Sobibór

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mausoleum ved Minnesmerket i Sobibor

Sobibor var tysk tilintetgjørelsesleir (Vernichtungslager) i sørøst-Polen under andre verdenskrig. Den ble bygget som ledd i Aksjon Reinhardt. Det var hovedsakelig jøder som ble transportert dit og drept, men også endel sinti og andre. Minst 250 000 mennesker ble drept i leiren. I dag er det et minnested og museum på stedet.

Planlegging og bygging ved eutanasipersonale[rediger | rediger kilde]

Kommandant Franz Stangl, og sjefslederen for en rekke tilintetgjørelsesleirer, Christian Wirth, dro nytte av erfaringer fra Aktion T4 ved planlegging og bygging av Sobibor. Aktion T4 var det nasjonalsosialistiske eutanasiprogrammet, der tyske leger hadde medvirket i stor stil for å ta livet av mentalt tilbakestående og noen andre alvorlig svekkede medborgere. Bruken av gasskammere var en metode som hadde sin begynnelse i Aktion T4.

Franz Stangl klarte etter krigen å flykte til Sør-Amerika, men ble funnet og arrestert i Brasil i 1967. Han døde i tysk fengsel i 1971. Christian Wirth ble drept av motstandsfolk under krigen.

Leirens drift[rediger | rediger kilde]

Himmelstrasse, veien til gasskamrene

Fangene ble fraktet til leiren med tog i godsvogner. Når fangene ankom ble de fratatt sine eiendeler og avkledd. Under dekke av at de skulle dusje for å hindre spredning av sykdommer ble de ført til gasskammeret gjennom den såkalte Himmelstrasse og deretter drept med eksos. Når alle var drept ble likene fjernet av jødiske fanger.

Rundt årsskiftet 1942/1943 kom leiren opp i en «kapasitet» på ca. 1 300 henrettelser per dag.

Leiren ble ledet av ca. 30 SS-tilhørige, delt i to 15-mannsskift som drev avlivningene i toukersskift. Bevoktningen stod rundt 100 trawniki for; det var såkalte hjelpefrivillige med ukrainsk bakgrunn.

Fra transportene ble det utvalgt og tatt til side fra 600 til 1 000 personer av jødisk herkomst som SS satte til å utføre arbeidsoppgaver av forskjellige slag, inklusive arbeid knyttet til gasskamre og krematorium. De fangene som ble gitt lederoppgaver ble kalt kapos. De nyankommede som ikke ble plukket ut som arbeidsfanger, ble umiddelbart gasset.

Opprøret i 1943[rediger | rediger kilde]

Som leir er Sobibor kjent blant annet på grunn av en større fangeflukt som fant sted 14. oktober 1943. En større gruppe fanger klarte å drepe 11 offiserer og vakter. Mens de var i ferd med å stikke av ble de oppdaget. Av de 600 som prøvde å rømme leiren klarte omlag 300 å komme seg unna, resten ble skutt av vakter eller ble sprengt i stykker i minefeltet som omga leiren. Kun 50 av de 300 rømte fangene overlevde krigen.

Leiren ble avviklet bare noen dager etter den store flukten etter ordre fra SS-sjefen, Heinrich Himmler. For å skjule hva som hadde foregått ble leiren revet og området tilplantet med skog.