de teknologier vi har, i tillegg til kulturelle- og klasseforskjeller. Videre er det indikasjoner på at regional matproduksjon har tapt i flere områder, på grunn av visse strategier i forbindelse med intensivt landbruk som grunnvann, overvanning og overforbruk av pesticider og andre landbrukskjemikalier.

Frances Moore Lappé, senere med-grunnlegger av Institute for Food and Development policy (Food First) hevdet i Diet for a Small Planet (1971) at vegetarianerdietter kan gi mat for større befolkninger, med de samme ressurser, sammenlignet med et kosthold basert på både vegetabilske og animalske kilder.

I undersøkelser av hvordan hungersnød kan unngås har politiske økonomer observert at moderne hungersnød noen ganger er resultat av mislykket økonomisk politikk, direkte politisk ønske om å utarme eller marginalisere visse deler av befolkningen, eller krigshandlinger. Amartya Sen mener at de liberale institusjoner som finnes i India, med frie valg og en fri presse, har spilt en viktig rolle i å forhindre hungersnød i landet siden uavhengigheten. Alex de Waal har utviklet denne teorien til å fokusere på den politiske kontrakten mellom styrende og styrte, politikere og folket, som forhindrer hungersnød. Slike politiske kontrakter er sjeldne i Afrika og det er fare for at internasjonale hjelpeorganisasjoner vil underminere slike kontrakter ved å fjerne ansvaret for å forhindre hungersnød fra nasjonale regjeringer.

Kjente hungersnødtilfeller[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]