Psykolog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nøytralitet: Denne sidens fremstilling er bestridt. Nøytral fremstilling impliserer ofte at det er nødvendig å få større avstand til innholdet. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
For utdypende artikkel om psykolog i Norge, se psykolog (Norge)

Psykolog er en betegnelse som internasjonalt kan brukes om en bred gruppe yrkesutøvere av faget psykologi, enten det forstås som en samfunnsvitenskap eller et anvendt yrke. Tradisjonelt er psykologi en samfunnsvitenskap og psykologifaget er et svært bredt samfunnsvitenskapelig forskningsområde ved universitetene med flytende grenser mot andre fag. I tillegg til psykologi som samfunnsvitenskapelig felt har det oppstått flere fagområder betegnet som anvendt psykologi, hvor psykologiske teorier bruker til å løse konkrete problemer i f.eks. helsesammenheng, arbeidsliv og organisasjoner, med psykoterapi (eller klinisk psykologi) og organisasjonspsykologi (også kalt arbeidspsykologi) som to godt etablerte og omfattende fagområder.

Psykolog er i endel land beskyttet tittel, mens den i andre ikke er beskyttet. Kravene til hvem som kan kalle seg psykologer varierer mellom ulike land, men vanlige krav der tittelen er beskyttet er en universitetsutdannelse i psykologi av et visst omfang.

Australia[rediger | rediger kilde]

I Australia er psykolog en beskyttet tittel som kan brukes av alle personer med utdannelse i psykologi av et visst omfang, både samfunnsvitere, psykoterapeuter, organisasjonspsykologer og andre grupper. Fra 1. juli 2010 må psykologer være registrert hos Australian Psychology Board. Minimumskravene til utdannelse er en fireårig bachelorgrad med tyngdepunkt i psykologi og enten en toårig mastergrad eller to års arbeidserfaring under veiledning av en godkjent psykolog.

Belgia[rediger | rediger kilde]

I Belgia ble betegnelsen psykolog lovbeskyttet i 1993. Den kan brukes av personer som er godkjent av myndighetene. Minstekravet er fem års universitetsstudier i psykologi (mastergrad eller tilsvarende). Tittelen psykoterapeut er ikke beskyttet.

Nederland[rediger | rediger kilde]

I Nederland er ikke betegnelsen psykolog beskyttet. Den nederlandske psykologforeningen har i stedet etablert tittelen psykolog NIP (som angir medlemskap i foreningen), som er beskyttet under varemerkebestemmelser. Denne tittelen kan brukes av personer med mastergrad i psykologi samt et års arbeidserfaring.

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Psykolog (Norge)

Det finnes flere ulike utdannelser i psykologi i Norge. Fra 1920 til 1948 var magistergraden den eneste utdannelsen i psykologi i Norge. Dette var en omfattende, forskningsorientert og samfunnsvitenskapelig utdannelse som eksisterte helt til 2000-tallet. Mellom 1928 og 1948 ble det utdannet til sammen 23 magistre i psykologi i Norge. I 1948 ble det etablert et embedsstudium i faget som ledet frem til graden cand.psychol.

Før 1972 var ikke psykolog beskyttet tittel i Norge, men ble normalt brukt om personer enten med utdannelse i psykologi (magistergrad, senere også cand. psychol.) eller beslektede fag (særlig pedagogikk), eller personer som uavhengig av utdannelse jobbet med psykologi (f.eks. Harriet Holter, som var utdannet sosialøkonom, men ble professor i psykologi).

Etter 1972 ble denne tittelen forbeholdt personer med autorisasjon som psykolog. Den normale veien for å oppnå slik autorisasjon er å gjennomføre det norske 6-årige profesjonsstudiet i psykologi som fører til graden cand.psychol. Det er også anledning til å søke autorisasjon som psykolog i Norge med andre utdannelser, men søkeren må da tilfredsstille kravene i den norske psykologutdanningen. Personer med bl.a. magistergrad eller hovedfag (cand.polit) i psykologi og magistergrad eller hovedfag i pedagogikk har fått autorisasjon som psykolog i Norge etter 1972. Sosialdepartementet kunne gi godkjennelse som psykolog dersom man dokumenterte relevant bakgrunn.

