ASEA
| ASEA AB | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Aktiebolag | ||
| Bransje | Elektroteknikk | ||
| Etablert | 1883 | ||
| Opphørt | 1988 | ||
| Etterfølger(e) | ABB | ||
| Eier(e) | Investor AB | ||
| Hovedkontor | Västerås (Sverige) | ||
| Land | Sverige | ||
ASEA AB, eller Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolag frem til 1977, var et svensk konsern innen elektroteknikk med hovedkontor i Västerås. Foretaket var virksomt i årene 1883–1987 og hadde sitt fokus på systemer og produkter for generering, overføring og bruk av elektrisitet. I 1971 kjøpte selskapet opp Hägglund & Söner.
I 1988 fusjonerte hoveddelen av Aseas virksomhet med sveitsiske Brown, Boveri & Cie. (grunnlagt 1891) og overførtes til det nye selskapet Asea Brown Boveri Ltd. (ABB), med hovedsete i Zürich. I 1999 ble navnet endret til ABB Ltd.
Asea har hatt en avgjørende rolle for hvordan svensk elektroteknisk industri har utviklet seg, samt for den struktur den har fått. Tidlig fikk man mulighet å utvikle en høy kompetanse innen sterkstrømsoverføring over lange strekninger, takket være Sveriges geografiske forhold. Innen dette området ble man senere verdensledende, blant annet gjennom utvikling av Uno Lamms teknikk for overføring av høyspent likestrøm. Asea kom også til å få en sterk stilling innen området el-lokomotiv, sporvogner og tog.
På 1950-tallet etablerte Asea seg innen kjerneenergi. Senere kom elgenerering i andre former, for eksempel i kullkraftverk, til å bli viktige områder for Asea.[1]
I 1987, Aseas siste virksomhetsår som selvstendig selskap, omsatte det for 52 milliarder svenske kroner (hvorav 36,5 mrd. utenfor Sverige) og hadde cirka 73 000 ansatte (hvorav 37 000 utenfor Sverige).
Historie[rediger | rediger kilde]
Grossereren Ludvig Fredholm (1830–1891) dro i 1880 til England og Tyskland for å studere de nye systemene for elektrisk belysning som var utviklet. Han ble raskt overbevist om at fremtiden lå med den nye høyspentteknologien.
Elektriska Aktiebolaget i Stockholm 1883–1890[rediger | rediger kilde]
Selskapets hovedkontor lå i Stockholm, mens verkstedlokaler for generator produksjon ble leid av Arboga Mekaniska Verkstad. Den første større ordren ble gjort i 1888–1889 og gjaldt bybelysning i Västerås.
Sivilingeniør Göran Wenström (1857–1927) og broren oppfinneren Jonas Wenström (1855–1893) forkastet den engelske generatoren de hadde begynt å jobbe med til fordel for Jonas Wenströms egen løsning fra1882, denne konstruksjonen patenterte de.
Göran Wenström og den kapitalsterke gruveingeniøren fra Norberg, Gustaf Abraham Granström (1851–1941), ønsket ikke kun å satse på belysning men også andre områder som blant annet elektriske kraftverk for industri og transport. Da Fredholm motsatte seg dette dannet de Wenströms & Granströms Elektriska Kraftbolag i 1889. De to selskapene skulle imidlertid ikke konkurrere med hverandre.
Skillet mellom de to selskapene, «lysbolaget» og «kraftbolaget», ble kortvarig for i 1891 slo de seg sammen til Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget.[1]
Asea 1890–1910[rediger | rediger kilde]
Selskapets virksomhet var nå lokalisert i Västerås, etter å ha fått hjelp fra aksjonærer Oscar Fredrik Wijkman (1841–1909), en gründer og kommunepolitiker fra Västerås med stor interesse for ny teknologi. Årsmøtet ble holdt 15. desember 1890, da Allmänna Svenska Elektriska AB hadde en aksjekapital på en halv million kroner.
Jonas Wenström ble sjefingeniør i det nye selskapet, Ludvig Fredholm og Göran Wenström ble administrerende direktører. Fredholm døde imidlertid allerede 17. desember 1891, før virksomheten var flyttet til Västerås. Et par år senere, nærmere bestemt 21. desember 1893, døde også Jonas Wenström bare 38 år gammel, han hadde lenge lidd av dårlig helse.
