Bergen-Belsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Etter frigjøringen av Bergen-Belsen. 19. april 1945: En britisk bulldozer skyver lik ned i en massegrav.
Entrén til Bergen-Belsen 2004

Koordinater: 52°45′28″N 9°54′28″Ø Bergen-Belsen var en konsentrasjonsleir ca. 20 km nord-vest for Celle i Niedersachsen, Tyskland. Mellom 1943 og 1945 regner man med at over 50 000 sivile døde her. Det var i denne konsentrasjonsleiren at Anne Frank, hennes søster Margot Frank døde av tyfus på slutten av krigen etter at leiren var fylt opp av fanger overført fra østlige leire og hadde et mye høyere belegg enn det var kapasitet til. I leiren fantes det ikke gasskamre, folk døde av sult, sykdom og tortur. På stedet ligger det nå et minnemonument, en minnepark og et museum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bergen-Belsen ble opprettet i 1940 av Wehrmacht (den tyske hæren). Den ble opprinnelig anlagt som en fangeleir for 600 franske og belgiske soldater. Den ble i mai 1941 gitt betegnelsen Stalag 311 (XI C). Fra juli 1941 ble det også internert ca. 20 000 russiske krigsfanger. Russerne ble internert under åpen himmel. Innen våren 1942 var 14 000 fanger døde av kulde, sult og ulike sykdommer.

Først i slutten av 1941 ble det bygget brakker som fangene kunne bo i. Før dette bodde fangene i telt og leirhuler

I april 1943 ble en del av leiren overgitt til SS. Deres del av leiren ble brukt som et "Aufenthaltslager" – en oppholdsleir for jøder med utenlandsk statsborgerskap. Tanken bak var at disse kunne byttes mot tyskere som var internert i utlandet, eventuelt byttes mot utenlandsk valuta. Den tyske hæren brukte den delen av leiren som fortsatt var under deres kommando til lasarett for krigsfanger.

Konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen ble delt i fem adskilte underleire. I fangeleiren ble det fra februar 1944 holdt 500 jødiske fanger som skulle ferdigstille resten av leiren. Fangeleiren ble oppløst 23. desember 1944. Resten av fangene ble da deportert til Sachsenhausen.

I spesial- og nøytralleiren (Sonder- und Neutralenlager) ble det holdt 350 jøder med papirer fra ulike, hovedsakelig søramerikanske land, og andre nøytrale land. Her satt 4 100 (juli 1944) fanger som var tenkt til utveksling. I leiren for ungarer ble det holdt 1 684 ungarske jøder.

I mars 1944 ble Bergen-Belsen omgjort til en ordinært konsentrasjonsleir. Den ble da fylt med arbeidsudyktige jøder, tvangsarbeidere og senere også med innsatte fra andre leirer som ble tømt før de allierte kom. Den opprinnelige leirinndelingen ble derfor opphevet.

Leirkommandanter i Bergen-Belsen var SS-Hauptsturmführer Adolf Haas (1943/1944) og Josef Kramer (1944/1945).

Da de britiske troppene nærmet seg ble det i tidsrommet fra 6. til 11. april 1945 fylt tre tog med såkalte "utvekslingsjøder". Disse ble stuet sammen i 45 kuvogner for å bli transportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Den siste av de tre transportene ble, etter to ukers frem og tilbakekjøring i hele Tyskland, befridd av den fremrykkende røde arme i nærheten av Tröbitz i Brandenburg.

Frigjøring[rediger | rediger kilde]

Våren 1945 ble leiren Bergen-Belsen befridd av den britiske hæren.

Massegrav for 5 000 mennesker

Den 15. april 1945 klokken 15 ankom britenes 63. panservernregiment, under kommando av oberst Taylor, Bergen-Belsen. Forut for dette var det blitt inngått en lokal våpenhvile. Denne kom istand etter ordre fra Reichsführer-SS Himmler. En sone på 48 kvadratkilometer rundt konsentrasjonsleiren ble erklært nøytral. Som avtalt trakk SS ut 3/4 av sine soldater. 250 av vaktpersonalet ble trukket tilbake, mens 50 soldater fra forvaltningen og 30 sekretærer ble igjen. Blant dem som ble igjen var leirkommandanten SS-Hauptsturmführer Josef Kramer. Han hadde overtatt kommandoen i Bergen-Belsen i desember 1944. Før det var han stasjonert i Auschwitz. Tysk infanteri og et regiment fra Ungarn, utstyrt med hvite armbind, erstattet SS-vaktsoldatene. Iht. avtalen skulle disse soldatene etter overgivelsen trekkes fritt tilbake til de tyske linjene.

Hva som fikk Himmler til å overgi leiren uten kamp er uklart, men det er sannsynlig at den store epidemifaren spilte en sentral rolle. Blant de avkreftede fangene herjet flekktyfus og tuberkulose.

Ofrene[rediger | rediger kilde]

Ved siden av Anne Frank hørte forfatterne Jean Améry, Anita Lasker-Wallfisch og Josef Čapek, Leopold Szondi, Riksdagsrepresentanten Julias Adler og Israel Shahak til fangene. Faren til regissøren Roberto Benigni satt også en tid i Bergen-Belsen. Filmen La Vita è bella er blant annet basert på hans opplevelser.

Minnesmerke over søstrene Frank i Bergen-Belsen

På grunn av den store overbefolkningen av leiren døde mange fanger av epidemier, underernæring og utmattelse. Bare i tidsrommet januar til april 1945 døde rundt 35 000 fanger. Da britene befridde Bergen-Belsen den 15. april 1945 var det rundt 60 000 overlevende i leiren. Av disse døde rundt 13 000 i løpet av de påfølgende dagene og ukene.

I dag er det en minnepark på stedet der konsentrasjonsleiren lå.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]