Stepan Bandera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stepan Bandera

Stepan Andrijovytsj Bandera (ukrainsk Степан Андрійович Бандера) (født 1. januar 1909, død 15. oktober 1959) var en ukrainsk fascistisk politiker[1][2] som ledet en fløy av den nasjonalistiske Organisasjonen av ukrainske nasjonalister OUN.

I dagens Ukraina er vurderingen av Banderas virksomhet og personlighet svært omstridt. Mens mange innbyggere, først og fremst i den vestlige delen av landet, oppfatter ham som nasjonalhelt, blir han i Øst-Ukraina, Polen, Russland og Israel i alt overveiende grad betraktet som nazi-medløper og forbryter.

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Bandera ble født i Galicia, en region av det som i dag er det vestlige Ukraina og som den gangen var del av Østerrike-Ungarn.[3] Han ville egentlig studere ved Høyskolen for teknologi og økonomi i Poděbrady, som da lå i Tsjekkoslovakia, men polske myndigheter ville ikke utstede reisepapirer. Bandera utdannet seg da som agronom i Lwów (nå Lviv).

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under studier i Lwów, som da tilhørte Polen, ble Bandera med i politisk arbeid for et selvstendig Ukraina. I 1934 ble ledelsen av OUN arrestert for deltakelse i attentatet på Polens innenriksminister Bronislaw Pieracki. Bandera ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til livsvarig fengsel.[trenger referanse] Etter Nazi-Tysklands angrep på Polen 1. september 1939 og Sovjetunionens angrep på Polen 17. september 1941, mistet Polens myndigheter kontrollen og Bandera rømte fra fengselet. Han fortsatte da arbeidet for et selvstendig Ukraina i OUN.

Da det nasjonalsosialistiske Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, drev Bandera og OUN undergravingsaksjoner mot sovjetstyrkene for å støtte den tyske framrykkingen.[3] Han kom imidlertid i konflikt med den tyske okkupasjonsmakten etter at OUN erklærte en uavhengig ukrainsk stat 30. juni, og ble derfor arrestert 6. juli.[3] Fra arrestasjonen i 1941 satt Bandera i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen til september 1944. Hans motstandere har likevel forsøkt å tillegge Bandera ansvaret for de overgrep som ble begått i Ukraina mot sivile fra det sovjetiske sikkerhetspolitiet NKVD (senere KGB), de tyske SS-Einsatzgruppen og OUN selv mens Bandera satt i konsentrasjonsleir.[trenger referanse]

Etter at Den røde hær hadde kommet på offensiven mot Tyskland og tatt tilbake kontroll over det østlige Ukraina i 1944, forsøkte tyskerne å bruke OUN til å hindre Sovjetisk fremrykking. Han ble sluppet fri fra fangenskapet i september og satte etter dette opp et hovedkvarter i Berlin hvor han hadde overoppsyn med den tyske hærens (Fremde Heere Ost) trening av ukrainske opprørssoldater som skulle sendes for å kjempe geriljakrig bak de sovjetiske linjene.[3]

Senere liv og død[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble Banderas OUN-B tilknyttet den britiske etterretningstjenesten MI6,[trenger referanse] men kunne ikke reise hjem til den daværende Sovjetrepublikken Ukraina.

Bandera ble myrdet 15. oktober 1959 i München med cyanidgass, av en sovjetisk KGB-agent.[3] Bohdan Stashynski som senere tilsto dette og et lignende drap.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

President Viktor Jusjtsjenko tildelte Bandera tittelen Helt av Ukraina post mortem, rett før sin avgang i 2010.[3] Tildelingen ble annullert av president Viktor Janukovytsj ved presidentdekret etter at den ukrainske konstitusjonsdomstolen avviste en klage på grunn av statsborgerskapet.[trenger referanse] Tildelingen var omstridt og har blitt fordømt av blant andre Polen, Russland og Simon Wiesenthal-senteret.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Timothy Snyder (24. februar 2010). «A Fascist Hero in Democratic Kiev» (engelsk). The New York Review of Books. Besøkt 1. februar 2015. 
  2. ^ Grzegorz Rossolinski-Liebe (2014). Stepan Bandera: The Life and Afterlife of a Ukrainian Nationalist – Fascism, Genocide, and Cult (engelsk). Ibidem Verlag. s. 654. ISBN 978-3-8382-0686-8. 
  3. ^ a b c d e f «Ukrainians march to honor 105th birthday of Stepan Bandera (1909-1959)», Kyiv Post, 2. januar 2014 (engelsk).
  4. ^ «Wiesenthal slams Ukraine award to nationalist», Associated Press, 29. januar 2010, via boston.com (engelsk).
  5. ^ «Poland slams Yushchenko honour» (engelsk). Euronews.com. 6. februar 2010. Besøkt 1. februar 2015.