I 1893 kom Allmänna Svenska Elektriska AB sin første store ordre, den 13 kilometer lange trefase kraftoverføringen Hellsjön – Grängesberg.
Vannkraftverket i Hellsjön med sine fire trefase-generatorer på til sammen 344 kVA kom til å bety et gjennombrudd for trefase-teknologien i Sverige.
Det ble etablert filialer og byråer på en rekke større steder i Sverige, i de skandinaviske hovedstedene og i St. Petersburg og London. I forbindelse med økonomiske problemer de siste årene av 1890-årene ble Stockholms Enskilda Bank partner.
En ny ledelse med Sigfrid Edström (1870–1964) som administrerende direktør ble utnevnt i 1903. Han hadde arbeidet i utlandet i blant annet Westinghouse og General Electric, og hadde dermed god erfaring fra andre elektroingeniørbedrifter.
Han intensivere produksjon av elektriske trikker fra 1903, og samarbeidet med tyske AEG og Union.[1]
Asea 1910–1923[rediger | rediger kilde]
I årene 1890–1910 hadde Asea hovedsakelig vært en industribedrift som produserte tunge produkter. I 1911 ble det satt i gang et initiativ for å erobre markedet for lette standardprodukter; små motorer, apparater, installasjonsutstyr, elektriske husholdningsartikler, osv. Verkstedene i Västerås på den tiden hadde lenge vært utilstrekkelige, til tross for at de var blitt utvidet flere ganger. I 1911–15 ble derfor det 200 meter lange og fire etasjer høye Mimerverkstedet bygget. Dette lønnet seg da fordi tyske bedrifter under første verdenskrig hadde vanskeligheter med å eksportere til Sverige, og Asea kunne dermed overta markedsandelene deres.
Russland, Norge og Finland kom til å dominere eksportmarkedet for Asea på 1910-tallet. I 1916 begynte de også å bygge sin egen fabrikk i byen Jaroslavl nord for Moskva. Byggingen ble imidlertid avbrutt av den russiske revolusjonen i 1917, men ble gjenopptatt i 1927, da en 35-års konsesjon ble gitt, samme år. Imidlertid, i motsetning til nesten alle andre utenlandske selskaper, ble russiske Asea ikke ekspropriert av det nye regimet.
1916 ble det store fusjonsåret i Asias historie. De fleste av de kjøpte selskapene var imidlertid ikke konkurrenter, det var Svenska Turbinfabriks AB Ljungström (STAL) i Finspång, Surahammars Bruks AB i Surahammar, AB Liljeholmens Kabelfabrik i Liljeholmen og Nya Förenade Elektriska AB (NFEA) i Ludvika.
Etter krigen ble Asea, som det meste av svensk næringsliv, rammet av en dyp økonomisk krise. I løpet av 1921–22 ble det bokført tap på 24,3 millioner SEK.
I 1916–1919 ble det bygget et nytt hovedkontor i Västerås etter tegninger av Erik Hahr. Bygget, med sitt karakteristiske tårn, var lenge Sveriges største private kontorbygg.[1]
Asea 1923–1955[rediger | rediger kilde]
Etter krisen kom det noen store bestillinger som bidro til oppgangen. Disse var blant annet elektrifisering av Western Main Line, eksportordre på store generatorer og transformatorer. Asea foretok også en rekke oppkjøp av andre selskaper som også bidro til oppgangen.
I 1933 ble Aseas logo endret, den gamle fra en gang på slutten av 1800-tallet, besto av det indoeuropeiske symbolet på solen eller lykke-swastika, supplert med bokstavene A, S, E og A. Nazisme, som brukte et lignende symbol, hadde vokst seg sterk og i år tatt makten i Tyskland. Dette resulterte i at Aseas administrerende direktør Sigfrid Edström beordret at hakekorset skulle fjernes fra selskapets merkevare. Nazistene hadde gjort logoen ubrukelig.
