Hviterussland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Рэспу́бліка Белару́сь Respublika Belarus
Republikken Hviterussland (bm.) / Republikken Kviterussland (bm. og nn.)
Riksvåpen Flagg
Innbyggernavn		Hviterusser, hviterussisk
Hovedstad		Minsk
Tidssone		UTC+2
Areal  – Totalt:		Rangert som nr. 85 207 600[a] km²
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 87 9 648 533[b]
Bef.tetthet		46,48 innb./km²
Styreform		Republikk
President		Aleksandr Lukasjenko
Statsminister		Sergej Sidorskij
Offisielle språk		Hviterussisk og russisk
Uavhengighet fra		Sovjetunionen Erklært: 27. juli 1990 Anerkjent: 25. august 1991
Valuta		Hviterussisk rubel (BYR)
Nasjonalsang		My Belarusy
Toppnivådomene		.by
Kart over Republikken Hviterussland (bm.) / Republikken Kviterussland (bm. og nn.) Fil:Belarus topographic map.jpg
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Republikken Hviterussland eller Republikken Kviterussland er et land i Øst-Europa som grenser til Latvia i nord, Litauen i nordvest, Russland i øst, Polen i vest og Ukraina i sør. Hviterussland grenser ikke til noe hav, men har likevel en havneby og endel kanaltrafikk.

Innhold 1 Geografi 2 Historie 3 Demografi 4 Administrativ inndeling 5 Økonomi 6 Kultur 7 Politikk 7.1 Politisk system 7.2 Menneskerettigheter 7.3 Demokrati 8 Sport 9 Noen fakta 10 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Hviterussland er hovedsakelig et flatt land uten naturlige grenser som dekker et areal på 207 600 kvadratkilometer. Nabolandene er Russland i øst og nordøst, Latvia i nord, Litauen i nordvest, Polen i vest og Ukraina i sør. Landskapet preges av rundt 3 000 elver og 4 000 innsjøer.

Hviterussland har et typisk innlandsklima, med fuktige, kalde vintre og varme, fuktige somre.

[rediger] Historie

Den første statsdannelsen i dagens Hviterussland kom på slutten av 800-tallet. Fyrstedømmet Polatsk dominerte området fram til 1300-tallet, da Storhertugdømmet Litauen overtok landområdet. Hviterussland skulle være en del av Polen-Litauen frem til Polens delinger på slutten av 1700-tallet, da landet ble en del av det russiske imperiet.

Etter første verdenskrig ble Hviterussland erklært som en sosialistrepublikk, og ble en del av den nyopprettede Sovjetunionen. Med unntak av noen år under tysk okkupasjon under andre verdenskrig forble Hviterussland en del av Sovjetunionen frem til unionens oppløsning i 1991. I 1994 ble Aleksandr Lukasjenko president, og han har beholdt makten siden.

[rediger] Demografi

Folketallet er ca. 10 mill, fordelt på 79 % hviterussere, 12 % russere, 4 % polakker, 2 % ukrainere og 1 % jøder. Rundt 80% av befolkningen er ortodokse kristne.

[rediger] Administrativ inndeling

Hviterussland er inndelt i seks voblaster:

• Brest voblast
• Homjel voblast
• Hrodna voblast
• Mahiljou voblast
• Minsk voblast
• Vitsebsk voblast

[rediger] Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	36,9 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	9,24 %		2005, UNDP Database
Industriprod
Konsumpriser	18,0 %		2004 UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 2005	0,21 mrd $		2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006	-1,77 mrd $		2006, WTO trade Profiles
Betalingsbalanse 2005	0,43 mrd $		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006	-1,52 mrd $		2006, WTO trade Profiles
Utviklingshjelp	0,04 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	3.031 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Kultur

Folkedrakten har sitt opphav i Kievriket, og er vel tilpasset Hviterusslands harske klimatiske forhold. Kostymene er laget av enten lin eller ull og dekorert med utsmykkede mønster, som med tiden er blitt påvirket av nabolandenes kultur. Hver region har sitt spesielle mønster, og et av mønstrene finnes på det hviterussiske flagget.

Det hviterussiske kostholdet består hovedsakelig av grønnsaker, kjøtt og brød. Matslagene inkluderer svin, kål, poteter og brød. Drikker som f.eks. russisk vodka eller kvass er populære. Kvass er en type alkoholfri drikk laget av maltet brunt brød eller rugmel. Kvass kan også kombineres med skivede grønnsaker for å lage en suppe kalt okroshka.

[rediger] Politikk

[rediger] Politisk system

Hviterussland er en republikk styrt av en president og har en nasjonalforsamling med to kamre. Nasjonalforsamlingen blir valgt hvert fjerde år. Til det øvre kammeret velger de regionale myndighetene 56 representanter, mens presidenten utnevner de siste åtte. I det lavere kammeret blir alle de 110 representantene valgt av stemmeberettigede velgere. Alle over 18 år er stemmeberettiget. Ifølge Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har ikke de siste valgene som har blitt avholdt i Hviterussland tilfredsstilt internasjonal standard, og landet blir i Vesten ofte karakterisert som Europas siste diktatur.

[rediger] Menneskerettigheter

Vestlige menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International har uttrykt sin bekymring for en rekke menneskerettighetsbrudd i landet. Dette gjelder blant annet såkalte «forsvinninger» hvor sentrale samfunnsaktører som utfordret president Lukasjenko har blitt tatt av dage. Andre journalister og menneskerettighetsforkjempere har blitt satt under kraftig press og også fengslet. Tortur og politivold forekommer også. Hviterussland er også det siste landet i Europa som praktiserer dødsstraff.

[rediger] Demokrati

Europarådet har også pekt på at Hviterussland per i dag har alvorlige mangler innen demokrati og at landet ikke når opp til de standardene Europarådet har satt. Rådet fremholder videre at valgprosessen er inadekvat. Det har også blitt stilt spørsmål ved rettssystemets uavhengighet.

Ved det siste valget i 2006 ble det fra OSSE rapportert om omfattende valgfusk. Den sittende presidenten ble utropt til valgvinner, og dette førte til opprør og kaos i gatene i hovedstaden Minsk.

[rediger] Sport

Et landslag finnes, for muay-thai.

Det er mulig å drive de fleste idrettene i Hviterussland, både sommer -og vinteridretter.

De beste idrettsutdøverne fra Hviterussland drev under Sovjetunionen. I dag er ikke nivået i nærheten.

[rediger] Noen fakta

• Gjennomsnittlig levealder: 69,08 år
• BNP pr. innbygger: 7800 dollar
• BNP-vekst: 8,3 %
• Industri: traktorer, radioer, fjernsynsapparater, motorsykler, kjemisk fiber, maskiner og verktøy og tekstiler.
• Jordbruksprodukter: poteter, korn, kjøtt, melk og grønnsaker.
• Arbeiderstyrke: jordbruk: 14%, industri: 34,7% og tjenesteytende sektor

[rediger] Eksterne lenker