Claude Lanzmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Claude Lanzmann (til høyre) i januar 2008

Claude Lanzmann (født 1925 i Paris) er en fransk filmskaper og produsent. Han er også utgiver av Le Temps Modernes. Hans yngre bror, Jacques Lanzmann, er kjent som tekstforfatter til Jacques Dutroncs viser og hans søster er skuespillerinnen Evelyne Rey. Claude Lanzmann var gift med den tyske forfatterinnen Angelika Schrobsdorff. Claude Lanzmann ble i 2001 Professor for Dokumentarfilm ved European Graduate School i Saas-Fee i Sveits, der han arrangerer workshops hver sommer.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Claude Lanzmann er sønn av en dekoratør og en antikvitetsamler. Han er barnebarn av jødiske immigranter fra Øst-Europa. Som elev ved Lycée Condorcet ble han klar over hvordan antisemittismen stadig bredte om seg. I 1940 ble hans far aktiv i motstanden mot den tyske okkupasjonen. Han tok med seg Claude, Jacques og Evelyn til Auvergne for å få dem i sikkerhet. Claude Lanzmann organiserte senere som 18 år gammel skoleelev motstandskampen ved Lycée Blaise Pascal in Clermont-Ferrand (1943) og tok del i flere partisankamper og angrep på tyske tropper.

Etter krigen studerte han fra 1947 filosofi ved Tübingen Universitet og arbeidet 1948/1949 som Lektor ved det Frie Universitet i Berlin. Lanzmann tilhørte kretsen rundt Jean-Paul Satre og Simone de Beauvoir. Til de Beauvoir hadde han fra 1952 til 1958 et kjærlighetsforhold og opprettholdt til hennes død et sterkt vennskap til henne.[1] Fra 1952 arbeidet han i Satres og de Beauvoirs Le Temps Modernes og ble sendere medutgiver av denne. I mai 1958 drog han til Korea. På slutten av Algerie-konflikten engasjerte han i den antikolonalistiske sak og tilhørte dem som skrev under på 121-Manifestet (6. sepetember 1960). I manifestet erklæres "retten til å være ulydig i Algerie-krigen". For dette ble han og andre underskrivere arrestert og forhørt.

Til 1970 viet Lanzmann seg hovedsakelig til journalistikken og driften av Le Temps modernes, men etterhvert ble han stadig mer engasjert som filmskaper. I sin første film Pourquoi Israel?´ (1973) beskjeftiget han seg med sin egen jødiske identitet. Et år senere startet han det lange arbeidet med dokumentarfilmen Shoah, som først var ferdig i 1985.


Shoah[rediger | rediger kilde]

Shoah, som er en ni og en halv timer lang dokumentarfilm om Holocaust, sees ofte på som den viktigste filmen om emnet. Det er verdt å merke seg at Lanzmann ikke brukte noe arkivmateriale i sin film Shoah. Filmen er kun intervjuer med jødiske, polske og tyske personer. Filmen ble transkribert og og teksten gitt ut på engelsk med introduksjon av Lanzmann og Simone de Beauvoir; noe som gav mange synsvinkler på de filosofiske og lingvistiske interessene hos produsentene av filmen. Det var også gjennom Shoah at et bredere publikum først ble introdusert til arbeidene til den amerikanske Holocaust-historikeren Raul Hilberg. Lanzman har kommet med svært sterk kritikk av forsøk på å "forstå" Hitler og har kalt dette «obskønt». Han har også kritisert Holocaust-overlevere for dette.[2]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Lanzmann, Claude (1985), Shoah: An Oral History of the Holocaust;The Complete Text of the Film, New York: Random House

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vgl. Deirdre Bair: Simone de Beauvoir (Biografie)
  2. ^ Rosenbaum, Ron (1999). «Claude Lanzmann and the War Against the Question Why». Explaining Hitler: The Search for the Origins of His Evil. HarperCollins. ISBN 0-679-43151-9. 
  3. ^ Video: Claude Lanzmann at the European Graduate School 2004