I 1936 fortsatte selskapsoppkjøpene, da med Elektriska AB Helios og Graham Brothers.
Det var nå en endringen i verkstedindustrien fra klinkede og støpte konstruksjoner til sveising, noe som førte til at i 1938 gikk Asea inn i et nytt forretningsområde da AB Asea Svetsmaskiner ble dannet.
I 1942 leverte Asea verdens hittil største transformator til Stockholms kraftverk, på 120 MVA, 220 kV.
I de neste årene etter krigen ble Asea rammet av en akutt kapasitetskrise. Ved utgangen av 1946 var ordrereserven tre ganger større enn årets omsetning. De omfattet blant annet enorme leveranser til Sovjetunionen over en femårsperiode. Etter press fra den svenske regjeringen begynte Asea å gjøre store nye investeringer i form av produksjonskapasitet for å håndtere både russiske og svenske leveranser. Fabrikker ble etablert på en rekke nye lokasjoner, som Robertsfors 1948 (isolasjonsmateriale), Bollnäs 1950 (reléproduksjon) og Gamleby 1954 (apparatdetaljer). Det var også en tendensen til utflyttinger blant datterselskapene; HELIOS - (Alingsås, Mariestad og Borås), Asea Welding Machines (Sävsjö og Hovdala), STAL (Norrköping). En lignende utvikling kan også sees i datterselskaper i utlandet.
På dette tidspunktet var Asea-gruppen et meget omfattende selskap innen høystrømskraft, produksjon av generatorer, turbiner, transformatorer, kabler, heiser og transportutstyr, sveiseutstyr, vifter, elektriske lokomotiver, kraftoverføringssystemer, osv. osv.[1]
Asea 1955–1970[rediger | rediger kilde]
Årene etter andre verdenskrig og 1950-tallet var det mye ekspansjon for Asea på flere måter. 1953 skulle bli et stort år i selskapets historie. De hadde nå lykkes med å produsere verdens første syntetiske diamanter i en såkalt Quintus-presse designet av Anders Kämpe etter Baltzar von Platens ideer. Det var imidlertid ikke før på 1960-tallet at denne teknologien ble brukt til industrielle formål.[1]
I 1955 blev Uno Lamm leder for Aseas prosjekt for å utvikle Sveriges første kommersielle atomreaktorer.[2] ASEA bygge opp en verdensledende kompetanse innen kjernekraftteknologi. ASEA-Atom bygde ni av Sveriges tolv reaktorer.
Asea 1970–1988[rediger | rediger kilde]
ABB Robotics historie begynte på slutten av 1969 da ASEAs administrerende direktør Curt Nicolin, under en reise til USA, møtte Joe Engelberger, som var partner og leder av Unimate, den største og ledende produsenten av industriroboter på den tiden. Disse robotene var hydraulisk drevet og utstyrt med et enkelt kontrollsystem. Nicolin trodde på teknologien og anså den som interessant og bestemte seg derfor i 1971 for at ASEA skulle utvikle sin egen industrirobot.
Automasjonsekspert Björn Weichbrodt ble rekruttert fra USA og ble prosjektleder for robotprosjektet. I 1973 ble den første industriroboten IRB6 introdusert.
Asea fusjonerte med Brown Boveri til ABB i 1988 Asea Brown Boveri Ltd, som senere skiftet navn til ABB.[1]
Direktører[rediger | rediger kilde]
- 1883–1891 Ludvig Fredholm
- 1891–1903 Göran Wenström
- 1903–1933 Sigfrid Edström
- 1934–1942 Arthur Lindén
- 1942–1949 Thorsten Ericson
- 1949–1961 Åke Vrethem
- 1961–1976 Curt Nicolin
- 1976–1980 Torsten L. Lindström
- 1980–1987 Percy Barnevik
- 1988-1996 Kjell Högfelt
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Glete, Jan (1983). Asea under hundra år : 1883–1983. ISBN 91-7260-764-5.
- ^ «Företagsamheten - Svenska entreprenörer, företagare och uppfinnare – Läs om Uno Lamm - Företagsamheten». web.archive.org. 26. november 2009. Arkivert fra originalen 26. november 2009. Besøkt 23. februar 2022.