Rudolf Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rudolf Lange (født 18. april 1910 i Weißwasser, (Preußen), død 23. februar 1945 i Posen (selvmord)) var en tysk jurist og SS-offiser som under krigen ledet flere massehenrettelser og som også deltok på Wannsee-konferansen.

Bakgrunn, utdanning og yrke[rediger | rediger kilde]

Rufolf Lange var født i Weisswasser som sønn av en byggeinspektør ved jernbanen. Han studerte jus og oppnådde doktorgrad i 1936 ved universitetet i Jena. Han gikk inn i Gestapo i 1933. I 1937 ble han medlem av NSDAP og SS. I 1938 jobbet han for Gestapo i Wien, i 1939 var han leder av Gestapo i Weimar og Erfurt. I september 1940 var han stedfortreder for sjefen for Gestapo i Berlin. Fra desember 1941 var han kommandør for sikkerhetspolitiet og SD i Latvia. På denne tiden var han SS-Sturmbannführer. Han ble i 1942 SS-Obersturmbannführer. I 1945 ble han forfremmet til SS-Standartenführer. Fra januar 1945 var han sjef for sikkerhetspolitet og SD i Warthegau.

Deltagelse på Wannsee-konferansen[rediger | rediger kilde]

Lange hørte i mange år til «mellomsjiktet» av Gestapo-funksjonærer, som garanterte for at terrorapparatet fungerte. På samme måte som innsatsgruppene fra sikkerhetspolitiet og SD ble dannet under Heydrichs kommando for å myrde jødene i Sovjetunionen, gjorde også Lange sin jobb. Som leder for gruppestaben i Einsatzgruppe A, som rykket inn i Baltikum bak Wehrmacht, ledet han frivillig Einsatzkommando 2, som fra desember 1941 myrdet ca. 60 000 latviske og deporterte jøder i Latvia. Lange kommanderte personlig myrderier i utkanten av Riga. På Wannsee-konferansen var han den «erfarne praktikeren» i massehenrettelser.

Krigens slutt[rediger | rediger kilde]

Rudolf Lange begikk enten selvmord eller falt i kamp i februar 1945 i Posen. Han var en av de få SS-offiserene som hadde Krigsordenen av det Tyske Kors i gull.