Siegfried Wolfgang Fehmer
| Siegfried Wolfgang Fehmer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. januar 1911 |
||
| Død | 16. mars 1948 (37 år) |
||
| Troskap | |||
| Tjenestetid | 1934–1945 | ||
| Rang | SS-Oberführer | ||
| Enhet | |||
| Senere arbeid | Henrettet ved skyting for krigsforbrytelser | ||
Siegfried Wolfgang Fehmer (10. januar 1911 i München, henrettet 16. mars 1948 på Akershus festning i Oslo) var en tysk politimann. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han for Gestapo i Oslo.
Innhold |
Bakgrunn [rediger]
Fehmer vokste opp i Moskva med tysk baltiske foreldre fra Latvia. Faren var arkitekt og familien hadde russisk statsborgerskap. Fehmer opplevde den russiske revolusjonen på nært hold, men familien flyktet til Tyskland i 1918 og fikk tysk statsborgerskap.
Karriere før krigen [rediger]
Han ble medlem av NSDAP i januar 1930 mens han studerte juss ved Humboldt-Universität zu Berlin. Han måtte avbryte juss-studiene etter referendar-eksamen av økonomiske årsaker i 1934. Han ble da ansatt i Gestapo hvor han begynte i avdelingen som arbeidet med kommunist-saker først i Berlin, senere i Øst-Pommern 1936–1937, i Köslin 1937–1939 hvor han var sjef for kontraspionasjen.
Etter felttoget i Polen i 1939 fikk han som spesialoppgave av SS-Brigadeführer Walter Schellenberg å forhøre to britiske SIS-agenter, og dette skal ha gitt ham god innsikt i hvordan de allierte etterretningstjenestene arbeidet.
Andre verdenskrig [rediger]
Tjenesten i Norge [rediger]
Deretter tjenestegjorde han i Wiesbaden under Heinrich Fehlis fram til han 29. april 1940 ble sendt til Norge. Der arbeidet han for Gestapo fram til kapitulasjonen våren 1945. Fehmer hadde kontor i Victoria Terrasse. Han unnlot sjelden å benytte tortur for å tvinge ut informasjon av nordmenn arrestert for deltakelse i eller mistanke om motstandsaktivitet. Hans forhør av ofrene skiftet mellom tilsynelatende vennlighet og ren sadisme. Februar 1945 ble han forfremmet til leder for Gestapos Osloavdeling (Abteilung IV SiPo/Sicherheitsdienst) med politigraden Kriminalrat og SS-graden hauptsturmführer. Som sjef for avdeling IV var han ansvarlig for forhør av en rekke viktige motstandsmenn og -kvinner. Han ble senere dømt for 20 tilfeller av tortur. I enkelte tilfeller var han personlig med på torturen.
Rettsoppgjøret [rediger]
Da tyskerne kapitulerte 8. mai 1945, flyktet Fehmer fra Oslo og forsøkte å gjemme seg som menig blant de tyske krigsfangene, men ble avslørt i fangeleiren. Den 24. februar 1948 ble Fehmer av Høyesterett dømt til døden for krigsforbrytelser. I fangenskap skrev han i 1946 manuskriptet Meine Tätigkeit bei der geheimen Staatspolizei: Erlebnisse, Erfahrungen, Erkenntnisse. Han ble henrettet ved skyting på Akershus festning 16. mars 1948.
Ettermæle [rediger]
Litteratur [rediger]
- Steinar Brauteset: Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende. Cappelen 1986 ISBN 82-02-09261-2
- Martin Månsson: Bödeln i Oslo – Gestapochefen Siegfried Wolfgang Fehmers Memoarer, Bokförlaget Efron & Dotter AB 2009 ISBN 978-91-85653-24-9
- Pryser, Tore: Hitlers hemmelige agenter, Universitetsforlaget 2001 ISBN 82-1500075-4