I Norge finnes det etter 2003 flere studieprogram i psykologi. Profesjonsstudiet i psykologi (som oppfyller utdannelseskravet til autorisasjon som psykolog), årsstudium i psykologi, bachelorgrad i psykologi, mastergrad i psykologi og ph.d.-grad i psykologi. Profesjonsstudiet i psykologi består av både teori og klinisk praksis.

Bachelor- og masterløpene består også av teori og praksis, men stort sett på et begrenset område av psykologien, som eksempelvis organisasjonspsykologi, helsepsykologi og kulturpsykologi. Universitetet i Bergen annonserte i 2013 to nye masterstudier[1], en med fokus på generell psykologi, og en annen med særfokus på nevropsykologi. Formålet med studiene er å utdanne rendyrkede forskere, med vekt på kjennskap til statistikk og vitenskapelig arbeid.

I mange land kreves det ofte PhD- eller doktorgrad for å kunne kalle seg psykolog (uavhengig om man skal arbeide klinisk eller ikke). I Norge har man mulighet, gjennom Norsk Psykologforening, å videreutdanne seg til psykologspesialist. De fleste spesialistprogrammene er klinisk rettet. Denne videreutdanningen tar minimalt fem år og består av praksis, kurs og veiledning, samt vitenskapelig arbeid. Psykologer som går videre med forskning kan avlegge ph.d. eller dr.philos. i psykologi (tidligere dr. psychol. eller dr. philos.). Flere steder i Norge samarbeider universiteter og helseforetak om såkalte dobbelkompetanseprosjekter for å øke både den kliniske og vitenskapelige kompetansen blant norske psykologer. Her får psykologer anledning til å gjennomføre både spesialistutdanning og doktorgrad i et spesialisert videreutdanningsløp.

Det foreligger en avtale mellom de nordiske landene om at en nordisk psykologutdanning skal kvalifisere til autorisasjon i samtlige nordiske land.[2]

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Selve betegnelsen psykolog er ikke beskyttet i Storbritannia, og kan dermed brukes om en bred gruppe av utøvere av psykologifaget. Derimot er en rekke andre titler beskyttet, herunder registered psychologist, practitioner psychologist, clinical psychologist, counselling psychologist, educational psychologist, forensic psychologist, health psychologist, occupational psychologist og sport and exercise psychologist. Health Professions Council har lovpålagt myndighet til å godkjenne praktiserende psykologer.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

I Tyskland er ikke selve betegnelsen psykolog beskyttet. Derimot er den akademiske graden/tittelen diplom-psykolog (Diplom-Psychologe) beskyttet. Graden kan oppnås etter fem års studier i psykologi. Det er planlagt at graden skal avskaffes og erstattes av en kortere grunnutdannelse. Graden diplom-psykolog kvalifiserer ikke for psykoterapeutisk arbeid. Først etter normalt tre til fem års erfaring etter endt utdannelse kvalifiserer man for dette.

USA og Canada[rediger | rediger kilde]

I USA og Canada brukes tittelen psykolog av mange ulike grupper, blant annet av kliniske psykologer (helsepersonell), psykologiske forskere og flere andre grupper. For personer utenfor akademia eller den offentlige tjenesten kan det være krav om en offentlig godkjennelse for å bruke tittelen psykolog. Forholdene varierer mellom de ulike delstatene. Generelt brukes tittelen psykolog av alle grupper med lengre utdannelse i psykologi, og i tillegg også av personer med annen utdannelsesbakgrunn (hovedsakelig pedagoger) som jobber med psykologiskrelatert arbeid.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]